mandag 30. september 2013

HØSTENS FARGER...

Fantastisk høstvær det har vert i dag! Det har det jo vert i helga også, men me har ikkje utnyttet den så veldig da. Hanne har vert ganske forkjølet... Ho var litt bedre i dag, men fikk bli hjemme fra barnehagen, i håp om litt raskere bedring. Det er slitsomt å gå i barnehage ;) Hvertfall mye slitsommere enn å være hjemme hos mamma ! 

Men med det nydelige været som var ute i dag, måtte me en liten tur ut selv om ikkje Hanne var heilt frisk. Det skal jo ikkje skade med frisk luft sier de... så satser på at det ikkje skadet med en time i friluft ;) Litt sandkasselek, kikke på de siste sauene som er ute, hundene som går tur, ekorn som samler mat, og samle litt blader og kongler i ei bøtte,,, det kan vel ikkje skade ;)

Nei det var herlig å komme ut i dag. Me gikk en tur ned i Kleppeloen, der har me ikkje vert på LENGE! Og der var det tydelig at det hadde vert høst ei stund. Føler ikkje eg har heilt fått med meg starten på høsten i år. Me har ikkje vert så mye på tur... Men i dag fikk me en fin tur, og kameraet ble med. Det passet jo fint, siden mandagstema hos Helene var .....

HØSTENS FARGER

Så her kommer et lite knippe av dagens høstbilder ;)












ØNSKER ALLE EN FORTSATT FIN HØST !


For flere flotte høstbilder ta en kikk inn til Inspiration by Helene

lørdag 28. september 2013

Meget er forskjellig, men inni er vi like... ;)

Det er lørdagskveld, og skal vi danse på tv. Eg er aleine hjemme ei lita stund, så eg nyter show, glamor og fine kjoler. Ikkje alle er like flinke, men det er jo like gøy å sjå på de som ikkje fikser det heilt ;) 
Hadde mannen vert hjemme, er det godt mulig me hadde hatt noe anna på skjermen. Me har en del like interesser, men selvfølgelig er det en del eg ser, som ikkje han synes er fult så spennende.
Heldigvis er me forskjellige på mange punkter, slik alle mennesker er. 

Eg har ofte følt og føler meg ennå annerledes fra andre.... Eg er høg, eg har rødt hår, eg har store føtter, eg er kristen, eg drikker svært sjelden alkohol, eg er et veldig følelsesmenneske, eg har en kronisk sykdom, eg har ikkje jobb, eg har ikkje eget hus, eg har en medisin boks i magen...

Alt dette er ting eg tenker gjør meg annerledes fra en god del mennesker. Men det er også mange mennesker eg har dette til felles med, en av tingene eller mange. Me er alle annerledes fra menneskene rundt oss, det finnes ikkje to like.

Og eg sier HELDIGVIS er me alle forskjellige. Hvordan hadde vel verden vert, om alle var like?? For en kjedelig verden, som aldri hadde gått fremmover. Noen i verden er litt mer annerledes enn andre, eller har noe ved seg som gjør de litt mer annerledes. Sykdommen min gjør meg nok annerledes fra de fleste mennesker rundt meg, det er ikkje mange som har akkurat den sykdommen. Det er mange som har noen slike ting som gjør dem mer annerledes fra andre. Uten at en tenker at personen er SÅ annerledes. Eller at den personen er til bry, eller burde ikkje vert her....


I det siste har det vert veldig fokus på en gruppe i samfunnet, som er mer annerledes enn andre... mennesker med downs syndrom. "Torsdagskveld fra Nydalen" brukte det som nedlatende uttrykk i en vits de skulle vise. Det har heldigvis blitt møtt av opprør både i media og på facebook o.l. Eg har venner og enda flere bekjente som har barn med downs syndrom eller andre diagnoser som gjør barna litt mer annerledes. Og eg har så uendelig respekt for både de og barna deres. De har noen fantastisk herlige barn og alle foreldrene gir utrykk for at barna beriker livene deres noe enormt ! Selv om det også selvfølgelig kan være slitsomme stunder.

Her på Klepp er det også mange som er litt mer annerledes enn andre, og me møter de ofte ute på tur ;) Mange av de, er de menneskene som sier hei og smiler finest. Ofte har de lyst til å komme bort til oss også, men de de går tur sammen med, fører de rolig videre. Det er herlige mennesker. Mennesker som setter ekstra farge på verden. Mennesker som hjelper oss til å åpne øynene våre og sjå at me er forskjellige, verden blir et kjedelig sted om alle er like, og alle er verdifulle. Eg gikk bak et av disse menneskene for ei stund siden. Han såg ut som han gikk i sin egen lille verden, men fikk meg til å lure på om det var noe EG ikkje fikk med meg i verden... Han gav meg ein så herlig opplevelse at eg gikk hjem og skreiv et dikt om han. Eg hadde ikkje tenkt på at eg skulle skrive dette inlegget da, men nå synes eg det passer å ta det med. For han var ein fantastisk herlig personlighet ;)

DU er en Gudegave... 


