torsdag 26. februar 2015

Når mini blir syk...

Barnedåp, tur "hjem" til Etne, 
barseltreff, babysang,
4 års kontroll på helsestasjonen, 
en pappa som kurser seg, og jobber overtid...
Det har vert noen travle uker for mammaen, pappaen,
storesøster og lillebror!

Men plutselig stopper det opp!
Når lillebror vekker mammaen og pappaen midt på natta,
med en rallende pusting,
og mammaen finner ut han plutselig har fått 39,5 i feber.
Lillebror har aldri vert syk før.
og der var ingen tegn til sykdom når han ble puttet i seng på kvelden.
Så angsten griper mammaen og pappaen,
når det ikke hørtes ut som om lillebror fikk puste.
Lillebror gråter ikke,
det er han sikkert for slapp til.
Men lillebror stønner.
På hver eneste utpust stønner og raller det gjennom nesen hans.
Han har det ikke godt.
Og mammaen og pappaen har det ikke godt.
Det gjør vondt når minsten ikke er bra.
Langt inne i hjertet, og i magen kjenner mammaen det.
En redsel som får frem alle de verste tankene.
Mammaen gir lillebror paraceth for første gang.
Synes det er tidlig, men liker ikke at lillebror har feber.
Mammaen har alltid vert litt småredd feber,
feber er skummelt,
selv om hun vet feber egentlig er en slags "venn". 

lillebror sover nesten hele resten av natten.
Det gjør ikke mammaen!
Mammaen hører på ralling,
hosting,
tung pust, 
og ikke minst mangel på pust.
Og alle de verste tankene raser gjennom hodet, hjertet og magen hennes.
Men natten går bra.
Heldigvis!

Når det blir dag,
i går...
Ringer mammaen til lege,
og får komme nesten med en gang.
Det skal sjekkes når så små får feber,
og sliter med å puste.

Selvfølgelig viser lillebror seg fra sin aller beste side 
inne hos legen.
Feberen har forsvunnet igjen når morgenen kom.
Slik at mammaen ser ut som en hysterisk hønemor,
som ikke har hatt syke barn før.
Legen finner ingenting.
Fin CRP.
Og alt fint i ører, hals og lunger.
Bare litt slim..
LITT..!!!
Høres ut som han drukner, men det er bare litt slim !!
Joda hysterisk hønemor :)
Men legen er snill.
"Bedre å komme en gang for mye, enn en gang for lite"
sier han. 
Og ring igjen med en gang hvis sånn og sånn og sånn.....


Denne natten gikk også fint,
selv om minsten fikk feber igjen i går ettermiddag og kveld.
Men i dag, var den borte igjen.
Mammaen sov lite,
 for lillebror rallet og hostet enda mer enn før.
Og hadde mer krefter til å gråte også, når feberen forsvant !!
Og det gjorde storesøster også !!
Og i løpet av natten ble hun også for varm.


Så mammaen har vert alenemor med to syke barn deler av dagen.


Fra klokken 6 i morges.
Da ville storesøster stå opp,
med feber og rallende hoste.
Lillebror ville også opp da,
for han ville ha mat.
Joda han spiser godt heldigvis.
Når han først vil ha.....
Da er det verre med storesøster.
For hun vil ikke ha mat !
Og hun er jo SÅÅ mye tynnere enn lillebror,
så det er egentlig verre, selv om hun er større.

3 musebit av et knekkebrød til frukost,
3 musebit av en skive til lunch,
15 t-skjeer lapskaus til middag,
Noen biter gulerøtter og agurk med dipp til kveldsmat.

Storesøster har vondt i magen, 
klager hun.
Mammaen prøver å forklare at det er nok fordi hun ikke har spist.
Men det hjelper ikke.
Her må lokkes og lures og lirkes,
for å få inn den miste matbit!!

Hostesaft skulle også storesøster hatt,
men etter forsøket i dag morges,
har alle forsøk vert uten hell!!

Mammaen hadde lokket og lurt for å prøve få lillebror til å ta puppen,
og lokket og lurt for å få storesøster til å ta hostesaft.
Uten å lykkes,
før plutselig...
vil begge to på en gang.
Så lillebror henger i puppen, 
mens mammaen måler opp hostesaft i en teskje.
Sier "gap høyt opp, slik me gjer når du får tran, så svelger du det rett ned"
Storesøster gaper, og mammaen tar skjeen godt inn i munnen hennes,
mens hun balanserer lillebror på puppen.
Men i det storesøster får hostesaften på tungen, 
begynner brekningene.
Og mammaen blir de neste minuttene sittende i sofaen,
med en liten storøyd gutt hengende godt fast i puppen.
Mens hun prøver å fange opp all spy  som spruter,
med en kopp som tilfeldigvis stod lett tilgjengelig på bordet.
Stakkar storesøster brekker seg og brekker seg.
Der er jo ikke mye i magen,
så hostesaften, magesyren og bitte litt saft gjør vel ikke brekningene mindre.
Men det roer seg igjen,
selvfølgelig.
"Pust inn, pust ut, eg slappe av nå mamma"
sier storesøster.
Stakkar lille venn tenker mammaen.

