fredag 31. mai 2013

Når lyset slokner...


Det ble en kveld for å sortere litt i gamle skriblerier på pcen... Det var det vist lenge siden eg hadde gjort, for der var litt kaos ;) Men nå er alt sortert og fint igjen. Eg liker best å ha orden, sjøl om eg er elendig til å HOLDE orden ;) Eg kom jo over noen dikt eg har skrevet, som eg ikkje har tenkt på på lang tid. Men det er dikt som minner meg om ei anna tid, ei tid da eg ikkje hadde det så bra, kroppen fungerte dårlig, og livet virket ikkje fult så lyst som det gjer nå... Det er dikt som gir meg tårer i øynene og frysninger på ryggen. Ikkje nødvendigvis fordi de er så bra, men fordi de vekker uendelig mange følelser og minner hos meg.

Men det er litt snodig og litt trist at i motsetning til nå, så handlet dikta på den tida stort sett om min tro på Gud. Det å finne styrke hos Gud, eller en takk for den styrken han gir. Så eg sitter å lurer på hvorfor det er så lett å "glemme" Gud, når livet går litt lettere..... Det handler gjerne litt om at en ikkje treng han så mye da lenger. Selv om det selvfølgelig er heilt feil, men det føles jo slik, for ting går greit, og en suser videre i livet. Eg var og mye mer opptatt av at Gud skulle få bruke meg på den tida... Eg prøvde å bruke alle situasjoner eg kom opp i til det beste, og prøvde å se ka Gud ville eg skulle gjer i den situasjonen eg var i . Det er eg heller ikkje så flink til lenger. Noe som er ganske trist, for sjøl om livet er skjønt nå, så får en et enda mer spennende liv, om en klarer legge det i Guds hender og be han vise vei ;) Det er dette kveldens sortering har minnet meg på ;) Så her er et av de dikta som har betydd mye for meg...Et dikt som gav meg utløp for smerte og redsel, men som og har trøstet meg og minnet meg på det eg innerst inne vet... ;) kanskje kan det få bety noe for noen andre og... Hvem vet ?! ;)




 NÅR LYSET SLOKNAR


Det hender at lyset sloknar
At dagane blir borte
I ei grå tåke.
At alle dører er stengde
Og alle ord utan kraft.

Det hender at et fjell av redsel
sluker livet.
At skyggen av angst
skremmer bort alt lys!

Det hender at ei elv renner over,
av bunnlaus sorg ingen kan stanse.
At grunnmuren revner,
i eit blødende sår som ingen kan lege.

Det hender at eit nake innestengt rop,
Rungar taust mellom nattmørke vegger,
  i en stillhet så total
at ingen lyder kan trenge igjennom.
 
Men ekkoet i hjertet
skriker om fred!

Men ingen ser,
ingen høyrer, 
ingen veit.

Men det er då HAN er nærast.

Han knuser fjellet
som skjulte solen,
og gav skyggen liv.

Solen trenger bort all tåke 
dagen kommer 
og gir verden lys.

Den tørker elven 
som rant over,
så grunnmuren kan bli leget.

  Det åpner stengde dører,
 som setter lyden fri,
det lar skriket runge,
og gir orda kraft på ny!

Det
 trøster, styrker og held oppe.
Fordi HAN ser.

Når lyset slokner er han hos deg.
Han er rundt deg og i deg.
Omslutter deg!

Sjølv om du ikkje ser han
ikkje høyrer han
ikkje kjenner han
Så vit; 
han er der,
HAN elsker deg
Han VIL knuse fjellet!



 





fredag 24. mai 2013

Sånn går det når Hanne får bestemme vei... ;)

Sol, slørskyer seiler over himmelen. Klokka er 05.00. 2 åringen har våknet tidlig, for en gang skyld. Og det er jo lyst ute. Det må være morgen. "UUUT !" Ikke lett å forklare, at det ennå er natt. For første gang på LANG tid, får 2 åringen ligge litt i mamma og pappas seng. Sikkert dumt! Men mammaen orker ikke, stå opp klokka 5!! Vi klarer å sløve i 2 timer. Pappaens klokke ringer, han skal på jobb. 2 åringen skal "UUUT!" Full fart frukost. Klokka 8 er vi klare. 2 åringen og mammaen må på tur igjen. 2 åringn må ha dukka med. Og dukkevogn. Og fat og skje, så dukka kan få mat. Og ei bok til å lese for dukka. Alt får plass i stellebaggen til dukka. Mammaen pakker sekken. Niste, bleier, ekstra klær. Så bærer det på tur.