Jeg såg deg på stien i dag
et lite stykke forann meg.

Du ruslet.

Så jeg ruslet også.

Ville ikke gå forbi.

Ville ikke gå glipp av....



Hvordan

du dirrigerte fuglene

til å synge i den skjønneste symfoni.

Du sang for blomstene

så de skinte omkapp med solen.

Du hvisket til trærne

så jeg fikk høre den trillende latteren

fra løv som raslet i høst brisen.



Jeg gikk ikke forbi

ville ikke gå glipp av

for du...

Din annerledeshet

er ingen handikap.

Det er en Gudegave!



En gudegave

som åpner verden

for oss "normale" mennesker

av og til.

Du fikk meg til å rusle

og jeg fikk et glimt av

hvordan verden virkelig er !! 


 Me må ikkje få en verden der det bare er de som kan bidra til samfunnets vekst som er verdt noe, og som er ønsket. Et samfunn der de som trenger litt ekstra bare er til bry. Nei det er tvert imot de menneskene som viser oss verdiene i livet ! ;) Eg blir trist, når det blir mer og mer vanlig med fostervannsprøve, for å skjekke om barnet er "friskt". For at man så kan ta abort. Eg kan ikkje dømme noen for at de gjer det, eller for at de ønsker et "normalt" barn. Eg kan forstå at mange synes det er skummelt og det føles som en overveldende oppgave å skulle ta vare på disse (herlige) barna. Livet vil nok forandre seg en god del når man får et barn som er mer annerledes enn de fleste andre barn, og som gjerne krever en del mer. Men eg synes det er fryktelig trist og eg tror du mister mye mer enn du aner om du fjerner et barn, uansett grunn !!

Eg var sjøl veldig nervøs når eg fikk vite eg var gravid, for legene hadde i utgangspunktet sagt at eg måtte ikkje bli gravid mens eg brukte medisinen min. Og selvfølgelig blei eg veldig lettet når eg fikk høre og se at alt gikk bra likevel og Hanne var "normal". Men det viste eg jo ikkje sikkert før ho var født og lenge etter det... Og eg ville aldri ha tatt ho bort selv om det hadde vert noe "galt". For det er noe me aldri kan gardere oss mot, mye kan skje etter fødselen også, ja når som helst, som kan gjøre barnet annerledes... Men her må samfunnet komme inn og vise at disse menneskene skal me ta vare på, og gi foreldrene den avlastningen som trengs. Man må ikkje ta bort disse menneskene, verden vil bli et langt fattigere og fargeløst samfunn uten de ! 


Hvem er det som ikkje er litt annerledes ??? Hvertfall ikkje eg ;) Strengt tatt er eg vel stort sett bare en belastning for samfunnet, men eg håper jo eg kan få bety noe likevel, slik eg meiner alle disse som er litt eller mye annerledes, så absolutt gjør !!
 Alle er annerledes, noen bare litt mer enn andre. Kanskje de er de viktigste av oss alle !?!

(bilder hentet fra google)

onsdag 25. september 2013

God morgen ;)

Klokka er akkurat 8.00, når eg åpner døra hjemme. Hanne levert i barnehagen, Yngve kjørte oss bort i dag og, sjøl om tida var i knappeste laget... Han er snill, og så tror eg han synes det er litt kos å kjøre oss bort. Hanne er et stort glis, som sitter å vinker "ha det mamma og pappa" i bilen ;) Jo ho koser seg i barnehagen !! Så får han suss og klem i bildøra før me går inn og han skynder seg på jobb. Det er et koselig morgen rituale, en fin start på dagen, etter at dagens første minutter hjemme har vert litt hektiske ! ;)

Og SÅ får eg en fine tur him. Hvertfall på de fine dagene da, slik som i dag. Det var en nydelig fin morgen, eg følte heile verden skinte for meg på vei him. Sola prøvde så godt ho kunne å skinne bort alle skyer. Ho har ikkje klart det heilt ennå, og i følge værmeldingen skulle ho vist ikkje klare det i dag. Men me kan jo håpe, eg heier hvertfall på sola ;)

