fredag 23. november 2012

I ingenmannsland... ;)

Ei slitsom veke har endelig tatt slutt! ;) Har vert i ingenmannsland, der en sår hals, tett nese, vondt hode og vond, ustabil kropp har vert gjeldende... Å være forkjølet/ha influensa er i seg selv ganske slitsomt, når det også påvirker kronisk sykdom , og en har ei lita jente som ikke skjønner at ho må sove heile natta så mamma kan bli fort bra igjen. Da blir det i meste laget! Det er Ingen god plass å være, men det hjelper med en god mann og ikke minst  gleden det er å tenke på at det GÅR OVER ;) Og at en da gleder seg enda mer over de gode dagene ;) Og nå er jeg på vei ut av ingenmannsland, ser lyset i tunellen kan en si!!

 Den verste av alle lidelser... (for mannfolk?;)

 Kroppen er sliten.
Du føler deg plutselig
 fryktelig liten.
Hodet fylles opp med bomull,
tankene går baklengs, 
og alt blir bare tull.

Noe er fryktelig galt
 Så setter det i gang...

Snørret og svetten renner.
Mens du fryser og
 hakker tenner.
Det gjør vondt å puste
og halsen brenner.
Feberen bare stiger og stiger,
der er ikke lenger tvil
om at kroppen din lider!

Du drar på apoteket
mens du ennå kan gå.
Paraceth og nesespray,
hostesaft og alt du kan få,
som kan gjøre lidelsen lettere,
og hindre at toppen blir tettere.
For blir toppen tettere nå, 
da må det bety slutten.
Da må neste steg,
bli rett på akutten!! ;)

Så går en uke
i verste fall litt mer,
 du begynner å skjønne, 
og til slutt du innser.
At dette likevel 
ikke er slutten,
du trengte sannsynligvis
 ikke dra på akutten.
Du føler deg bittelitte granne flau,
 men er likevel innerst inne 
glad du ikke er dau  ;)



Hehe.. fult så gale har det ikkje vert for meg denne gangen hvertfall ;) Jeg kan bare håpe på at dette var min del av sykdom for vinteren, da er jeg heldig ;) Men det er lov å håpe. Så får jeg tylle i meg tran og vitaminer for å gjøre mitt for at jeg skal holde meg. Så til alle der ute som ennå er der i ingenmannsland, eller kommer dit i løpet av vinteren;
 Riktig god bedring og husk det går over ;)

PS: Alle menn... det er ikke mer synd på dere enn oss damer ;)

søndag 11. november 2012

NOEN ORD OM DEN KJÆRE GOE PAPPAEN MIN ;)

"I dag er det farsdag... Aller pappaer sin dag, min Pappa sin dag ! Desverre er eg ikkje med pappaen min i dag, så eg kan fortelle han kor glad eg er i han. Han bor i Etne og eg på Klepp. Desverre har eg heller ikkje sendt no brev til han. Selv om eg har tenkt på det heile veka. Det er ofte sånn, det blir bare med tanken... Men derfor må eg skrive noen ord om den goe pappaen min her inne. Eg tror han vett kor glad eg er i han, men det er jo viktig å sei det likevel. Dessuten så fortjener han litt plass på internett, sjøl om han ikkje er her inne så ofte sjøl.... ;)

Litt om pappa...
Pappa er 74 år, har vert politiker, er bonde, skulle sagt har vert bonde, siden bror min tok over garden for noen år siden. Men eg vil nå sei han er bonde og eg tror han vil være det så lenge han kan stå på beina ;) Han har vert og er engasjert i lokal samfunnet, stiller ofte opp for venner og kjente som trenger ei hjelpende hand. Det virker på meg som om så sant han kan, så seie han aldri nei.... Han er ein kjærlig far og et fantastisk forbilde!

