mandag 28. juli 2014

Sommerens eventyrland...

2 tindrende øyne som stråler av lykke
berører sjelen min.
Og den trillende latteren, som himmelsk sang,
drar meg inn i verden din.

Du er en prinsesse og jeg en dronning
i eventyrland.
Vi danser om kapp med solstrålene,
på vår vakre strand.

Ved vår side danser fugler og sommerfugler,
vakre og ville.
Vi hører fuglesang og bølgeskvulp,
ellers er verden stille.

Vi kjenner lukten av sol, gress, blomster,
bringebær og gode frukter.
Ja det er akkurat slik jeg ville trodd
at et bekymringsløst liv lukter.

Du viser meg å bare LEVE livet,
akkurat her og nå.
Drar meg inn i din lille gode verden,
med dine varme hender små.

For du kjenner ennå ikke redselen,
for en verden kald og vill.
For ditt hjerte er ennå uskyldig,
og din tanke varm og mild.

Du hjalp meg å stanse livet,
og for en liten stund har tiden stått stille.
Hvorfor eller hvordan det viste jeg ikke,
likevel ble alt akkurat slik jeg ville.

For en liten stund har jeg glemt alt,
som liksom er vanskelig og viktig.
Og vi har bare LEVD,
SAMMEN,
og det føles absolut helt riktig !!

Gjennom uskyld, kjærlighet og ekte glede,
har du gitt meg nye krefter.
Til å møte et liv, en hverdag og verden,
som lett kan gi nye smerter.

Men vår sommers eventyrland bærer jeg med meg
gjemt innerst i hjertet.
Og den vil hjelpe meg å møte verden med smil og glede,
selv gjennom ny smerte !

Og du min lille venn må love meg,
aldri å glemme.
Når du en gang får se verden som den er,
og at mennesker kan være slemme.
Husk da å se tilbake og igjen lytte til
barndommens sommer stemme !





Dette er følelsen eg sitter igjen med denne sommeren. Det har vert og er en fantastisk fin sommer. Og da mener eg ikkje bare været. Nei me har ikkje vert i eksotiske land, eller på høye fjell, eller store hav, eller syden.... Me har vert mye hjemme, men for en sommer me har likevel. 
Det har ikkje blitt blogging, generelt lite data tid. 
Men MASSE familietid ;)
Eg har viet hele tiden min til mann og barn , og me har bare fått nyte sommeren sammen. Latt kver dag flyte, og seilt med på det som skjer. Lite planer, men aldri kjedelig ! ;) "ka skal me gjør i dag" er som regel det første Hanne spør om når ho våkner. Og våkner gjør ho gjerne ikkje før klokka ni... Ja sånn er det med sommer, varme lyse kvelder, og lek ute i gata, med bestevennen til klokka 8, og gjerne enda lenger... 



Og ja ka har me gjort på ? Jo alt og ingenting... 
Lek i tunet:
Sykling,
fotball,
Turer i lekeparker,
Mate ender,
Besøkt grandtante sin kolonihage (full av bær)
Lek i strandkanten,
Bading,
Plukke bringebær og rips i skråningen rett over veien. 
Spist is, opptil flere ganger til dagen,
Shopping, blant annet ny stor seng til Hanne. 
Og me har danset !!
Både hjemme og på diverse kjøpesenter/butikker. Me har ei danse(og synge)gal jente. Og på mange butikker har de musikk.... 2 små flaue foreldre klarer jo ikkje å la være å svinge med når en begeistret 3 åring tar av.



"Åh, musikk !! Mamma og pappa, kom og dans med meg ! "
Sier (roper) 3 åringen, med sin mest begeistrede stemme og strekker armene mot oss....
Man kan jo ikkje anna enn å ta en svingom ;)









Eg har en skikkelig "time out" for tida, både fra blogg, hverdagen, sykdom 
og må, burde og skulle gjort....
Fordi me har mulighet til å ta livet som det kommer. 
Fordi gull jenta vår fortjener en sommer med stor S, med en aktiv mamma ! 
Og fordi lille gullet i magen, gjer meg heilt frisk (symtomfri;), så eg har energi til alt eg vil !! 
Det må nytes som best me kan !



Fortsatt god sommer til alle sammen !