Desverre var det bare telefonen som var med... Må nok begynne ha kameraet med utover høst/vinter ;)

Hjemme i postkassen var allerede dagens reklame kommet. Eg fikk et glimt av nille katalogen på vei inn. Da tenkte eg, at nei nå får de jammen gi seg, de kan ikkje begynne med jul ennå¨!!! Skal man hoppe rett fra sommer til vinter? Høsten er jo ei så fin tid, me kan ikkje hoppe over den. Men neida, eg var litt fordomsfull, de hadde ikkje hoppet over den ;) Men med høsten kommer mørke, og det er tid for tente lys og inne kos. Det minner jo litt om julepynt da, men lys og dekorasjoner må man kunne bruke mer enn i jul. Og det var inspirerende. Etter ein kjølig tur him i 10 grader, fikk eg og lyst til å hente frem noen levende lys ;)

Så er eg på plass i sofaen da, ei lita stund. Koser meg med knekkebrød med smørost (har blitt avhengig av det;), levende lys og litt blogging. Leser litt nyheter og lander litt, etter den lille gå turen him. 



Men snart, ganske snart, skal eg gjør som de andre dagene denne veka. Eg skal krype under dyna og sove litt til. Det er fantastisk og eg er kjempe takknemlig for at eg har mulighet til det nå. Og når eg står opp, mer oppladet, om et par-tre timer, har eg tenkt å lage meg en god dag ;) Ja eg skjønner godt at det kan føles urettferdig, for alle dere som stresser opp om morgenen og må skynde dere på jobb i 7-8 timer!! Men du, bare husk, eg misunner deg og !!

Uansett kor du er eller ka du gjør, 

så håper eg du får en strålende dag! 

Og at sola får skinne på deg, 

uansett om den vinner over skyene eller ikkje ;)

LAG DEG EN FIN DAG ! ;)



tirsdag 24. september 2013

Barna som ikke blir trodd... Hvor er de som skal gjøre det BESTE for BARNET???

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10143721


Hjertet mitt vrir seg, tårene velter opp i øynene og eg kjenner eg blir skikkelig kvalm, og ikkje minst fryktelig sint! Sint på personer som kan være så grusomme, og sint på systemet som ikkje har øyne til å se og stoppe det. Det gjer så vondt å tenke på alle barna der ute, som ikkje blir hørt og som daglig blir utsatt for overgrep, og det av de som skal være de nærmeste omsorgspersonene deres!!



Det norske rettsvesenet har nå gjort det svært risikabelt for en forelder å anklage den andre for overgrep !! Når du skal prøve å besytte barna dine, sier statistikken at sansynligvis vil det stikk motsatte skje, at du må gi hele omsorgen over til den som har bedrevet overgrep. Hva er det som er galt med systemet i Norge?? Hvorfor blir hensynet til den voksne satt over hensynet til barnet.

En må jo se på hva en i verste fall risikerer med den dommen en gir. Hva vil være værst for barnet? Hva tror en er verst for et barns utvikling? At barnet får bli hos den forelderen det er mest knyttet til, selv om den  svartmaler den andre forelderen?  Eller at barnet blir overgitt til den som har  forgrepet seg på barnet, og som godt mulig fortsetter overgrepene, OG som barnet gir sterkt utrykk for at det IKKE vil være hos ?????

Eg er ingen psykolog, men til og med eg kan tenke meg til hva som er verst case scenario !!!

Rettsystemet sier at barnet må være hos far, fordi mor svartmaler han, og at faren er den som kan best opprettholde barnets kontakt med begge foreldrene uten negativ omtale. Men hvordan kan de i ene øyeblikket legge det til grunn for dommen, samtidig som mor kun får samvær noen timer i måneden eller sjeldnere??? Da blir det jo uansett ingen god kontakt med begge foreldrene. Og du sitter i verste fall igjen med et barn som blir utsatt for overgrep, og som ikke har noen som kan stille opp for det. Den eneste som vet hva som skjer, men ikke kan gjøre noe, er moren, som ingen tror på.

Eg kan ikkje sette meg inn i kor forferdelig det må være for både barnet og den av forelderen som ser det som skjer, uten å kunne gjøre noe !! MEN eg kjenner hvertet vrir seg i smerte, eg får tårer i øynene og blir kvalm. Men eg vett at det er bare en brøkdel av hvordan de må ha det !!!

