onsdag 15. april 2015

En smule sliten...

Yepp det er det jeg er ! :) 
En smule, eller kanskje en ganske stor smule ! 
Men klage... det skal jeg ikke gjøre :) 
Jeg skal hvertfall prøve å ikke klage, bare fortelle. Eller går det for det samme, når det er snakk om sykdom...? Hvis en forteller hvordan en har det, klager en da ?? Hmm ... jeg er jammen ikke sikker.. Men jeg tenker det burde jo være lov å fortelle hvordan en har det, også når det ikke er så bra. Men terskelen er nok mye større da tror jeg. For nei en vil jo ikke klage. Og kanskje vil en ikke måtte komme med en lang avhandling om tingenes tilstand. Det er så mye lettere å si at alt er fint. Men av og til er det godt å være ærlig også ! Og noen ganger trenger man å fortelle hvordan man har det, selv om det ikke er så bra. Ja det er vel de gangene en har mest behov for å fortelle. Men det er ikke så lett å gjøre det, uten å virke klagete synes jeg.

Derfor sier jeg som regel at det går bra. For jeg liker ikke å klage. Og joda i det store og hele, så har jeg det bra... inni meg :) Men hvis jeg skal fortelle sannheten, så har kroppen vert ganske kranglete den siste tiden. Hvis "du" hadde vert en god venninne som spurte hvordan jeg har det. Så hadde jeg kanskje sagt at akkurat nå er jeg en smule sliten, en stor smule sliten. Jeg hadde kanskje sagt at det verker i kroppen. Spesielt i ryggen, armene og nakken. Og at smertene blir enda værre når jeg skal slappe av. Jeg hadde sagt at de siste kveldene jeg har lagt meg, har jeg hatt kramper i 10-15 minutt, før kroppen har funnet "roen". Jeg hadde kanskje fortalt om at jeg har våknet med neglemerker i hendene, fordi jeg knytter de så hardt i søvne. Og kanskje... men bare kanskje, hadde jeg fortalt om hvordan leiligheten ser ut nå... Den er ikke spesielt ryddig og ren ! Fordi jeg har bare ikke energi nok akkurat nå ! Og kanskje hadde jeg fortalt hvor mye jeg lengter etter å ta Rivotril før jeg skal legge meg, slik at jeg slipper smertene og krampene. Men at jeg ikke gjør det, fordi jeg fremdeles ammer. Og fordi jeg blir en grønnsak av de !!

Men så hadde jeg sagt at det går helt fint. Eller hvertfall ganske så fint, for jeg kan ikke la det styre hele livet mitt. Og for dette er jeg vandt til, og må jo bare leve med det. Og så har jeg en god mann som slår meg... hehe... Ja faktisk, hardt med knyttnevene. Og det hjelper en god del på smertene, og på krampene også. Du hadde sikkert syntes at det var vanskelig å forstå... og det kan jeg jo godt skjønne. For å bli slått skal jo ikke være godt. Men å "få bank" i ryggen er veldig godt når musklene der er så spente. Da blir de på en måte avspente, og krampene går fortere over. Så de siste kveldene har jeg fått "bank", og så en god hånd å holde i etterpå :)

Nå skal jeg snart legge meg. 
Jeg kjenner jeg gruer meg litt. 
Men jeg er veldig trett og lengter etter å sove.

Og ellers har jeg det supert ! 
Det er vår i luften,
og jeg koser meg en hel haug med to herlige små :)

Hvordan har DU det ?? :)
"Tørr" du fortelle hvordan du faktisk har det ?? :)

fredag 3. april 2015

God Påske !

Bare innom en aldri så liten tur for å si hei og god påske ! 
Har mer enn nok med å ta meg av hjem og barn for tiden, 
så der er lite ekstra tid og energi til blogg. 
Det har vert litt våkenetter i det siste, 
og en forkjølelse som henger i... 
Så kroppen er ikke helt i humør kan en si hehe... 
Så her er ingen reising, og lite utetid, selv om solen stråler !! 
Kjenner det irriterer, og dette er det verste med kronisk sykdom.
Smerter, kramper og lite energi,
det kan jeg fint takle.
Men når jeg føler at jeg ikke får gitt barna de opplevelsene
jeg ønsker å gi dem,
det er det verste med kronisk sykdom !
Jeg kan bare håpe at de ikke vil føle de går glipp av noe 
når de blir eldre. 
Akkurat nå tror jeg de har det supert nok,
av den enkle grunn at de ikke vet bedre hehe.... :)
Men vi har da kost oss en hel masse!
Man må jo gjøre det beste ut av det! 
For her er mamman og pappan med på
  påskeverksted fra morgen til kveld, 
bare avbrutt av bittelitt annen lek og mat ;)











Yepp vi har kost oss en hel haug ! 
Men i morgen vil jeg veldig gjerne komme meg UT ! 
Her skal jo bli tilnærmet vindstille, det har det IKKE vert de siste dagene!! 