Håper alle får nyte den slik som oss !! ;)


 

tirsdag 8. juli 2014

3 åringen og mammaen nyter siste ferieuken, og gleder seg bitte litt til hverdagene kommer ;)

Det høres tung pust, fra en liten kropp, i en stor seng. 2 minutt tok det. Fra "god natt lille venn", til veldig tung pusting i senga. Ja mammaen tenker den lille kroppen var veldig trett i dag. Da er det lett å sovne, selv i ny stor seng. Ja 3 åringen har nemlig fått ny stor seng denne uka!! For 3 åringen er jo altfor stor for sprinkelseng nå, må vite ! ;) Og det har jo gått over all forventning. 3 åringen går ennå ikke ut av sengen uten å rope på mammaen først. Fint det synes mammaen. Men for sikkerhets skyld har mammaen og pappaen anskaffet sikkerhetslenke på ytterdøren også. Sikkerhetslenke for å holde 3 åringen INNE, om hun plutselig skulle komme på en lur ide om å gå ut uten å si fra. Og den virker, ikke bare på 3 åringen !! Mammen har ikke tall på hvor mange ganger hun selv har gått rett i døren de siste dagene. Jaja, det viktigste er at det er trygt for 3 åringen. Mammaen sitt hode og kropp MÅ vel venne seg til den etterhvert ;)

Det er koselig med stor seng, synes mammaen. Ja det synes vist 3 åringen også. For plutselig er det gøy å bli lest for igjen. Det har ikkje vert så spennende i det siste. Kjekkest å "lese" selv. Men når mammaen ligger ved siden av i sengen. Da e det koselig å bli lest for. Da synes mammaen også det er kjekt å lese FOR. SÅ koselig å ligge i sengen sammen. Snakke om dagen som har gått. Lese bok. Synge noen sanger. Synge kveldsbønn. Gi en god natta kos og suss mens en sier "god natt lille venn, og sov godt. Nå passer mamma, pappa og englene på deg når du sover. Så skal me finne på masse mer gøy å gjer i måro!"  Det er noe annet å gjøre det i sengen, enn i sofaen eller bøyd over sprinkelsengen. Mammen gleder seg til koselige kvelds stunder fremmover ;) 

3 åringen og mammaen snakket en del om dagen i dag, i sengen. "Mamma har hatt det SÅ kjekt sammen med deg i dag!" sa mammaen. "Tusen takk" smilte 3 åringen. "Eg har og hatt det sjekt i dag, me har gjort masse koselig" Fortsetter 3 åringen. "Og så møtte me Sara !!!" Stråler 3 åringen. Sara, er en av de andre jentene i barnehagen. Barnehagen som 3 åringen har hatt ferie fra i 3 uker. 3 uker er lenge for en 3 åring! Det har blitt tydelig, spesielt den siste uken. Mammaen har hatt mange tanker om barnehagen. Mammaen har hatt dårlig samvittighet for å levere 3 åringen noen dager, og dårlig samvittighet for at 3 åringen av og til har hatt lange dager der. Mammaen har nesten tenkt på det som en oppbevaringssted for 3 åringen. Et sted 3 åringen er fordi mammaen er sliten. Men mammaen har egentlig aldri tenkt skikkelig på, hvor viktig barnehagen er i livet til 3 åringen. Hvor viktig del av livet til 3 åringen barnehagen og alle de som er der har blitt!! Det har blitt tydelig de siste ukene. 3 åringen har snakket mye om alle "ungane mine" de siste ukene. Ja det er det hun alltid har kalt dem. 

På mandag begynte pappaen på jobb, etter 3 uker fri. Når mammaen forberedte 3 åringen på dette, svarte 3 åringen : " og så skal Hanne i barnehagen, JAA!! Da kan eg leke med Marie-min og alle ungane mine igjen. Marie er søsteren min" Mammen ble litt paff. Både av at 3 åringen var SÅ entusiastisk for hun skulle i barnehagen igjen. Og fordi hun "trodde" Marie var søsteren hennes. Og fordi det ble så tydelig hvor mye barna der betyr for 3 åringen!!!  Mammaen måtte jo fortelle at NEI, det er ennå en uke til 3 åringen skal i barnehagen, og nei Marie er ikke søsteren til 3 åringen, hun er en god venn. 3 åringen ble lei seg. Både fordi hun ikke fikk gå i barnehagen ennå, og fordi Marie ikke var søsteren hennes. Mammaen skjønner! For en 3 åring er det vel logisk. Når de er sammen 5-6 timer hver dag, de vokser jo opp sammen. Noen dager er det menneskene i barnehagen hun har flest timer sammen med. Selvfølgelig blir de en kjempe viktig del av livet!! Mammaen har bare tenkt alt for lite på det den veien! Tenkt altfor lite på hvordan det er når 3 åringen plutselig ikke får se de andre barna på 4 uker, de barna som nesten er søsknene hennes....