Kjære mødre/fedre som bevist går inn for å svartmale den andre forelderen bare for å få omsorgsretten... SKJERP dere, den som får svi mest er barnet deres. Det er dere som foreldre som går fra hverandre, da må en være voksne nok til å legge best mulig til rette for barnet! Slutt å være egoistisk! Om det skulle skje en gang, at et eller annet gjor at eg og Yngve gikk fra hverandre, så ville eg jo gjort alt for at Hane fremdeles skulle få ha god kontakt med oss begge. For uansett hvilke vonde følelser eg måtte hatt overfor han, så er det viktig for barnet !!!  (selvfølgelig stiller det seg annerledes når det er overgrep med i bilde)

Og til alle overgripere der ute som tenker på å forgripe seg på barn, vet de har forgrepet seg på barn, og/eller som er fristet til å gjøre det igjen.....Det er nok fryktelig vanskelig å stå i mot, men du er sterkere enn du tror!! Ta avstand og FÅ HJELP !!! Du ødelegger både barnet og deg selv for alltid!!

Eg kunne ikkje la være å kommentere denne artikkelen ! Så eg deler den med alle der ute, det er noe alle burde få med seg, for den gir oss alle et stort ansvar. Nemlig være med å ta vare på de minste og svakeste blant oss. Me har alle et ansvar, hvis me har mistanke om at et barn blir utsatt for overgrep. Det er jo tydelig at en ikkje risikerer noe negativt overfor overgriperen, ved å sende bekymrings melding.... men kanskje det kan være med på å tippe dommen i riktig retning, hvis mange nok har meldt fra !!


(Bilde hentet fra artikkelen)

mandag 23. september 2013

Mandags utfordring: FARVELL SOMMER

Eg har aldri vert med på en blogg utfordring før,
men når eg såg alle fine bidrag som var kommet inn
hos  Helene, så fikk eg lyst til å slenge meg på. 
Og så var det jo et veldig fint, dog litt trist tema; 

FARVELL, SOMMER. 

Eg er spesielt fornøyd med sommeren i år, me har fått opplevd så mye ! 
Og med Hanne som er blitt ein stor 2 åring, 
er det ekstra mye spennende å sjå og oppleve. 
En opplever ofte verden på ny gjennom et barns øyne ;)

Her kommer et lite glimt av vår sommer...





Mange flere flotte bidrag finnes hos Inspiration By Helene

FARVELL SOMMER
VELKOMMEN HØST ;)
HA EIN FIN HØST ALLE SAMMEN !!


fredag 20. september 2013

Fornøyd ;)

Så deilig å synke ned i sofaen på kvelden, etter en dag du kjenner du er godt fornøyd med !! Eg er godt fornøyd i dag ;) Me har vert på tur, har ryddet en del og laget middag, og har hatt ei smilende jente med meg heile dagen... jo godt fornøyd ;)

Etter et par veker med forkjølelse og mye innetid, har me i dag kost oss masse ute! Ja det er jo tross alt fredag, og Hannes fridag . Og i dag skein sola fra skyfri himmel, og me fikk oss endelig ein god tur ut. Sjøl om det kjentes ut som vinteren var rett rundt hjørnet i dag, så var det veldig fint i sola. Men Hanne og eg hadde uansett utstyrt oss godt, og tok i bruk ull for første gang i år. Kjente det var heilt greit ;) Og det var virkelig heilt greit å komme seg ut også. Det er lenge siden me har gått tur nå, det blir stort sett en liten tur på en lekeplass i nærheten, eller bare leke rett utenfor døra hjemme. Kjenner eg har lengtet etter å gå tur ;)

I dag tok me turen opp til toppen av Klepp sentrum. Ikkje noko all verdens tur, hadde eg gått aleine, hadde eg vel vert opp på 10 minutt. Tar litt lenger tid med en 2 åring og vogn på slep ;) Men der er fint der oppe. Lekeplass og en nydelig utsikt over Klepp og havet. I fjord høst var me masse ute å gikk tur på denne tida, og fikk nyte hausten. Men i år går jo Hanne i barnehagen... da blir det lite.

Men i dag var kosedag, så me måtte ut en tur ;) Me klatret og snirklet oss opp gjennom byggefeltene. Kameraet var selvfølgelig med, og Hanne begynner å få øynene opp for motiver ;) Ho stanser stadig opp og perker på blomster og diverse.. " ta bile" seier ho, ja så må me stoppe og ta bilder da ;) Ho er riktig flink!!