Koppen med spy blir stående på bordet ei stund,
ei lang stund.
Mammaen har ikke så mye hverken ledig tid,
eller ledige hender.

Lillebror hoster,
og puster rallende,
og gråter mer i dag.
Vil bli båret,
hele tiden.
Med hodet trygt inn til mammaens hjertet.
Det er vel kjent,
og beroligende.
Å høre mammaens hjerteslag,
mens han blir båret rundt.
Akkurat som i magen, der alt var varmt, trygt og godt, 
uten smerter, pusteproblemer og ubehag.

Mammaen gru-gleder seg til natta som kommer.
Gleder seg til søvn,
men gruer for nattevåk med syke barn hun kan bekymre seg over.
Noen prøvde å trøste mammaen for et par år siden.
Når mammaen sa hun alltid ble redd og bekymret av den minste forkjølelse...
"Det blir fort bare en kjedelig vane!"
Fikk mammaen høre...
Vel mammaen har ikke kommet dit ennå,
hverken med minsten eller storesøster....
Men håper hun kommer dit snart :)

Hvordan har du det når mini er syk ??
Krise,
eller kjedelig vane ??


PS: Så gøy at så mange "ukjente" har lagt spor etter seg på forrige innlegg! 
Setter utrolig pris på dere "faste" lesere som er så flinke til å kommentere,
men er gøy å se spor etter andre også :)

onsdag 11. februar 2015

MOT normalt !!

En lang hjemmedag er slutt.
4 åringen ble hjemme i dag.
Natta var litt lang, med øreverk....
Men 4 åringen kunne vist vert i barnehagen, for i dag hadde øreverken blåst bort igjen.
"Eg bare drømte at eg hadde vondt" forklarer 4 åringen.
Vel hun drømte det så hardt og lenge, at hun vekket mammaen 3 ganger. 
Og grein så voldsomt at hun måtte få smertestillende...
Så mammaen er jammen ikke helt sikker.
 
Men men, jaja, sikkert greit med en rolig dag midt i uka uansett.
1 times tid ute mens været var rimelig bra, ble det da likevel.
Med tjukk lue tredd godt ned over ørene !
Ellers innetid.
Lek med lillebror på gulvet.


 
Lek med perler, puslespill, tegning og film...
Litt mye film...
Og den siste filmen ble satt på litt sent.
Så mammaen sa...
"Nå må du velge Hanne, hvis du skal se ferdig filmen, har me ikkje tid til å synge så masse. 
Da blir det bare en sang!"
"Ja" sa 4 åringen. "Eg vil se ferdig, så synger me bare en sang!"

Klokka 19.15 er 4 åringen i seng. 
Ikke så galt likevel da, tenker mammaen, og leser et stykke av den tjukke Mamma Mø boka. 
Den nye favoritten etter at 4 åringen fikk den til bursdagen av tanten :)
Så var det syngingen...
"Ka skal me synga?" Spør mammaen.
"Eh... bæbæ lille lam " svarer 4 åringen.
Og mammaen og 4 åringen stemmer i, og synger sammen for lillebror, 
som også ligger i 4 åringens store seng for øyeblikket.

"Og neste?" Spør mammaen.
For normalt synger 4 åringen og mammaen 3 nattasanger (minst).
"Hmm, alfabetsangen" Svarer 4 åringen, og setter i: 
"A B C D E F G   STOP!" 
"Ka ?" mammaen ser spørrende på 4 åringen.
"Me sko jo bare synga en sang, for eg såg jo så lenge film !!" kommer det bestemt fra 4 åringen. 
Mammaen kjenner hun får noen store øyne, og må ta seg sammen så ikke haka deiser i gulvet.
Hva skjedde nå ???
Men mammaen bare kremter og reiser seg.
"Ehh.... ja så bra du husket det! God natt da vennen, og sov godt!"
"God natt mamma! Kan du stå utenfor døro litt? "
Om jeg kan, tenker mammaen, som fremdeles er litt i sjokk.
 Men bare nikker, smiler og sier "ja, noen minutter bare"
Mammaen blir stående i gangen, utenfor døren. 
Og lurer på hva som egentlig skjedde nå nettopp ??

For dette er svært mot normalt!!
Uansett hva avtalen ang. sanger er, så pleier det alltid komme spørsmål om bare en til, og en til.
Mammaen og pappaen prøver å være bestemte og konsekvente. 
Men akkurat den der syngingen er vanskelig, synes mammaen. 
For med en mamma som elsker å synge, så blir det litt for ofte "bare en til"....

Men i dag !!
 Mammaen er fremdeles delvis i sjokk,
og lurer på om dette var et utrolig engangstilfelle,
eller om de bestemte foreldrene endelig får "betalt" for strevet,
eller om det rett og slett er sånn det er å ha en 4 åring i hus ???