Mammaen vil nok tenke på det mer fremmover. Etter samtalene 3 åringen og mammaen har hatt i det siste. Og etter mammaen såg hvor utrolig glad 3 åringen ble, da de tilfeldigvis møtte Sara på en stor lekeplass i Sandnes!! Men nå er det bare 6 dager til 3 åringens ferie også er over. Det blir nok veldig kjekt for 3 åringen. Da er det bare mammaen som har "ferie" videre. Det blir veldig rart, tenker mammaen. Mammaen har hatt noen fantastiske ferie og sommer uker, sammen med 3 åringen og pappaen. Mammaen tror det blir rart og trist, å være den eneste som fremdeles har "ferie". Være den eneste hjemme på dagen. Mammaen tror det kan bli litt ensomt igjen nå, nå når mammaen er i så god form. Men så er det jo ikke lenge til mammaen får selskap hjemme. For mammaens mage vokser veldig! Og vitner om at det snart er familie økning. Så det er nok godt at mammaen får hvilt seg godt, før det braker løs med våkenetter igjen ;) For mammaen kjenner at ferie er MYE mer slitsomt enn hverdager !! ;)

Men ennå er det noen dager igjen av 3 åringen sin ferie. Og den skal nytes. Litt sånn som i dag, håper mammaen. I dag som 3 åringen og mammaen har vert ute hele dagen. Buss til Sandnes halv elleve, og ikke hjemme igjen før halv seks !!! ;) Nok en kjempe fin ferie dag !! ;)

3 åringen og mammaen anbefaler en tur i Sandvedparken i Sandnes, og ta gjerne et langt stopp på den store lekeplassen midt i parken !! ;)

Første og/eller siste stopp blir gjerne en softis på Mega på Bruelandsenteret (Nabobutikken til der pappaen jobber;).
Mate endene er et must. Eller/og måkene, tross alt flest av de ;)



3 åringen viste kunster som mammaen ikke viste hun var stor nok til !! Overasker stadig !!
Lekeparken rett bortenfor Bruelandsenteret (mot Ganddal), falt virkelig i smak. Den var hovedgrunnen til at det ble en SÅ lang ettermiddag i Sandnes ;)



3 åringen og mammaen må også ha mat! Skiver med smør og en banan, er kjempe greit å ha med på tur ! Antibac er også greit å ha tilgjengelig ;)

Enda noen ender som må få litt mat, noen ganske så tamme ! Men desverre ville ingen bli klappet, til 3 åringens store sorg!

Anbefaler ingen å bade i dette vannet (har alltid hørt det er veldig skittent?!)

Men 3 åringen måtte få kjøle ned beina bitte litt, for det var skrekkelig varmt !! "Åh så deilig", sukket 3 åringen ;)

Men vel hjemme ble det et ordentlig bad !! Godt å få av solkrem, sand og skitt !! Og så avslutte kvelden intullet i håndkle, i sofaen med en bitte liten is ;) Det er vel sommer det !! ;)


Tingeling var glad for å ha oss hjemme igjen ;) Hun er nok enda en av de som er glad for at ferien snart er over. Det er kjedelig å være katt alene hjemme ! Men hun må nok desverre finne seg i noen litt ensomme dager til... For 3 åringen og mammaen har tenkt å være MYE ute (og bortreist) de siste feriedagene ;)

Fortsatt fin ferie til alle som har det,

og ellers god hverdag til alle andre !!

Det er like viktig å gjøre de dagene gode,

tross alt flest av de !! ;)

lørdag 21. juni 2014

Ferien er her ..... mange øyeblikk å nyte ! ! ;)

Tjo hei ;)

Her kommer et andri så lite livstegn ... 
Me har FERIE ;) 

Derfor har det blitt lite data tid i det siste! 
For ei veke siden fikk endelig både Hanne og pappaen FERIE,

og me brukte ikkje lang tid på å komme oss vekk.... hehe... 
Så me stakk til besteforeldre i Kristiansand. 
Det betyr masse fritid for mammaen og pappaen ;) 

Deilig ! 