Det gjer ingenting at vippa er knekt, den er et fint stoppe og hvile sted ;)

Nå er det The voice på tv 2, og eg drømmer meg litt bort. Eg ELSKER å synge, og går og synger store deler av dagen. Det er terapi å synge ;) Og eg er av de som ofte har drømt meg bort og tenkt, Tenk å være så flink at en kunne vert med på noe sånt ! Det hadde jo vert en drøm ! ;) Men sånn egentlig... er eg ganske fornøyd.... ja faktisk kjenner eg at eg er ganske fornøyd med både dagen og livet akkurat nå ;)

Og det håper eg DU også er !! 

Det er viktig å være glad for det en har, samtidig som en strekker seg etter det en drømmer og ;)

Riktig god helg ;)



torsdag 12. september 2013

Bare eksistere er også godt, noen dager....

Hanne er i barnehagen, yngve er på jobb... Eg skulle ønske eg og var "der ute" i verden, men er takknemlig for at eg kan sitte hjemme i sofaen i dag, aleine, med Tingeling ;). Etter å ha fått Hanne på plass i barnehagen, kan eg gå hjem og synke ned i sofaen. Det var fint å si ha det til Hanne i dag og, det går bare lettere og lettere, det er godt. Da blir det lettere å gå hjem og, selv om eg brukte dobbelt så lang tid hjem i dag som til vanlig. Og det er ekstra godt å vite at de neste 5 timene er tomme, de kan fylles med det eg føler for! Det eg trenger !

Playlista på spotify durer og går på anlegget. Men sangene som i går gjorde rydding og vasking lettere, føles i dag fryktelig slitsomme. Så i dag får Katzenjammer og Helloween, være stille, og eg lar

Kurt Nilsen ; Lost highway,
Vamp; Liten fuggel,
Randy Travis; Three wooden crosses,
Westlife; The rose  og
Josh Groban; You raise me up

fylle rommet ei lita stund. Et knippe nydelige sanger som fyller kropp og sjel, og i mine tanker rommer heile LIVET ;)

For en liten stund er det godt, fint. Men så blir det for mye. Eg trenger stillhet og tomhet i dag. Så eg gjør rommet helt stille. Det føles og godt! Det er vanskelig nok å høre sine egne tanker i dag. Usikker på om hodet er for fult eller helt tomt ;) Uansett så gjør tomhet og stillhet godt. Sitte å bare stirre ut i rommet, føles godt i dag.... Og med følselsen som sitter igjen etter disse gode sangene, kryper eg snart under dyna og slapper enda mer av !

I dag er en av de dagene som er grunnen til at Hanne er i barnehagen.. Ein av de dagene der kroppen gjør seg uforståelig, vond og vanskelig. En av de dagene som det nå er godt å vite at eg ikkje MÅ noko på noen timer. Ein av de dagene som eg nå bare kan få lov til å eksistere. DET er eg veldig glad for ! ;)

Ønsker deg en fin dag, om du er "der ute i verden", eller du er en av de som trenger å være hjemme å bare få eksistere av og til.... Me kan bruke dagen godt alle, på hver vår måte ! ;)

(bilde hentet fra google)

onsdag 11. september 2013

Smil til verden, og verden smiler til deg !



For et par måneder siden møtte eg ei jente som var ute og syklet, det er jo ikkje noe unormalt, me møter MANGE som går og sykler i løpet av dagen vår. Men dette var ei som var heilt spesiell ! Eg såg ho på ganske lang avstand. Ansiktet var et eineste stort glis. Eg må inrømme eg lurte litt på ka i all verden liksom... for ho smilte ikkje bare til meg, ho smilte til VERDEN. Eg tenkte at ho måtte ha en super dag, eller at det var noko ho gledet seg vanvittig til. Det såg ut som ho hadde slukt sola, for det skinte av heile ho.

Og i løpet av de siste månedene har eg skjønt at ho HAR slukt heile sola.... ;) Ho har et like stort smil kver eineste gang eg har sett ho, og det begynner å bli noen ganger. Og eg , eg må smile kver gang eg ser ho. Ho stråler så det går ikkje an å gjer annet enn å smile. Ho stråler glede over livet, og det sprer seg, til meg, og sikkert andre som ser ho og.  Det ser ut som ho har funnet nøkkelen til lykke, og når smilet hennes treffer meg, er det som å bli truffet av et lyn av glede ;) Eg tenker "Hmm, ka er det du har skjønt?" Eg må bare smile !! Og uansett kordan dagen min i utgangspunktet er, kjenner eg eg blir lykkelig kver gang eg ser ho .