Vel høyst sannsynlig første alternativ,
Men det er jo lov å håpe !! :)


En god latter forlenger livet :)

En god latter forlenger livet, sies det :) 
Skulle så gjerne ønske jeg klarte å skrive morsomme inlegg.
Vel det har jeg gitt opp.
jeg er vist ikke spesielt morsom person, mer dyp tror jeg :)
Men men, en får bare godta den en er...
Men jeg liker veldig godt vitser og gode historier forde, 
og elsker ting som får meg til å le.
For ler... det gjør jeg mye :)
 Mest av Hanne,
for 4 åringer sier og gjør jammen mye rart.
Men nå prøver jeg å le mest inni meg, 
for 4 åringer kan også bli fornermet.
Selv om jeg bare ler fordi hun er så søt og sier søte ting, 
så er det ikke alltid så lett for en 4 åring å forstå hvorfor en ler...

Hva ler du av ?
Fikk lyst til å gi dere også en latter....
vel hvis dere har samme humor som meg da. 
Det følgende får meg til å le godt, selv om jeg har lest det mange ganger :)

Ønsker dere en god latter, og et langt liv :)

Ja og så fine kvelden !!




Hørt i retten

Advokat: -Er de seksuelt aktiv?
Vitne: -Nei, jeg bare ligger der.


Advokat: - Hva er fødselsdatoen Deres?
Vitne: - 18. juli.
Advokat: - Hvilket år?
Vitne: - Hvert år.


Advokat: - Hvor gammel er sønnen Deres, han som fortsatt bor hos Dem?
Vitne: - 38 eller 35, jeg husker ikke helt...
Advokat: - Hvor lenge har han bodd hos Dem?
Vitne: - I 45 år.


Advokat: - Hva var det første Deres mann sa til Dem i dag morges?
Vitne: - Han sa: 'Hvor er jeg, Cathrine?'
Advokat: - Og hvorfor uroliget det Dem?
Vitne: - Navnet mitt er Susanne.


Advokat: - Si meg, doktor, er det ikke slik at når en person dør i søvne, så vet han ikke om det før neste morgen?
Vitne: - Har De bestått juridisk embetseksamen?


Advokat: - Den yngste sønnen, 21 åringen, hvor gammel er han?
Vitne: - Eh... han er 21.


Advokat: - Var De til stede da De ble fotografert?
Vitne: - Kødder du med meg?


Advokat: - Så barnets unnfangelse fant altså sted 8.august?
Vitne: - Ja.
Advokat: - Og hva gjorde du på dette tidspunktet?
Vitne: - Eh... jeg ble knullet.


Advokat: - Hun hadde alts? tre barn, riktig?
Vitne: - Ja.
Advokat: - Hvor mange var gutter?
Vitne: - Ingen av dem.
Advokat: - Var noen av dem jenter?
Vitne: - Tuller du med meg? Dommer jeg tror jeg trenger en ny advokat. Kan jeg få en ny advokat?


Advokat: - Hvordan ble Deres første ekteskap avsluttet?
Vitne: - Ved døden.
Advokat: - Og ved hvem sin død ble det avsluttet?
Vitne: - Ved hvem sin død tror du det ble avsluttet?


Advokat: - Kan De beskrive dette individet?
Vitne: - Han var cirka middels høy og hadde skjegg.
Advokat: - Var dette en mann eller kvinne?
Vitne: - Gjett.


Advokat: - Doktor, hvor mange obduksjoner har De foretatt på døde mennesker?
Vitnet: - Alle mine obduksjoner har vært foretatt på døde mennesker. Vil de at jeg skal gjenta det?


Advokat: - Husker De på hvilket tidspunkt De obduserte avdøde?
Vitne: - Obduksjonen begynte rundt halv ni på kvelden.
Advokat: - Var Hr. Danielsen død på dette tidspunktet?
Vitne: - Nei, han satt på bordet og lurte på hvorfor jeg obduserte ham.


Advokat: - Er De istand til å avgi en urinprøve?
Vitne: - Eh... er De i stand til å stille det spørsmålet?


Advokat: - Doktor, får de foretok obduksjonen, sjekket De om avdøde hadde puls?
Vitne: - Nei
Advokat: - Sjekket de blodtrykket?
Vitne: - Nei
Advokat: - Sjekket De om vedkommende pustet?
Vitne: - Nei
Advokat: - Så det kan altså tenkes at pasienten var i live da De begynte obduksjonen?
Vitne: - Nei
Advokat: - Hvordan kan De være s? sikker, doktor?
Vitne: - Fordi hjernen hans befant seg i et glass på skrivebordet mitt.
Advokat: - Jeg skjønner, men kan det likevel tenkes at pasienten var i live?
Vitne: - Ja, det kan tenkes at han var i live og drev advokatpraksis.


Forfatter ukjent

tirsdag 10. februar 2015

Lykkelig barndom ?