Men først, en tur på butikken. Vi trenger solkrem. Den skal skiftes ut hvert år, sier apotek dama. Vi var uansett tomme (men den varte vist i mer enn ett år...ups...). Solfaktor 50 til 2 åringen. Solfaktor 20 til mammaen. Mammaen blir aldri brun, men har hvertfall lyst til å bli litt rød.... Det er bedre med for mye beskyttelse, enn for lite, sier apotek dama. Mammaen driter litt i om apotek dama advarer mot slitt hud og rynker. De kommer uannsett. (er der allerede)

2 åringen og mammaen går i sandkassen. Men uten "Matish", er det ikke så gøy. 10 minutt, så vil 2 åringen gå. Hun går og går. Mammaen følger etter. "Opp eller bort?" "opp!" "Opp eller bort?" "Opp!" 2 åringen viser vei, og plutselig er vi på toppen. " Kleppevarden" Utsikt over hele Klepp. Det blåser. Men er fint! ;)








2 åringen og mammaen har picnik. Godt med lunch, niste, etter en lang tur. 2 åringen har gått hele veien. Mammaen er imponert, og litt stolt ;) Mammen kjøpte en bolle på butikken. Med gul krem. 2 åringen liker best gul krem. Men hele bolla smaker "nam nam", på toppen av Kleppevarden. "var det godt?" spør mammaen (dumt spørsmål;) 2 åringen gliser fra øre til øre, "tose oss ! ;)" Ja. Vi koser oss !! ;)




Så, må dukka få mat. 2 åringen finner en plass på gresset. Frem med fat og skje. Dukka får mat. Og blir lest for. Et fantastisk skue, for mammaen.





Mammaen kjenner det er hviletid. Det gjør ikke 2 åringen! "mej ute!" (mer ute)
Det er klart, en trenger ikke hvile, når det er så fint ute. Men det trenger mammaen. På tide å gå. Veien ned, er like lang som opp.  2 åringen går også, omm enn S E N T ! Sette seg litt her...., sette seg litt der...., med dukka på fanget, eller ved siden... Mammaen må trille dukkevogna. Dukka vil bæres...
Ikke klar for å gå NED....


Jaja tenker mammaen, vi kommer hjem til slutt ;) Og knipser litt flere bilder, mens hun venter....
















Og jammen kom vi hjem til slutt ;) Etter 4000 steg for mammaen. 2 åringen skulle hatt skritt teller. Hun har nok gått minst dobbelt så langt... og tre fire ganger så mange skritt... frem og tilbake... opp og ned... att og fram....
Mammaen er litt sliten, men veldig stolt ;)


Det skal bli fint vær i morgen også. Da må vi nok også "UUUT" ;) Anbefaler alle andre å gjøre det samme. Det er veldig fint "der ute" nå ! ;)

GOD HELG !! ;)

torsdag 23. mai 2013

Trodde aldri eg skulle bli trener for noen idrett.... ;)



 Tida flyr og plutselig er det torsdag igjen ;) Torsdager er det barneidrett på Orre, fra klokka 5 til 6. Me har gått der siden i høst, og der har vert alt fra 5 til nærmere 30 barn fra 0 til 4 år, med voksne. Hanne elsker det, å få løpe frem og tilbake  i en stor gymsal, sammen med mange andre barn (og litt  mamma, mest pappa), er kjempe gøy! ; ) Og så er det et godt tilskudd i hverdagen for oss voksne også. Å ha en aktiv 2 åring i hus, kan røyne på både plassen og tålmodigheten til tider. Det har derfor vert herlig å kunne gå i gymsalen og sluppet ho laus litt, spesielt når det har vert så dårlig vær ute !!

MEN for noen uker siden sa Monica, som har vert leder, takk for seg. Ho kunne ikkje ha det lenger. I fleire veker hadde ho snakka om dette, i håp om at noen ville ta over etter ho. Men ingen meldte seg... Da klarte ikkje min kjære nabo Hege og eg å la være å sei at me kunne ta det. Det er en for viktig aktivitet for oss, til at det skulle forsvinne. Så for 2 uker siden hadde me det for første gang.  Eg var kjempe spent!   Spesielt spent på kor mange som ville komme, eller om noen ville komme i det hele tatt. 8 unger med foreldre kom der. Me sang i begynnelsen, slik me alltid har gjort med Monica, tre fire sanger med bevegelser. Så er det frem med madrasser og diverse som de kan leke på. Og etter en masse leking har me en liten avslutning med litt sang igjen.