Og så tenker eg, kor uendelig godt det gjer å smile. En kan faktisk mane frem glede ved å smile, ja det går an, bare prøv ;) Det kan til og med være at du må le litt, godt mullig fordi du synes det er rart å sitte å smile av ingenting, men grunnen er jo uvesentlig. Det gjør godt å smile og le !! Og hvis du graver litt dypere, og prøve å smile med hjertet også, da er eg sikker på at du også skinner. Å skinne for sin egen del er viktig, det gjør livet lettere. Hvis du kan møte hverdagen med et smil, blir utfordringer langt mindre, og eg tør påstå at du når lenger ;) Og klarer me å skinne for andre og, ja da får me dobbel glede, for det har en utrolig smitte effekt !!  Noen mennesker skinner naturlig mer enn andre, men alle kan skinne ! Eg har aldri sett noen skinne så mye som denne jenta, men eg skal prøve å skinne fremmover, for en blir lykkelig av det, og det kan faktisk gjøre andre lykkelige og ;) Me må bare VÅGE å smile og skinne på hverandre !!



 Et smil koster ingenting, men gir mye.

Det beriker den som mottar det uten å gjøre den som gir det fattigere.

Det tar et øyeblikk, men minnet om det kan noen ganger vare evig.

Ingen er så rik eller mektig at han kan klare seg uten, og ingen er så fattig at han ikke har et å avse.

Et smil skaper lykke i hjemmet, fostrer godvilje i forretningslivet, og er en viktig ingrediens i ethvert vennskap.

Det bringer hvile til de slitne, hurrarop til de motløse, solskinn til de triste, og det er naturens beste motgift for negativitet.

Men det kan ikke kjøpes, lånes eller stjeles, for det er noe som ikke er av noen verdi for noen før det er gitt bort.

Noen mennesker er for slitne til å gi deg et smil;

Gi dem et av dine, for ingen trenger et smil så mye som den som selv ikke har et å gi.



Smil til verden, så skal du se at den smiler tilbake !! ;)



(bilder hentet fra google)

tirsdag 10. september 2013

kosedag inne, mens "værgudene" sloss


Fredag 6. september... 

(Jada eg vet det ikkje er fredag i dag ;) Men eg skrev dette på fredag, selv om internettet hadde tatt kvelden i toreværet, men så ble jammen internettet borte hele helga. Men eg har likevel lyst til å vise litt av kosedagen vår, selv om det er noen dager siden. Det blir tross alt ikke så mange om 2 åringen og mammaen nå når hun er i barnehagen ;)

"Værgudene" sloss i dag, mens englene strigråter, og internett og tv har tatt kvelden ! Men i dag, gjør det ingenting. For i dag er det kosedag, inne. Det har 2 åringen og mammaen bestemt!! 2 åringen har vert i barnehagen hele uka, og mammaen har gledet seg til denne dagen, dagen som er bare 2 åringen og mammaen sin. I dag skal de bare leke og kose seg. Ettermiddagene denne uka har vert litt slitsomme, for 2 åringen er ganske trett når hun kommer hjem fra barnehagen. En trett 2 åring i trassalder, er ikke bare bare, og det blir ikke alltid så mye kos av det ... og Ofte er mammaen litt halvhjertet med i leken, skulle liksom gjort noe annet heller.... ryddet, vasket, tørket støv, vasket klær... Men ikke i dag. I dag er det kosedag, og mammaen ser på mens leiligheten blir mer og mer rotete ;)

2 åringen og mammaen leker, med mange leker. Først "barbie" dukkene... "d e mamma" sier 2 åringen og smiler ned til den ene dukka. "mamma sine hårrr" fortsetter hun. Mammaen må smile, vel det var i overkant snilt å sammenligne mammaen med "dolle" dukka i dag. Oppsminket og kledt i miniskjørt og en kort topp, er vel så langt fra mammaen en kan komme i dag. Hun subber rundt usminket (vel litt sminke fra gårdsdagen henger igjen under øynene;), i nattasbuksa, stor t skjorte og den gode 15 år gamle trenings jakka. Vel, er det kosedag, så er det kosedag !! ;) Men ja, det eneste som kanskje ligner litt, er det røde håret...

 
Så finner 2 åringen en bamse. "sitte fange mamma?" spør 2 åringen bamsen, mens hun smiler og kikker den dypt i i øynene. "Ja, sitte fange mamma" Sier 2 åringen som svar. Mammaen venter at 2 åringen skal komme bort og sette bamsen i fanget sitt. Men nei da, 2 åringen setter seg fint i en krok på gulvet, med bamsen fint plassert på fanget. Der blir hun sittende å pludre så fint med den koselige bamsen sin. Mammaen må smile og tenker hvor flink 2 åringen har blitt til å leke. Hun bysser bamsen, gir den mat og snakker så fint til den.