Det er tidlig morgen. 
Storesøster og pappaen er sendt ut i verden.
Lillebror, mammaen og to puser alene hjemme.
En smørprins pludrer i det han slipper puppen. 
God og mett, og vel fornøyd!
Prinsen er en stor sjarmør om morgen.
Ja egentlig det meste av dagen.
Men på morgen er han ekstra blid etter maten!
Han er ikke spesielt morgenfugl.
Noe mammaen takker og bukker for.
Da er det god tid til å vekke storesøster 6.45, 
og få litt tid med henne,
før lillebror trenger mammaen sin. 

Det er så koselig nå når storesøster har fått stor seng.
Da kan mammaen liste seg inn klokka 6.45,
og krype opp i senga til storesøster.
Det er en fin måte å bli vekket på, synes storesøster.
Å få krype intill mammaen og kose 5 minutt.
Og mammaen, synes det er kjempe kos hun også.
Så det har vert tradisjon, helt siden storesøster fikk ny stor seng i fjor sommer :)
(Det har jo hendt lillebror må bli med, 
men det er også kjempe kos,
synes storesøster :)
Når mammaen vekker pappaen klokka 7, 
ligger lillebror i vogga, og glipper med øynene , gjesper og "strekker ut".
Så blir han bare liggende der å glise, 
mens pappaen kler seg, 
og mammaen hjelper storesøster å bli ferdig.
Når pappaen og storesøster er godt og vel ut av døren.
Etter en masse susser og klemmer, og ha en fin dag ønskninger.
Da er det endelig tid for mat for lillebror.
Som ikke har spist på nesten 10 timer.
Og det er gutt som kaster seg over maten, 
når den endelig dukker opp forann ansiktet hans.
Men før den tid, 
er det knapt en sutre lyd å spore :)
Et tålmodig lite vesen,
og mammaen takker og bukker igjen !!

Så mammaen mater, 
ser Godmorgen  Norge,
og spiser selv restene etter den gode frukosten fra igår.
Gårs-nystekte rundstykke med eggesalat, og herlig juice :)

Så får lillebror ligge ved siden i sofaen litt, 
og tygge på en leke,
mens mammaen kikker litt på nyheter og hva er nytt på facebook,
 og begynner å skrive litt blogg  :)
Mens hun pludrer med lillebror i ny og ne....
Så begynner lillebror å bli roligere i sofaen.
Armene slutter å fekte,
bena slutter å sparke mammaen i siden.
Øynene bruker lengre tid på å blunke,
og lydene blir roligere, saligere.
"Nei du kan prøve holde deg våken litt lenger lillevenn!"
sier mammen , og kiler han litt på magen.
Da gliser lillegutt, før han resolutt vrir hodet til siden,
inn mot sofa ryggen,
og lukker bestemt øynene! 
Javel, da var det vel tid for dagens første hvil.
Og den pleier være den lengste,
så da må mammaen også benytte sjansen,
og krype i seng igjen :) 
Så da får blogg være blogg ei lita stund,
den forsvinner ingen steder....:)

Mammaen bærer en søvning liten gutt inn i vogga si.
der gjør han akkurat som i sofaen.
Vrir hode resolutt til siden,
og slukner :) 
Og så sover lillebror og mammaen. 
50 minutt,
så blir mammaen vekket av vill smatting fra vogga.
Lillebror fant hvis ut at frukosten ikke hadde vert stor nok. 
Skulle hatt litt til.
Da blir lillebror dradd opp i senga.
Mammaen er ikke helt klar til å stå opp ennå. 
Så lillebror får frukost nummer 2 i senga, 
liggende ved siden av mammaen.
Og der sovner de begge to :)
(men mammaen er våken lenge nok til at lillebror får en egen dyne! :)

Etter enda en liten time,
våkner mammaen,
og kikker rett inn i et herlig lite ansikt.
Et ansikt som ennå sover søtt.
De følelsene som banker på innsiden av brystet,
minner sterkt om forelskelse!
Mammaen stryker lillebror over kinnet.
En liten hånd kommer frem fra under dynen, 
og griper mammaens finger i halv søvne.
Og slik ligger de.
Mammaen blir liggende å se på denne skjønnheten,
mens de små fingrene hans har et godt tak rundt mammaens finger.
Og mammaen ser på mens skjønnheten langsomt våkner.
Han glipper med øynene,
men sperrer de opp når han får øye på mammaen sin.
Så brer det seg et digert glis over det fantastiske ansiktet.
Et glis som mammaen kjenner langt inn i margen.
Det blir et av disse øyeblikkene.
Disse øyeblikkene som varer evig,
og som mammaen ønsker å huske evig,
Og som hun håper vil være med å forme lillebrors fremtidige tanker om sin barndom !
Nei lillebror vil nok aldri huske dette øyeblikket.
Men mammaen håper at lillebror vil bære med seg opplevelsen av det,
følelsene!