Me reiste faktisk fra lille snuppa der nede i to dager. Det er faktisk første gang eg har vert borte fra Hanne på natta, så det var ikkje bare kos, selv om det var herlig å få litt tid for oss selv. For første gang på over 3 år! Men Hanne stor koste seg, og savnet nesten ikkje mammaen og pappaen. 
Så tror akkurat det var verst for meg.... ;)

Forruten en masse tid til å pleie forhold, og masse Hanne-bestemor/bestefar tid, har me fått oss en 7 timers tur i dyreparken og en liten 8 timers tur-retur solnedgangstur/fotballVMtur til Danmark ;)

Kunne ha skrevet mange blogg inlegg ut fra de 200 bildene,
og enda flere minnene
fra den siste veka.
Men det får holde med et bittelite bilderas for denne gang.... ;)







 

Yepp det har vert ei herlig veke ;) 
Men me har på langt nær fått gjort alt me ville der nede, mange me ikkje fikk møtt !! 
Så me må nok en tur til i sommer ;) 
Men først må me kose litt med pusene våre,
benytte tid til lek med naboene før de reiser på lang ferie, 
og så regner eg med det blir en Etne tur, til de andre besteforeldrene +++!

Ferie er herlige greier eller ka ? 
Men slitsomt ;) 
Det blir jo mye mer aktivt liv på meg, som er vandt til å være aleine store deler av dagen. 
Men nå var me jo heldige da, for hos besteforeldrene, får jo me sove så lenge me vil ;) 
Og så er eg spesielt heldig i år, som er i så utrolig god form !!
Å gå rundt i dyreparken i 7 timer, uten noen problem,
det er jo ikkje akkurat dagligdags for denne kroppen.
Men fantastisk !! Så eg takker og bukker,
og nyter hver dag!! ;)

Det er lett å nyte dagene for tida,
lett å være takknemlig!
For livet og hverdagen, eller nå feriedagene er lette ;) 
Men eg vet jo at det ikkje alltid vil være slik,
og eg vet om mange som ikkje har så lette dager.

Det kommer
vanskelige dager,
vonde dager,
slitsomme dager,
møkkadager,
selv om det liksom skal være ferie !
Men eg håper...
At me, til tross for vanskelige dager,
kan finne 
NOEN ting å være glade for
NOEN ting å være takknemlige for,
NOEN ting å NYTE 
i løpet av en dag.

Om det så bare er
den gode kaffekoppen...
Eller soloppgangen...
Den friske luften etter sommer regnet....
Eller sommerbrisen som stryker en over kinnet.... 
Den fine blomsten i veikanten...
Eller naboen som vinker inn vinduet...
Et øyeblikks ro og stillhet...
Eller en trillende barnelatter...
Litt etterlengtet alenetid....
Eller synet av en barbeint dansende 3 åring i sommer kjole....

(Fint for mammaen å få dette fine bilde på telefonen, når ho er litt sånn småstresset etter å ha reist fra 3 åringen sin for første gang!  Hanne fikk gå på sommer-shopping med bestemor, og koser seg med å danse inn den nye sommer kjolen ;)

Det er viktig å NYTE øyeblikkene,
for plutselig kan det være akkurat det øyeblikket en savner ;)

Ønsker alle en kjempe fin ferie,

med mange øyeblikk å NYTE ! 

Her fortsetter ferien i 2 veker til,

og den skal nytes som best me kan !

Eg skal prøve å kikke innom av og til,

men det blir sikkert ikkje så ofte...


Så intill videre...




lørdag 7. juni 2014

MIN dag...

.... var i går ;)
Ja det var bursdagen min. 
 Men bursdager er vel litt oppskrytt er det ikkje ?
Ikkje så mye å rope HURRA for egentlig hehe...

Ta en hormonsprengt kropp 
(virka som hormonene hadde hopet seg opp etter 5 måneders graviditet,
for eg har egentlig ikkje vert plaget av det tidligere;), 
fyll på med en kjempe trøtt 3 åring og en halvsyk mann.
(sjøl om de gjor sitt beste for ei på tuppa husmor, stakkarane...;)
Legg til et par uheldige situasjone, 
omtrent minus på kontoen, 
OG
det faktum at du blir 33 år uten eget hus, jobb 
eller andre å feire dagen med enn de du ser hver eneste dag....

VEL...
De fleste som har opplevd hormoner som løper løpsk i kroppen,
BØR vite hvordan det kan arte seg....

 Men eg fikk MASSE koselige gratulasjoner da,
Både på telefon og facebook.
Noko som selvfølgelig var UTROLIG rørende og sentimentalt .....
Men tusen tusen takk !! ;)

Godt en kan le av sånne dager etterpå, 
og nyte nye dager.