2 åringen finner telefonen sin. "inge pappa" sier hun, og plaprer inn i telefonen, på et helt uforståeligt språk. Det eneste forståelige er "ha d pappa". 2 åringen snur seg mot mammaen å smiler. " pappa på jobb, pappa løpe. Dumme pappa" sier 2 åringen mens hun smiler og rister oppgitt på hodet. Mammaen må skrattle. Kan ikke skjønne hvor 2 åringen har DET fra. Joda, pappaen er på jobb, og joda, han har det med å løpe rundt på lageret og i butikken. Riktig flink og effektiv er han. Og ja kanskje 2 åringen synes det er litt dumt også, for da er han jo så sliten når han kommer hjem. Alt hun kan tenke på, tenker mammaen og smiler.

Men det aller kjekkeste 2 åringen og mammaen gjør i dag, er å finne frem minne esken fra 2 åringen var baby. Mammaen har tenkt på det lenge, og i dag er rette dagen. I den esken ligger de bitte små klærne som 2 åringen var altfor liten til. Hjemmestrikket lue og et par sokker, som 2 åringen fikk av noen snille gamle damer, mens hun låg på sykehuset. 2 åringen har aldri sett dette, hvertfall ikke som hun kan huske tror mammaen. Dukka må få prøve lua og sokkene, og de passer akkurat til den minste baby dukka. Det er helt ufattelig å tenke på at 2 åringen var SÅ liten. Men 1980 gram er ikke store menneske.
Mammaen finner også frem smykkene som 2 åringen fikk til dåpen. De kan nok heller ikke 2 åringen huske, og hun synes det er kjempe kjekt å få pakke opp og pynte seg med sine egne smykker. "oi oi" sier hun storøyd mens hun pakker opp de 4 små boksene. 2 smykker og 2 armbånd. Kjempe stas !!! og så fin hun blir med alle smykker på ;)




Klokka nærmer seg 12. lunchen er inntatt sammen med bamsen og dukkene. Mammaen setter seg dypt i sofaen og sier hun er trett nå, det er hviletid snart. 2 åringen forsvinner raskt ut på rommet sitt. Så kommer hun inn igjen med dukka sitt teppe. Det legger hun fint på fanget til mammaen, før hun forsvinner ut på rommet igjen. Hun kommer inn igjen med dukka sin pute, som hun plasserer fint bak mammaen sitt hode. Slik blir hun løpende frem og tilbake, mens hun henter enda et pledd, som hun brer på mammaen. 3 kosefiller (en om gangen selvfølgelig), som må ligge ved siden av ansiktet. Og til slutt tutten, som hun putter i mammaens munn ;) "mamma tøtte, nå tan mamma sove" sier 2 åringen og ser på mammaen som en liten baby. Lille gode 2 åringen til mamma !! ;)

15 minutt senere sover 2 åringen søtt i sengen sin. Hun var nok også trett !! ;) Så tar 2 åringen og mammaen en velfortjent hvil, slitne etter all lekingen. Og hvis værgudene har sluttet å sloss når hvilen er over, venter en busstur ned for å "hente" pappaen på jobb. Det er også stor stas! Ja en fin dag, har såvidt begynt ;)

MEN..... Værgudene sloss etter hvilen også, så 2 åringen og mammaen blir hjemme. Men de har en fortsatt fin dag sammen ;) 




Når 2 åringen får en fin hår strikk i barbie kinder egget fra sverige, da får mammaen til og med lov til å flette håret til 2 åringen !! ;)
Når kvelden kommer klokka 20.45, og 2 åringen ENDELIG ligger fint UNDER dyna i senga si, da synker mammaen ned i sofaen igjen. En 2 åring blir tydeligvis ikke så sliten av å være hjemme og leke med mammaen sin hele dagen, som hun blir av 6 timer i barnehagen. Mammaen har lekt masse i dag, det er slitsomt å leke, kjenner mammaen, men veldig koselig når en bare instiller seg på det ;)

Nå er det helg, og mammaen ser frem til å kose seg sammen med både 2 åringen og pappaen i to dager ;) ....Og det gjorde vi også, selv uten tv og internett hele helga ;)

Så nå skulle det ha stått god helg da, men siden helga er vel overstått, får eg si fortsatt fin veke til alle!! ;) Håper alle får noen gode øyeblikk sammen med de en er glad i, selv om det kan være travelt og hektisk midt i veka. Vi må ta vare på øyeblikkene, for de kommer ikke tilbake...