  "Nettmette", en god blogger jeg følger stilte et spørsmål på bloggen sin her en dag...
Finnes det noe som heter en lykkelig barndom ?
Hva er en lykkelig barndom ? 
Jeg husker lite av min barndom.
Jeg vet jeg opplevde vonde ting.
Veldig vonde ting!
Men jeg kjenner at jeg opplevde mest gode ting !
Ikke fordi jeg husker det,
men fordi jeg føler det!
En kan ikke skåne barn for alle vonde opplevelser.
Det er mye barna må gå gjennom,
komme seg gjennom,
og på en måte må de gjøre det alene, 
selv om foreldrene står sammen med de.
Men jeg tror,
at når det blir overvekt av de gode følelsene...,
Når følelsen av kjærlighet, trygghet og tillit
kommer i overvekt...
så vil du sitte igjen med en lykkelig barndom.

Hvertfall håper jeg det :)

Hva tror du ?


Og jeg håper jo at vi klarer å gi barna våre en overvekt av de gode følelsene.
Selv om det må påpekes at langt fra alle morgener er slik som i dag !! :)
Der er skrik og skrål, og dårlig tid, 
og ei jente som ikke vil i barnehagen her i huset også til tider !! :)
Men min "mammajobb" er å prøve lage overvekt av de gode stundene!
Og jeg tror og håper at lykkelige foreldre, gir lykkelige barn :)




mandag 9. februar 2015

Jeg er TRETT !! MEN..... virker GODT NOK !! :)

Jeg er trett ! Kjempe trett ! Så trett at jeg holder på å sovne hver gang jeg ammer :) Den siste uka har vert drøy, i hvertfall i min målestokk :) Forrige uke hadde jeg så mange avtaler. jeg som gjerne har en ting jeg skal i løpet va uka, maks. Og pleier nesten grue meg, og lade opp til det! Forrige uke hadde jeg plenty !! :) Og det startet jo på best mulig måte, med påfylling av medisin. Nå er jeg så heldig at Yngve jobber kveld hver mandag, og påfylling er alltid på mandager. Så nå kan han kjøre meg til sykehuset. Det er genialt, da slippet jeg nemlig å bruke opptil 3 timer på bussing og venting på buss, tur retur. Men det virker likevel inn på kroppen. Mer urolig kropp, og mindre energi, mer sliten. Heldigvis har ikke de store krampene vist seg ennå, bank i bordet :) Og slik har jeg tenkt det skal forbli ! :)

Ja, så det var mandagen, påfylling på morgen. Ingen hvil, for det ble kvalitetstid med mannen på Kvadrat, frem til vi hentet Hanne i barnehagen. Så hadde jeg begge barna alene resten av dagen. Tirsdag skulle jeg vert på barseltreff, men hadde ikke sjans til å klare det. Hele dagen gikk med til rydding, vasking, bake kaker. Ja i det hele tatt lage klart til bursdagen til Hanne. Så hentet jeg i barnehagen, før det gikk slag i slag frem til leggetid. Jeg var "fint ferdig" den kvelden, som vi pleier si :)
Onsdag var nok den verste dagen, sånn tretthets messig ! Da var det babysang i kirka klokka 10.30, så da ble det heller ingen hvil. Det er nemlig i den tida Kristian sover lenge enn 15-30 min i slengen. Så var det henting i barnehagen, og rett til lege med Hanne. Hun skulle på en kontroll etter ørebetennelsen for en måned siden. Hjem. Middag. Så bar det avgårde på dåpssamtale klokka 17.30. Opp i kirka for andre gang den dagen :) Noe som for øvrig var en veldig fin opplevelse!!
Når torsdagen kom, var det fantastisk, og forøvrig helt nødvendig, med en hviledag for meg. Så eg hvilte litt, men så skulle huseigeren ha takstmann på fredagen, så vi ville jo gjerne at leiligheten skulle skinne, så mye som mulig hvertfall :) Så da ble det en del rydding den dagen. Og fredagen... sier seg selv, siste finpuss av leilighet, og alenemor til 2 frem til klokka 17. Så joda, helg var kjærkomment !! :)

Helgene pleier jo egentlig være tyngst for meg, siden jeg egentlig skal hvile meg i uka. Men lørdagen var jeg slakt, så da fikk jeg hele formiddagen "fri" ! :) Så var det søndag, da ble det litt mer mannens hviledag. Og så var det jammen mandag igjen :) Og i dag! I dag stod jeg opp halv syv, for å gjøre meg selv, Hanne og Kristian klare til å komme oss ut døren til kvart på åtte. Hanne skulle nemlig på 4 års kontroll på helsestasjonen klokken 8 !! . Og planen, ja planen var at Hanne skulle rett i barnehagen etterpå.... Men kontrollen tok tid, og for å gjøre en litt lang historie om en jente med hoste og surt vær kort, så ble hun med hjem etterpå. Men først etter en tur på biblioteket og butikken... så da var den mulige hviledagen over.... og jeg ble alenemor resten av dagen/kvelden.