Det gikk veldig bra, følte eg hvertfall. Og eg kjente kor mye eg har savnet sånt! Eg har alltid vert engasjert, likt å ha litt ansvar og få bidra. Og så har eg jo alltid likt å arbeide med barn, og har vert med å ledet barnekor, hobby grupper o.l. Men det har ikkje vert mulig for meg på mange år. Og det var jo ikkje akkurat planlagt nå heller. Men me har nå uansett vert der nesten hver torsdag. Yngve kjører jo, så eg sitter bare på, det koster meg jo ikkje så mye krefter ;) Og så er Yngve veldig aktiv med Hanne der.
Men sjøl om eg tidligere har vert leder for diverse ting, hadde eg aldri trodd eg skulle bli leder for en idrett hehe...  men det gikk bra, og alle såg ut til å  kose seg, og det var det viktigste.
I dag var det påan igjen, men i dag kunne ikkje Hege (lærere har det travelt ;), så eg skulle ha det heilt aleine (Yngve var jo med, og Gisle, mannen til Hege. Så eg hadde god moralsk støtte ;). Og i dag kom der 17 barn med foreldre !! ;) Selv om alle barna var heilt høge på ett eller anna... sommer og sol kanskje? hehe, ikkje vet eg, men der var et liv uten like. Så det var ikkje alltid like lett å bli hørt, men det såg ut som alle koste seg hvertfall ;)

Dette var siste gang før sommeren. Me får ikkje ha det på sommeren for skolen må være heilt stengt pga brann forskrifter. Men me satser på å starte opp så snart skolen åpner til høsten. Eg kjenner eg gleder meg! Det har vert veldig kjekt disse to gangene. Og når flere foreldre kom bort å sa kor bra det var at me gjor dette, og at me fixa det så bra, da føltes det VELDIG bra ;) Det er gjerne ingen sak for andre å gjøre noe sånt. Men for meg, som "bare har gått hjemme" i snart 3 år, er det kjempe kjekt å føle at eg gjer noko. Og noko eg faktisk fungerer noenlunde til. Det gir en kjempe mestringsfølelse, et skikkelig kick, som gjer at eg sitter å smiler ennå. Eg kjenner jo eg blir sliten, både fysisk og mentalt... men den gleden eg sitter igjen med er vel verdt noen eventuelle "hopp og sprett" utover kvelden ! ;) SÅ eg håper inderlig at me klarer fortsette til høsten. For det er ikkje bare Hanne som trenger det, det gjer eg og ! ;)


Så håper eg alle andre og har noko som gir et kick i hverdagen, at ikkje livet bare suser og går, men at me har noko som gjer at en stopper opp og kjenner seg bra, flink, verdsatt. For det trenger me alle, uansett om me har mange begrensninger eller ikkje. Og kanskje spesielt om en har mange begrensninger. Eg tror alle kan gjer NOE, på sitt eget nivå... Det kan jo være du er så heldig at jobben din gir deg et kick, eller det å være leder, danse, synge solo, eller så enkelt som å si hei til alle du møter på tur, eller være medleder på barneidrett... ;) Det er verdt å hive seg utpå, for en får så mye igjen ! ;)

Ka gir deg et kick i hverdagen ?? ;)



(men hysj.... ikkje sei noko til NAV, det kan jo være de krever at eg begynner å jobbe, siden eg kanskje klarer dette.....;)

fredag 17. mai 2013

Gratulerer med dagen ! ;)

Det er 17. mai, Norges nasjonaldag!! Me seier gratulerer med dagen alle nordmenn og synger "Ja vi elsker dette landet....."

Og ja det gjer me virkelig! Et fantastisk nydelig, godt og fritt land me bor i ! ;) Uansett problemer me kan ha, er Norge et av verdens beste land å bo i, om ikkje DET beste. Det er noko å være takknemlig for! ;) Og koffor er Norge så bra? Norge er et så utrolig godt land på grunn av de utrolig gode og flinke menneskene som har gjort landet vårt fritt, trygt, bygd landet vårt, gitt oss verdiene me lever med i dag, og som eg synes er veldig viktig å få gi videre til barna våre. Det er me menneskene som bor i Norge, som gjer det til et så utrolig godt land; DU er superviktig for at landet vårt er så bra! Det er viktig å tenke på ;) Det er ei viktig oppgave me alle har, å sørge for at landet skal fortsette å være et så bra land å bo i. Me har alle et ansvar å bringe de gode verdiene videre ;)

I dag var me så heldige å få feire det flotte landet vårt sammen med våre flotte naboer ;) De er mennesker som er med på å gjer Norge til et utrolig godt land å bo i for oss. Gode naboer er noko eg alltid har tenkt på som en veldig god og fin ting med Norge. At naboer er venner er ikkje en selvfølge overalt, men eg har vokst opp med det, og setter utrolig pris på å bli gode venner med naboene ;)

Me har kost oss med god mat, is, sjokoladekake, brus, 17 mai tog med fult tilbehør på Bryne, og stekt banan med is fra Peking Garden på Klepp ;) Nå ligger vår lille snuppe og sover søtt etter en lang dag. Ho som har fått leke så masse med sin beste venn ;) Det var hverken planlagt eller budsjettert at hos skulle ha bunad... men når me fikk vite at me skulle få feire med naboene og Mathias skulle ha bunad, da klarte eg ikkje la være å skaffe ein til ho og. Eg syntes de blei til å spise opp, så herlige de blei !! ;) Desverre satt smila litt langt inne når me desperat prøvde stille de opp, men der ble da noen ok bilder ;) Her kommer en liten bilde kavalkade fra vår 17 mai feiring. Så håpe me alle andre har kost seg like mye!! ;)



HURRA FOR 17. MAI !! ;)       Men..... " me gidde ikkje smile til kameraet, me vil leke !! "

NORGES FREMTID !! ;)

"Koffor vil du ikkje ta bilde med meg? :("
"Litt opptatt ser du vel..."