For i dag....
Har eg hatt en HERLIG dag !
Sammen med de to eg ser hver eneste dag,
og som eg er så takknemlig for å ha i livet mitt!!
Friske og opplagde
(hvertfall mye mer enn i går;)
Og uten hormoner... 
(hvertfall ikkje for mange ;) 
Reiste me på fjell/fiske tur igjen.
Alltid skjønt å komme opp på heia!
Sol, vann, frisk luft, fisk, sauer, lek i strandkanten.
Da koser me oss alle tre ! ;)


Ble bare 2 fisk i dag (fikk 9 på forrige tur)
Men i dag var det litt viktigere å leke i vannkanten,
så er redd me skremte vekk en del fisker.
Yngve rydda strand,
altså velta vekk store steiner så Hanne kunne leke i strandkanten,
uten noen risiko....
Selvfølglig var det likevel mye kjekkere å balansere på alle store steiner....
Og klatre i steinrøysa...
vel sånn er det vel å være 3 år.
Ikkje rart ho er full av skrubbsår og blåmerker,
men ho må vel få styre på likevel ?
Så lenge det ikkje er direkte farlig,
tenker eg at det må være greit ;)
Men en må passe på for tida,
for ho eiger ikkje sperrer, sjøl om ho blir full av sår !!


 Men blei mye lek på "stranda" Yngve lagde og.
Ikkje akkurat bade temperatur der oppe.
Men ikkje så kaldt at det gjor noe at Hanne stadig fikk skoene under vann.
Eg har jo alltid med en bærepose med ekstra klær.
Blir det varmt?
Blir det kaldt?
Vind?
Vått?
Greit å være forberedt ;)


Det tørker hvertfall fort i sol steiken,
både klær og sko.

En deilig sommerdag har det vert !
Og det var tre stup trøtte som kom hjem i 4 tida.
Hanne sovna selvfølgelig i bilen på veien him.


Våkna ikkje av å bli båret inn på sofaen,
Nei måtte nærmest ristes våken stakkar liten ;)
Man blir sliten av frisk luft, sol, varme og masse lek !!

Og NÅ...
har eg funnet ut at det er MYE kjekkere å feire bursdag alle andre dager ENN på bursdagen ;)
Ja og så...
Gleder me oss til å nyte resten av Pinse helgen ;)
Mye mulig det blir flere fisketurer i løpet av helga!
For det er SÅ herlig å komme seg opp til vann og vidder ;)




Ha en strålende fin Pinse / sommer helg ! ;)

Nyt nyt !!

Og husk solkrem..... ;)

tirsdag 3. juni 2014

Elsker denne kroppen !! ( for tida ;)

Klokka er 06.30, eg våkner av mumling i babycallen. Mumling, ingen rop på mamma eller pappa. Så blir det stille litt igjen, før ny mumling. Hanne snakker med dukkene og bamsene i senga. Vel eg står ikkje opp før ho roper. Klokka blir 07.00, før Hanne endelig roper på mamma. Koselig å våkne til prat mellom 3 åringen og bamsene ;) 
Da er det opp og hopp ;) 
Strålende sol og varme, gjør det lett ! Solstråla i den lille senga, gjør det også lett. 

En time seinere har me kledd oss, sendt pappaen på jobb, og valgt to bamser som skal få æren av å bli med i barnehagen i dag. Så er me klare for den drøye km til barnehagen. "Trenger me bogno i dag?" Spør Hanne. "Nei trenger me vogna?" spør eg. "Eh... ja, bamsene kan sitte der" svarer Hanne. Ok da får bamsene sitte i vogna. Noen dager vil Hanne sitte i vogna og, men i dag har vist ho og energi så det holder. For Hanne skal trille vogna og LØPE! Så eg må bare fint løpe eg og. 

Det går fort å komme seg i barnehagen i dag. Det går og fort å si ha det, for Hanne er klar for frukost i barnehagen sammen med de andre barna. 

Så er dagen min... ;) 


Eg går him, så fort eg klarer. Blir andpusten og svett i sol steiken. Men det går så lett, bakkene virker så små i dag. Det er rart hvordan energi nivået påvirker synet !! ;) Vel hjemme igjen, ser eg hva som blir min oppgave for dagen. Nei ingenting i veien med synet i dag ;) Rydd og vask etter helga. I helgene er det ingen som rydder hos oss.... ingen som støvsuger... Me koser oss ;) Det skulle egentlig vert gjort i går, men da var eg litt opptatt, så fikk ikkje gjort så mye i hjemmet. 