Dette var sikkert uhyre interresant hehe. Men her kommer poenget :) Det har vert ei utrolig slitsom uke.  Lite søvn, ja både lite hviletid på dagen, og i tilleg har jeg begynt med tabletter mot epilepsien i hode igjen. Ja den stakk jo hode sitt frem igjen. Så da var det påan igjen med medisiner, fortere enn svint! Men det er lang innkjøring på de, og de gjør det så vanskelig å sovne, og jeg våkner av hver minste ting, uansett om jeg er skam trett. Så den søvnen jeg HAR fått, har vert elendig. Og der har vert nesten ingen dødtid på dagene, noe hjernen min trenger mye av!! Jeg bør helst ha en times tid til dagen, der jeg bare kan sitte å stirre ut i rommet, eller se på tankeløst tv, eller spille et hjernedødt spill :) Uten dette, når dagen går i ett, blir hjernen helt overopphetet, super sliten. Og spesielt når jeg må snakke med mange mennesker i løpet av dagen, og verst.... mennesker jeg ikke kjenner så godt. Og når jeg har minimalt med søvn i tillegg, så kortslutter hjernen min litt... Da har den en tendels til å på en måte ville skru seg av i korte øyeblikk am gangen... Så altså, jeg har vert kjempe sliten. MEN !! OG det er et stort MEN !! Jeg har taklett det !! Jeg kom meg gjennom uka, alle avtaler, og jeg funket som mor. Det meste av tiden hvertfall !! :) Og den mestrings følelsen, av å klare dette. Å klare å holde avtalene mine. Å klare gjøre det jeg må for barna. Det er en fantastisk følelse.

Jeg har vert så redd for å få smerter og kramper tidligere. En redsel som gjør at jeg prøver å unngå å slite meg ut. Gir meg heller før jeg er for sliten. Og jo, det er viktig å ta hensyn til denne kroppen. Det har den vist gang på gang ! Men jeg er ikke redd lenger :) Det er ikke farlig med smerter, eller kramper ! Det er bare en del av livet. Jeg klarte hele uka, med lite søvn, og smerter. Men jeg klarte det !! :) Det er kanskje småtteri for andre, men for meg var det en seier å fullføre en slik uke!

Klokka er 22.50 og nå er endelig minsten sovnet for kvelden. Jeg skal gå og legge meg, og håper jeg sover godt til i morgen. Kvart på syv skal jeg vekke Hanne, og få henne klar til barnehagen. Jeg håper også at ikke Hanne våkner og vil stå opp i 4 tida, slik hun også plutselig har fått det for seg den siste uka... (hun får ikke stå opp da altså ! ;) bare for å stykke opp natta enda litt til hehe... Men det går bra uansett. Om kroppen verker i morgen, og om all energi er forduftet, om hjernen føles som om den vil skru seg av et sekund nå og da, så gjør det ingenting. Jeg funker nok likevel, nok til akkurat det jeg må. Være kjæreste og mamma !! ;) Og TAKK, takk, TUSEN TAKK for det !! :)

God natt og sov godt ;)




 <div id="2B86A9F6-DC56-43DF-91165DE8350CD331-5CBE349E-935A-41F1-BED7B44D6BA68B80"></div>

søndag 8. februar 2015

Min mamma..., så meg..., og kjærligheten sendes videre ! :)

"Du er bestevennen min" Sier Hanne med kjærlig stemme, idet jeg tuller dynen godt rundt henne. "Og du er bestevennen min, for evig og alltid" Smiler jeg tilbake, og gir henne en god klem og en nasenuss... en nasenuss er to neser som gnis mot hverandre, for de som ikke viste det :) . Noen dager er jeg bestevennen til Hanne, og noen dager aldeles ikke !! :) Men i mitt hode er vi det alltid, og vi blir det alltid igjen, om Hanne noen ganger synes vi absolut ikke er det :) 

Nå er det sikkert en del som tenker, at det er feil å være bestevenner med barna sine. Men det kommer litt ann på hva en legger i det. Jeg har alltid sett på min mor som min beste venn. Og i det legger jeg at hun  har vert min nærmeste, og en person som jeg har kunnet si absolut alt til . Og ikke missforstå, jeg har og har hatt venner på min egen alder også, som har vert like nær meg, som jeg har kunnet fortelle alt til. Men mamma, hun har jo fulgt meg hele livet, og hun er der alltid tilgjengelig. Hun er en jeg ønsker å snakke med når det skjer noe fantastisk, OG når livet er et ork. Og vi bor langt fra hverandre, men snakkes stort sett flere ganger i uka, til tider daglig :) 

Og det er den nærheten, tryggheten og tilliten jeg håper mine barn alltid vil føle til meg. Den tryggheten på at de kan snakke med meg om alt ! Og jeg takker mamma for at hun har vert slik for meg hele livet !