Beste familiebilde me klarte å ta... (merk fotografen i vinduet ;)



Nei me vil ikkje smile på bilde !!

Da får Hege gjer seg litt morsom da, det er bankers ;)

"sjå kor morsom mamma er!"


Hysterisk morsomme Hege ! ;)

Ehh... nok nå... ikkje så morro lenger...

Prøver oss på familiebilde, med ei heller motvillig lita jente...

" Friiiii " !! ;)

Våre skjønne gode naboer ;)








Gratulerer med dagen ! 

Hvordan ble din feiring?? 

onsdag 15. mai 2013

Test i nevropsykologi.... Eksamen i hjernetrim ;)

Nå finner eg snart senga etter en ganske ehh... litt gøy, ganske spennende, interresant, irriterende og slitsom dag! Utrolig at en kan bli så sliten bare av å bruke hodet ;)
Eg har hatt første test dag i nevropsykologi. Det skal gå over 2 dager, fra 9 til 15.

Hvorfor? Vel hovedsaklig var det vel for å litt mer nøyaktig utrede de symptomene eg fikk etter den andre epilepsien... blant annet dårlig hukommelse og konsentrasjon. Nevrologen mente det var lurt å få undersøkt, hvis NAV gjorde seg vanskelige og ikkje ville gi meg uføretrygd. De stoler mer på at eg er "treg i hodet", hvis det står på et papir undertegnet en spesialist i klinisk nevropsykologi ;) (Litt ironisk hadde eg glemt heile undersøkelsen, helt til eg fikk melding på telefonen om at eg hadde en avtale på sykehuset på onsdag... hæææ har eg det?? Jaja bra Yngve kan ta fri på kort varsel, så fikk han noen dager hima med Hanne og ei ekstra lang lang-helg ;)

Og det var da en spennende og interresant dag, å se testene og få prøve ut om hjernen min er så treg som eg føler (til tider;) Eg synes jo det er litt spennende med slike tester, og interresant å se hvordan hjernen fungerer, eller ehh... eventuelt ikkje fungerer ;)

Gøy ? Joda, noe var jo gøy... men å stirre på en svart skjerm i 15 minutt, der det kom hvite bokstaver i tide og utide, og eg skulle trykke space hver gang det kom en bokstav, MEN IKKJE når bokstaven x kom, usikker på om det kvalifiseres til gøy. Det var heller overaskende vanskelig og irriterende ! ;) Fingeren min fungerte veldig ofte raskere enn hjernen, så der var mange xer som ble trykket på!

Der var selvfølgelig lette ting og, som å ramse opp alle dyrenavn eg kunne komme på, på 1 minutt. Da var det bare å se for seg boka eg leser for Hanne ti ganger daglig... så der tror eg eg skårte ganske bra ;)

Eller sett sammen klossene likt som på bildet... ;)

Derimot var det ganske vanskelig å ramse opp så mange ord eg klarer på 1 minutt, som begynner på A... (ikkje særnavn)

Når du har sittet å hatt "eksamen i hjernetrim" i noen timer, er det snodig hvordan hjernen (hvertfall min) kan stoppe opp og bli blank på de letteste ting.

Eg klarer ikkje heilt å sei at det var kjekt, det var litt for slitsomt og irriterende å sjå at det var så vanskelig. Sjøl om eg kan merke det i det daglige og, at hjernen slår seg av av og til, ble det ekstra tydelig der. Det var litt skummelt og ganske trist... Men eg hadde ei kjempe kjekk dame med meg, ho trøstet meg med at det skulle være vanskelig. Og så var eg ei sånn søt, kjekke og blid jente, så det gjor ingenting om eg var litt treg hehe... ;) (ho sa det ikkje akkurat sånn da, det var eg som sa eg var treg, så trøsta ho meg litt ;)

Så nå kryper eg i seng, for å hvile en urolig kropp, og for å lade de små grå mest mulig opp til neste "eksamens dag"! Ser frem til nok en spennende og lærerik dag ;) Så er det heldigvis langhelg etterpå! Det blir digg ;)

Ønsker alle ei strålende 17 mai feiring og ei herlig avslappende og god langhelg!! ;)