Eg ser kattene har lekt et eller annet sted i natt, for der ligger en diger støv klatt midt på gulvet. Den pleier holde seg i krokene eller under sofaen eller skap, hvis ikkje kattene leker den frem. Så her må eg frem med støvsugeren. Det er nå fantastisk å se støv og dritt forsvinne inn i støvsugeren, og etterlager et eh.... rent gulv ? Det var det vist ikkje!! Hanne har sølt saft på gulvet tror eg, rett under bord kanten. Kliss !! 
Tenkte eg skulle fortelle om alt eg rakk å gjøre før halv ni, men her må vist vaskes gulv og. Så eg støvsuger, vasker gulv. Og så var der en del leker i sofaen, eh og i resten av stua. Får rydde det og da. Så datt det noen smuler fra sofaen, må vist riste teppene i sofaen og. Oisann der var vist ikkje bare oppå teppet i sofaen det var smuler. Jammen var der noen under teppet også. Må vist støvsuge hele sofaen her. Det var ikkje så dumt, der låg jammen en bit av osteskiva Hanne hadde i går (Håper det var fra den i går hvertfall !! ;) Og eh... oi så støvete det har blitt på hylla over helga. Får vel tørke støv og da, mens eg er i farten liksom ;) 

Joda effektiv morgenstund ! 
Halv ti lande eg endelig i sofaen. Ikkje at leiligheten er strøken, men hvertfall uendelig mye bedre, og eg trenger litt frukost hvertfall !  ....før eg muligens fortsetter ;) Det er så rart, tenker eg. Hvor vanskelig det pleier å være å støvsuge. Nå for tida støvsuger eg nesten hver dag (i ukedagene). Eg kan godt forstå om ikkje andre skjønner hvordan eg har det når eg har lite energi. For slik eg har det nå, så kan eg ikkje forstå det sjøl, hvor vanskelig det kan være noen ganger, å dra den støvsugeren over gulvet. Eller å i det hele tatt reise seg fra sofaen. Kjære vene, det er jo bare å GJØRE det. JA NÅ er det bare å gjøre det !! ;) Lett som ingenting !! 
Åhhhh som eg ELSKER denne kroppen for tida !! ;)

Nå venter resten av dagen min ;)
Eg kjenner et spark i magen, og takker!
takker for livet
mitt liv, og det lille livet i magen.
Nå skal me NYTE dagen ;)


Ønsker alle en velsignet god dag,

Fylt med ENERGI og GLEDE !! ;)

mandag 2. juni 2014

JUNI-LANDSKAP


Så har det jammen blitt juni !! ;) 
Den første ordentlige sommermåneden.
Feriemåned !! ;)
Verden er full av farger, grønt gress og et hav av blomster ! 
Det er og min måned,  for eg har bursdag på fredag hihi... ;)

Mandagstema hos Helene er 

JUNI-LANDSKAP.

Eg har ikkje fått fotografert så mye i denne juni måneden ennå, 
så eg får plukke frem noen fra tidligere år.
Og da må eg ta noen fra der eg har mest fine landskapsbilder fra....
i mine øyne da ;)
Det vakre landskapet i Stordalen i Etne....

Lengte lengte.....



Den fantastiske utsikten, når dalen endelig er blitt grønn og frodig ;)


 Selve gården... nyslått...
Åh kan nesten kjenne den gode lukta av nyslått gras!  
Det er juni, det er sommer !


 Kalvene får komme ut på beitet, koser seg i vannkanten på en varm juni dag.



Avslutter med et bilde av hytta på Hedlestølen,
det er der sauene er om sommeren, et par timers tur opp fra Stordalen.
Nå såg eg det er 8 år siden eg var der sist.
Da var eg der med min gode pappa.
Har et stort ønske om å komme meg opp hit igjen snart!
Har så mange gode sommer minner herfra,
på turer for å se etter sauer med pappa og noen søsken ;) 
Kanskje eg skulle prøve å lokke med meg Yngve og Hanne i sommer...
Kanskje eg faktisk kunne klare det nå, 
når eg er i så utrolig god form !! ;) 
Høygravid på fjell tur, det blir det nok sommer minner av ;)



Vil du se flere flotte juni-landskap,
eller bidra selv...
ta en kikk innom Helene ;)

Uansett ha en strålende fin juni sommer - måned !!

lørdag 31. mai 2014

Med rett til å bli mamma...?!? 17 uker igjen.... ;)

....
Alle kan bli foreldre. Alle (hvertfall de aller fleste) kan få barn. Men betyr det at alle har "rett" til det likevel ? De fleste ønsker nok fast jobb, stabil økonomi og eget hjem før en stifter familie. Sånn har hvertfall alltid eg tenkt. Alt skal være på plass, og en skal ha evne og kapasitet (på alle plan) til å ta vare på de barna en får. Det er vel det fornuftige, er det ikkje ?