mandag 2. september 2013

En 2 åring i barnehagen, og en litt trist mamma aleine hjemme... ;)

Klokka er 10, og mammaen kommer him - aleine ! Turen him gjor mammaen like våt innenfor klærne som utenpå, og ikkje bare fordi jakka ikkje er heilt vanntett lenger.... Mammaen kjenner seg urolig, ikkje sånn sykdoms urolig, men sånn innvendig, sånn litt rastløs i kroppen, og hodet vet ikkje helt hva det skal tenke. Mammaen kikker på telefonen, kommer den til å ringe snart? ler ho? Gråter ho? ka tenker ho? 
Burde gått og hvilt, eller ryddet, vasket. Men mammaen kjenner hode kverner,  trenger skrive. Det hjelper... litt.

Det er ingen big deal, tenker mammaen. Men mammaen er ikkje vandt til å være aleine. Er så vandt til å alltid ha ei lita jente rundt beina. "det går nok helt fint" sier barnehage dama, når ho anbefaler at mammaen ikkje skal bli så lenge i dag. "ofte blir det verre hvis ho blir for vandt til at du også skal være i barnehagen" Men eg har jo sagt at ho er litt små forkjøla og vil ha mammaen sin.... tenker mammaen. Men tenker også at de sikkert ler litt  ;) Mammaen som ikkje klarer å gi slipp liksom. Kan kanskje ikkje vente til ho bare smiler og vinker ha det når mammaen skal gå. Tross alt var det ingen grining når mammaen gikk, bare ei lita som vinket og smilte først, men så ikkje ville slippe mammaens hånd. Mammaen hadde ikkje lyst til å gå. Men barnehagedama løftet den lille jenta opp, og bar ho ut i regnet. De skulle leke i søleputter. Ingen tårer, bare en mamma som syntes det var vanskelig å gå. 

Ho er 2 og et halvt år, tenker mammaen. Ho får det kjekt!! Trenger litt avvenning fra mammaen, trenger å leke med andre barn, trenger å se at verden er et fint sted uten å holde mammaen i hånden også. Ho klarer seg heilt fint, det kommer nok mammaen også til å gjøre, så snart hun har klart å gi litt mer slipp. 

Men er det nå så naturlig å gi slipp på en 2 åring ?? tenker en del av mammaen. Hvis hodet og kroppen sier det er feil, er det da riktig bare fordi samfunnet sier det er normalt? Men mammaen vet også at 2 åringen er ei tøff lita jente, som vil oppleve verden uten mammaens trygge hånd. Det blir nok ikkje så mange innlegg om "2 åringen og mammaen" fremmover, tenker mammaen, og får en liten klump i halsen. Mammaen må le av seg sjøl, mens en tåre renner nedover kinnet. Så dum du er, tenker mammaen, og kikker bort på telefonen, igjen ! En liten del av hjertet vil at den skal ringe snart, vil at 2 åringen skal trenge mammaen sin. 

Men å levere en 2 åring i barnehage er heilt normalt, og mammaen tenker  og lurer på om andre mammaer og pappaer føler det samme... Mange leverer jo barna i barnehagen når de er 1 år! Mammaen tror ikkje ho hadde klart det. Det er vanskelig nok når den lille jenta er 2 og et halvt år ! Er det så vanskelig for andre også? Kanskje ikkje like vanskelig?, de fleste har en jobb å gå til. Mammaen skal bare gå hjem og rydde, vaske og hvile... Ja andre ting også, når ho bare har funnet roen. Men det betyr også at om 2 åringen ville vert med mammaen sin, trengte være med mammaen sin, så kunne hun egentlig det, tenker mammaen og kjenner et stikk av dårlig samvittighet. Men mammaen vet at ho ikkje har den energien som skal til for å aktivisere 2 åringen lenger. Og ho får det helt fint i barnehagen!!

2 åringen sov hele natta hver natt forrige uke, det er unormalt. Ho var mett på inntrykk og hadde nok fått ut all energien ho trengte få ut. Og ho hadde vel ikkje sovet godt hele natta, hvis ho syntes det var fælt at mammaen forlot ho i barnehagen noen timer? 2 åringen min TRENGER meg ikkje så mye lenger, tenker Mammaen. Ho har det kjekt og koser seg med andre og. Det er nok mammaen som trenger 2 åringen mest !! ;)

Mammaen vet at det blir godt for henne også etterhvert, det tar nok bare bitte litt tid å gi litt slipp, SÅ blir det bra !! ;) Og nå er det bare 3 timer til mammaen skal hente 2 åringen sin igjen, det blir fint !! ;)