 Det har vert fantastisk å få vokse opp med pappa og mamma hima. Mange av de beste minnene eg har med pappa både fra eg var liten og i seinere tid, er når eg har fått være med han ut når han jobba. Gå til fjels og sjå etter sauene, ut på beite med mjøl til sauer, melk til lam, vatn til kalver, ut og slå tistler, raka gras, eller springe etter kyr, sauer eller ungdyr (sistnevnte er eg ikkje spesielt glad i, da det kan gå noko voldsomt for seg både fysisk og verbalt hehe, men kjekt likevel ) 

Jo det har nok gått for seg verbalt og, mellom pappa og meg. Han har jo vert politiker, og eg har nok arvet noko av diskusjons lysten ;) Men det har nå aldri vert noko krangling eller vonde ord. Eg kan ikkje huske at han har vert sint på meg ein gang, selv om det må han jo ha vert. Me var ikkje bare engle unger når me var små, og eg har vel ikkje berre vert engel etter eg ble eldre heller hehe... Men pappa er flink til å sei fra uten å kjefte! Det første ordet eg tenker på når eg tenker på pappa, er TRYGGHET! Og i den tryggheten ligger enormt med KJÆRILGHET! Han snakker ikkje så ofte om følelser pappa, men det er da heller ikkje nødvendig når det ligger i bunn av alt han gjer! Tusen takk pappa for at du er den du er, en fantastisk god og trygge pappa!! Eg er utrolig glad i deg!!;)

En fantastisk flott og snill bestefar er han og!
Eg ville skrive et dikt til pappa, men eg fann et som var betre enn det eg klarte få til nå. Syntes det var så fint og passa veldig bra til pappaen min ;)"

TROFASTE FAR

Så mang en sang er der skrevet om mor,
og jeg vet, hun fortjener hvert eneste ord.
Om far ei man ofte, en gang sunget har,
nu vil jeg for en gang skyld synge om far.

Så ofte i hjemmet, det var jo som så,
det har mamma fortalt, i fra vi var små.
Vi lite forstod, hva en far det betydd,
og skaffe oss alle, det daglige brød.

Nu ryggen er bøyet og håret er grått,
og hendene merker, av slit, de har fått.
Du jevnet vår livsvei, skjønt tung det nok var,
de steiner du løftet, de byrder du bar.

Gud signe og lønne deg, trofaste far,
din kjærlighet, var det som løftet og bar.
Og synes vår livsvei så sikker og trygg,
så skyldes det deg, og din bøyde rygg.
Og litt om Yngve ;)
Sjøl om eg har skrevet masse før, om den pappaen me har her i huset, Yngve !! Så må eg jo skrive et par ord om han og når det er farsdag. Eg har kjent Yngve i 12 år, og visste at det bodde masse godt i han, men han har likevel overasket meg i farsrollen!! Han har vokst seg til en fantastisk god pappa. Overalt kor me går bærer han Hanne på skuldrene sine, og ho elsker det! Han er også fantastisk flink til å leke med ho, lese til ho og lære ho ting. På torsdag var me på barnetrening, Yngve var med. Å sjå Hanne springe frem og tilbake i gymsalen med pappaen sin, begge to med store smil og høy latter, det varmer et mamma hjerte! ;) Så fra både Hanne og meg, tusen takk for at du er en så fantastisk pappa som du er Yngve!! 




<script type="text/javascript" src="http://blogglisten.no/c.js?id=43165"></script>

fredag 2. november 2012

Siste rest av høst...




Forrige innlegg  var "ikke lenge til jul", da er det vel på tide å få ut "siste rest av høst"... ;) Vi har allerede hatt snø og frost flere dager, men heldigvis har den forsvunnet fort igjen! Trenger ikke vinter ennå for min del hvertfall, men det er jo tydelig at den er rett rundt hjørnet. Hanne og jeg har hatt noen nydelige turer i Kleppeloen i det siste, når bare været har vert greit nok. Det er ikke så trivelig å gå når regnet går på tvers, som det har gjort ganske ofte i det siste. Men vi har vert heldige å hatt sol dager også ;) Så her kommer et knippe bilder, fra det som nok er noen av årets siste høst turer i Kleppeloen ;)
 




















Vi gleder oss til flere turer i den nydelige naturen vår, som vi er så heldige å ha nesten rett utenfor døra ;) Det er veldig koselig å få ta Hanne med på tur, men må jo innrømme at turen gjerne blir enda litt kjekkere når kameraet også er med ;) Hanne begynner å bli vandt til at mammaen må stanse overalt, eller ber henne se hit eller dit, stå slik eller slik, og smil eller le... hehe, er veldig fornøyd med den nydelige modellen min. Hun begynner å bli en riktig linselus ;)  

(Har forresten ordnet så det skal gå an å kommentere for alle her... så feel free... ;)