Det er morsdag i dag :) Min egen mamma har jeg "hyllet" her på bloggen før, både her og her..... Og hun fortjener ikke noe mindre hyllest i dag !! Alltid like god !! Men Morsdag har gått fra å være min mamma sin dag, til å også bli min egen dag :)

Jeg er mamma selv. Og har vert det i 4 år nå !! :) Det å bli mamma har så uendelig mange aspekter med seg. Og jeg er så heldig å ha fått oppleve det 2 ganger, senest for bare 4 måneder siden. Og ja det er uendelig mye som kan sies om det å være mamma. Og det aller meste er positivt, fantastisk og flott. Men det er også andre aspekter. Som for eksempel:

# Det er slitsomt! Dra på tunge barnevogner er en ting, men du får aldri sovet ut !

#Det er en tålmodighetsprøve til de grader, enten det er minsten som skriker "uten grunn", eller et evindelig mas fra en 4 åring som vil ha kakao eller se film eller ha snop eller is.... you name it. Eller gjerne det verste er når 3-4 åringen vil gjøre selv, men blir rasende og hysterisk fordi hun ikke får det til, og våge deg om du prøver å hjelpe, da er H.... løs !!Og en er hvertfall ikke bestevenner på noen timer :)

#Det er et enormt ansvar. Og så mange valg en gjør som vil påvirke barna, kanskje for resten av livet!  Får de riktig mat, nok mat ..,. ?? For mye klær, for lite klær? Nok solkrem ? Skal hun få klatre i det treet alene ? Kan jeg slippe sykkelen ? Og den angsten som kryper i en, når barnet ikke har det bra. Om det så bare er et mystisk utslett, eller vondt i magen med ukjent grunn... Redselen som noen ganger tar en, tenk om det skulle skje noe alvorlig ? ! Det er en " angst" og et ansvar en bærer for resten av livet! (Og med det ansvaret ligger en makt. En makt til å bygge opp, eller ødelegge ! For mange skulle desverre ikke vert mødre, jeg håper jeg aldri kommer i den kategorien !! )

Men mest av alt er det fantastisk og utrolig å være mor! Det å se inn i et ansikt på en person som du har skapt. En person som kommer fra deg, som har vert en del av deg, og som du vil være en del av for alltid. Det er jo det mest naturlige som finnes, men likevel veldig spesielt. Og for meg er det utrolig spesielt, fordi jeg ikke trodde at jeg noengang skulle få bli mor. Svangerskap gikk ikke overens med medisinen jeg trenger, sa de. Men når jeg etter 10 års forhold ble gravid ved et uhell, så gikk det altså bra likevel !! Og nå har jeg fått 2 !!! :) Det gir livet en så fantastisk ny mening. Og for meg, ble det vel selve meningen akkurat når Hanne kom. Jeg hadde ikke gjort annet enn å kjempe for å bli frisk og fungere i mange år. Så ble jeg plutselig mamma, og livet fikk en ny betydning !! 

Den kjærligheten jeg følte første gang jeg fikk Hanne i armene mine, trodde jeg aldri var mulig å overgå. Likevel har den bare vokst til noe som nesten er ubeskrivelig. Jeg har prøvd flere ganger, å beskrive litt av det barna vekker i meg. Under skriblerier her på bloggen, er noe av det. Og det første jeg skrev, mens Hanne ennå var en del av meg. 

Og som man sår, så høster man.

Som den kjærligheten som strømmer mot en fra ditt barns øyne, når du sier god natt. 
Den lille varme hånden som søker din.
Det myke barnekinnet mot kinnet ditt.
Eller nesen som presser seg inn i halsgropen din.
Og hva sier vel ikke "jeg elsker deg" som et saftig snørr kyss midt på truten !! :)

Gratulerer med morsdagen alle mødre

og selvfølgelig min spesielt! :)


torsdag 5. februar 2015

Barnebursdag.... suksess, fiasko ELLER helt "normal" ? :)

Barnebursdag er STORT !
Så stort faktisk, at der finnes mennesker med doktorgrad i  det.
Ja det er sant, jeg fant en på internett :)
Erika Ravne Scott.
Der finnes også en mengde internett steder og bøker som bare handler om tips til barnebursdager.
For ikke å snakke om alle blogger som har skrevet om de fantastiske bursdagene til barna sine,
der du kan finne en masse tips og trisk! 
Joda det mangler ikke på tipsene, eller fantasien til å lage istand.
Men når tid er det egentlig nødvendig å begynne 
med de store og fantastiske bursdags feiringene?
Vi vurderte det i år..
Å invitere noen barn fra barnehagen...
Men hvordan velger vi hvem som skal være med?
Og vi har en ehh... litt liten leilighet, så hvis barna skal ha foreldre med, noe de gjerne vil når de er 4 år, og ikke kjenner oss så kjempe godt,
da er der knapt plass til mer enn 2 - 3 barn her. Så da blir det litt rart....
Etter denne uken, kjenner jeg at jeg gruer meg litt til de store kravene kommer.
For det skal både plass, penger og en god porsjon energi til, for å lage et "skikkelig" barneselskap. Ja jeg tenker på et sånt "doktorgrad" barneselskap ;)
Et sånt som "alle andre" har....
Og jeg regner med at det kravet kommer, heller før enn senere.
Men ikke i år ! ;) 
Heldigvis ;)