Yngve og eg var sammen i 10 år, uten at det å få barn var noe særlig tema egentlig. Hvorfor? Fordi disse tingene ikkje låg på plass. Fordi begge slet med kropp og helse. Fordi ingen av oss hadde fast jobb. Fordi fremtiden var usikker. Hvem har egentlig rett til å bli foreldre ?  Me følte vel aldri at me hadde noen rett til å bli foreldre. Rett til å få et barn som me ikkje viste om me ville klare å ta hånd om hverken praktisk eller økonomisk. Men så, plutselig kom Hanne. Et uhell ! Mot alle ods!  Det skulle egentlig ikkje vert mulig. Men det var det likevel. Det er sånt som skjer en sjelden gang. Og plutselig hadde me ikkje noe valg. For abort var aldri noe valg for oss, når me først fikk vite at ikkje medisinen min ville være et hinder likevel.

Og ho har jo vert et eneste stort under for oss !! Og livsendrende ! Å få barn er det aller største som har hendt oss. Det gav livet mitt en helt ny mening. Fra det å bare være syke Åshild, som kjempet for et mest mulig normalt liv, ble eg MAMMA. Eg fikk en oppgave i livet, uavhengig av sykdom og evne til å utvikle livet på annen måte. Men fremdeles har eg vel ikkje egentlig følt at me hadde RETT til å bli foreldre. Me var jo ennå ikkje i stand til å forsørge barn selv. Eg er avhengig av staten, kanskje på livstid. Ergo blir barna og delvis forsørget av staten.


Her er Hanne ca 2 måneder, tatt på termindatoen.

Ja for oss var Hanne et under. Det var jo egentlig aldri meningen at ho skulle komme, eller det var hvertfall ikkje planlagt. Men det gikk jo overaskende bra. Joda det har vert kjempe slitsomt, til tider ! Men me har jo klart oss veldig bra. Og eg tror me er hvertfall minst "gode nok" foreldre ;) Hvertfall har me fått ei fantastisk datter. Men fra det å uventet få ei datter, til å ta et valg om å få en til, det er et stort steg !! For eg føler ennå  ikkje at me egentlig har rett til å være foreldre. Eg tror det har litt med den livssituasjonen me har vert i, som gjør det så vanskelig å tenke at me og kan ha/få et normalt liv. Å være syk og senere uføretrygdet har gitt meg en mindreverdighetsfølelse på et vis. Eg er ikkje en del av samfunnet på lik linje med andre. Eg bidrar jo ikkje... Og  Me kan ennå ikkje forsørge barna helt selv. Ennå er eg kanskje avhengig av staten resten av livet. (heldigvis har Yngve fast jobb)  Må påpeike at eg tenker ikkje slik om andre som ikkje kan jobbe, det er min egen følelse av det å føle at eg står utenfor samfunnet. Eg tror sterkt på at alle mennesker er like verdifulle, og har like stor betydning i verden, uannsett kor mye de kan bidra i jobb. Alle har sin plass og sin unike måte å bidra på. Så dette handler mer om min følelse av å ikkje kunne bidra.

Når Hanne nærmet seg 2 år, og mennensker rundt meg begynte å spørre om me skulle ha en til snart. Da ble eg ganske overasket faktisk ! Dette var ikkje mennesker i familie og venne krets, men faktisk sykepleiere på sykehuset (som kjenner meg godt etterhvert;), nav ansatte, barnehagepersonell o.l. Eg syntes dette var rart. Er det altså samfunnsmessig "tillatt" å få barn med vilje, når en er uføretrygdet ? Er det "tillatt" for en som ikkje har krefter til å jobbe, å bli mamma ? Nå har eg jo kjent, de siste årene, at det å være mamma er noe helt annet enn å jobbe. Det kan ikkje sammenlignes. Og eg er jo ikkje aleine om ansvaret. Men likevel. Eg bruker jo energi på Hanne, som eg ville tenkt at "samfunnet" mente eg måtte bruke på jobb.

Så etterhvert begynte Yngve og eg og å tenke på muligheten for en til. Hverfall etter me skjønte at han endelig ville få fast jobb, og kroppen hans fungerte så bra ( etter MYE ryggproblemer). Kanskje kunne me begynne å tenke at me kunne få et "normalt liv". For det er ikkje bare bare, å tenke det når en har levd et "annerledes" liv så lenge.

Eg begynte å se litt på nett. På diskusjons forum, og diverse sider. Og fann ut at jo, der er faktisk mange uføretrygdede som velger å få barn. Det er ikkje uvanlig, og samfunnet legger til rette for at det skal være mulig. For et fantastisk samfunn me lever i, tenker eg. Som legger til rette for at hver og en skal få velge å leve det livet en ønsker, uanvhengig av utfordringer en har.

Det å velge å prøve få et barn til, var likevel et vanskelig valg for oss. Noe me tenkte nøye gjennom. Men uansett hvor mye me tenker gjennnom det, så har me ingen anelse om hvordan det vil bli. det er nok noe av det me tenkte mest på. Ja samfunnet må delvis forsørge barna våre, på ubestemt tid. Eg aner ikkje hvordan kroppen kommer til å oppføre seg, etter svangerskapet. Hvordan blir barnet me får? Krevende eller kjempe snill som Hanne ? Vil eg klare våkenetter, vil eg bli mye sykere? Det er ting me ikkje vet, og ikkje kan vite før det skjer. En risiko. Me aner ikkje hvordan livet til barna våre vil bli. En skummel tanke for en mamma. (Og pappa) Har me rett til å få et barn til inn i denne verden, i en familie der me ikkje vet om mammaen vil være i  stand til å være ordentlig mamma? Der me ikkje vet om me vil være i stand til å gi barna den beste oppveksten og det flotteste livet ?

Det som ble avgjørende i vårt valg, var Hanne. Eg ønsker virkelig ikkje at ho skal være enebarn. Joda ho har en 10 år eldre bror, men det blir liksom ikkje helt det samme. De bor ikkje sammen. Så uansett hva som skjer med meg, så tenker eg at ho vil ha det bedre om ho har søsken. Hvertfall for fremtiden! Søsken har vert kjempe viktig både for meg og Yngve. Søsken gjør familien mer komplett i mitt hode. Og eg håper det vil bli en velsignelse! Men selvfølgelig er eg spent, og litt redd og urolig. Det å ikkje vite hvordan ting vil bli, men hei, hvem vet egentlig ?

SÅ nå sitter me her, og venter på en lillebror. I går var det 17 uker igjen. Spennende ! Og her er det livlig kan du tro. Han er en sterk liten krabat, som allerede sparker så det viser utenpå magen. Han sparker mye og ofte, spesielt når eg skal legge meg selvfølgelig ;) Men det er jo bare koselig, og fint, å kjenne liv! Og kroppen min er som skapt for graviditeter, det er det den gjør best virker det som hehe... (ja bortsett fra at eg fikk svangerskapsforgiftning sist...) Ikkje bare blir eg gravid på null komma svisj... men eg blir jo så godt som frisk under svangerskapet. Det ble eg sist og. Sånn sett frister det jo stort å få mange barn ;) Men det blir nok ikkje aktuelt !!

Har eg rett til å bli mamma igjen ? Eg har blitt veldig overasket over hvordan folk rundt meg har tatt nyheten. Alle har vert så positive !! Og tusen tusen takk til alle, alle som har gratulert og som tenker på oss, og som unne meg å bli mamma igjen ;) Den eneste som har utalt at dette ikkje var lurt er min gode tante. Som fikk så vondt av meg, hvordan kunne eg være så dum å¨risikere helsen min igjen ? ;) Ja et klokt spørsmål ! ;) Eg kan bli enda dårligere.... Men alle andre har vert positive. Hvertfall overfor meg! Eg som har vert så klar til å komme med mine gode argumenter, og klar til å forklare at dette skal me klare. Eg har bare fått gratulasjoner. Den eg tydeligvis har vanskeligst for å overbevise om at dette var en god ide, er meg selv !! ;)

Eg trenger å ha kontroll. Eg trenger å klare meg sjøl. Ikkje være avhengig av andre. Vel.... eg har ikkje kontroll. Eg klarer nok ikkje ta vare på 2 barn aleine. Eg klarer kanskje ikkje ta vare på meg selv aleine. Det er skumle tanker for en mamma!! Men nå får det bare stå til !! Og så krysser me alle fingre for at det vil gå bra.  Eg tror det vil gå bra !! ;) Både med lille gutten i magen og meg etterpå. Og at dette virkelig skal bli en velsignelse for den lille familien vår, akkurat slik Hanne har vert !!