Jeg tror ... at det er mange som ville sett på tirsdagens selskap her i huset, som en total fiasko. 
Jeg tror ... noen ville sett på det som en suksess.
Men jeg håper og tror de fleste ville sett på det som ganske normalt ;)

Det var bursdagen til vår nå 4 år gamle prinsesse ! 
Og jeg, var ganske alene med de fleste forberedelser.
Det vil si det lille som var av forberedelser.
Joda leiligheten måtte ryddes og vaskes,
noe som er ganske stor jobb i seg selv (for meg)
MEN
Ingen flotte innbydelser sendt ut. 
Ingen tema som gikk igjen i all pynt, faktisk så var der...
Ingen bordkort
Eller bordpynt i det hele tatt.
Ingen bannere hengende på vegg eller i tak, som storstilt annonserer 
gratulasjoner til bursdagsbarnet.
Ingen pådekning, men en stabel med fat i den ene enden av et lite salongbord. 
Ingen kake med bilde av bursdagsbarnet selv, eller en kjent barnetv figur.
Der var fakttisk heller ikke like glass og t-skjeer til alle.
Ei heller var der noen kakespade å oppdrive i øyeblikkets hete.
Så den som måtte til med en diger kniv (i barnebursdag!!), 
for å klare å servere noen stykker av en "grapsekake", det var selvfølgelig meg. 

MEN
Det VAR selskap, med bestevennen og foreldrene, og en tante :) 
Og det var kake.
En suksess terte, hjemmelaget.
Dog var det eneste som kan kalles en suksess med den, var smaken.
(jeg lagde samme kake for 2 uker siden, til mannens bursdag.
Den ble perfekt, det kan vel ikke denne dagens altfor bløte kake, 
som ikke ville henge sammen kalles.
Vel kan ikke få det til hver gang ;)
Og det var en sjokolade langpannekake, som bursdagsbarnet fikk være med å pynte selv. 
Det var utrolig stas!
Den ble faktisk både fin og veldig god ;)
Og der var flotte og gode muffins som gode fru nabo kom med !! 
Og der var en firkant av sjokoladekaken, som ble dekket med rosa perler, i et system som skulle være navnet Hanne, og med 4 hvite lys ;)
Hun ville jo helst ha rosa, men de var der bare 3 igjen av, så det gikk jo ikke.
Men hvite lys dugde som bare det ! 
Der var gaver !!
Mange gaver (i mitt hode hvertfall:) !!

 
Mest klær, noe som mammaer og pappaer synes er veldig fint.
Og det synes ei lita prinsesse også faktisk :)

Jo selvfølgelig er det veldig gøy for ei lita "wanna be" prinsesse, å få strutte skjørt og prinsesse Sofia t- skjorte. Men ho ble også veldig glad for bukser og gensere. Buksa hun fikk av bestevennen, måtte hun ha på i barnehagen i dag ;)

Og jubelen stod i taket, når pakken fra besteforeldrene og en tante kom. Der var strømpebukser !!! Hanne elsker strømpebukser !!! Og i pakken fra tanten var en aldeles NYDELIG strikket kjole. I det Hanne åpnet gaven, utbrøt hun i vill begeistring: " Åh neimen åsså ULL !! SÅ utrolig deilig !! " Jeg hadde store problemer med å holde meg fra å skratt le. Å høre noe sånt fra en 4 åring, var litt snodig ;) Ante ikke at hun viste hvordan ull kjentes ut i det hele tatt jeg, men det var tydelig at hun viste. Men begeistringen hennes, den forstod jeg godt. For kjolen var bare skjønn. Så kjole og strømpebukser ble tatt i bruk etter barnehagen i går ;)



Men der var elvfølgelig også gaver med leker i, som blant annet bok, bamser, mikrofon og tysjer. 


Og der var en stykk strålende fornøyd, og fryktelig sliten 4 åring når dagen var slutt ! 
Og der var en stykk rimelig fornøyd og fryktelig sliten mamma når dagen var slutt ;)
men at 4 åringen var fornøyd, er det viktigste med hele dagen, etter mitt syn.
Hadde jeg hatt mer krefter, hadde jeg gjerne lagt lista litt høyere...
Eller mye høyere....
jeg vet ikke...
Men er det nødvendig med storstilt bursdags feiring til en 4 åring?
Barnebursdag er vi så heldige at barnehagen tar seg av.
Der fikk Hanne være med på kjøkkenet og velge hva hun ville bake til "selskapet".
Så hun stekte lapper sammen med kokken, mens hun spiste is.
Etterpå var det bursdag feiring med hele avdelingen, med krone og ballonger, ja og lapper :)  

Jeg tror det tidsnok kommer krav om flottere kaker, og fester hjemme :)
Intill da, prøver jeg å ikke legge lista så høyt selv !
Selv om det er vanskelig, for jeg synes slike ting er VELDIG gøy.
MEN det blir også fort VElDIG slitsomt :)

Hvor legger du lista i barnebursdag? 

 

Ville dette vert suksess, fiasko eller helt normal feiring hos dere ?? :)