Nå skulle jeg gjerne holdt en "preken" om at alt dette ikke betyr noe egentlig,
for det viktigste er hva som hendte for 2000 år siden....
Grunnen til av vi feirer påske.
For det mener jeg jo egentlig....
Men jeg skal ikke gjøre det ;)
Men jeg synes alle bør lese "Påskens egentlige mening", som Kristine Banggren skrev i Aftenposten,
Veldig godt skrevet enten en tror på påske budskapet eller ikke ! ;)

Hva har DU gjort i påsken ? ;)

Ha en fortsatt nydelig fin og velsignet påske ! 

 


fredag 20. mars 2015

Rock the socks !! :)

I morgen er det verdensdagen for Down syndrom. En dag jeg synes er viktig å markere. Ikke bare fordi det er viktig å få frem at mennesker med Down syndrom er like mye verdt som alle andre. At de burde ha samme rettigheter som alle andre. Og kan leve like verdifulle liv som alle andre. Noe som er utrolig viktig !! 

Men denne dagen er også viktig for å si at det er greit å være ANNERLEDES. Ingen av oss er LIKE, vi er faktisk alle ULIKE, noen er bare litt mer ulike enn andre, og det er heilt greit. Nei det er faktisk helt topp !! Verden hadde vert et så mye fattigere sted uten disse menneskene, uten mennesker som var litt mer ulike enn andre. Jeg har skrevet et inlegg tidligere om Downs syndrom, og det å være annerledes. Og tenkte jeg bare skulle poste det igjen i dag ;) 

Men etter å ha lest litt på netttet, ble jeg nødt til å skrive litt til..... For det er så trist  å lese om at mellom 80-90 % av disse barna aldri får bli født !! Og når vi nå kan lese om at en snart kan teste om barnet har downs i uke 10, ja da blir vel enda færre av disse barna født. Og leser en hva folk kommenterer til dette, så ser en hvor viktig en slik dag som i morgen faktisk er. Det vrir seg i meg å lese mange av disse kommentarene, som blant annet :

"Kaller du et foster på 10 uker for et menneske?"

Selvfølgelig er det et menneske !! Og hva slags samfunn vil vi få om det skal bli normalt å velge ut hvem som skal få lov til å bli født ? 

"Når du føder barn med downs syndrom eller andre alvorlige lidelser, så vil disse i realiteten aldri være endel av samfunnet slik som du og jeg, hva med deres rett til et godt liv der alle muligheter er åpne?"




Dette var en spesifikk kommentar, men veldig mange komentarer går på akkurat dette. Og da mener jeg en har missforstått radikalt ! Om en tar bort disse barna før de er født, det er DA de mister muligheten til å være en del av samfunnet. Disse barna, menneskene er en viktig del av samfunnet, en viktig del av noens liv. Hvis en skal snakke om deres rett, så må vel det først og fremst være deres rett til LIV, og et verdifult liv. For det kan de så absolutt få !

Flere kommenterer også med at ingen ville vel ønske å ha downs selv. Men spør du en som har downs om han ønsker å LEVE, om han velger LIVET. Så vil jeg tro og påstå at de er minst like glad i livet som oss andre, ja gjerne enda mer ! Og å ta bort disse fostrene er ikke å fjerne en sykdom, det er å fjerne MENNESKENE. 

Derfor markerer vi også Downs dagen, med Rock the socks, for å vise at det er supert å være annerledes !! ;)

 


Jeg er så heldig å kjenne noen foreldre til noen av disse vakre barna. Og jeg har så enormt stor respekt for dem. Ikke fordi det er synd på de, eller fordi de har det så mye vanskeligere enn andre. Men fordi de virker å være så utrolig gode foreldre, som står på som gale for sine barn, ja for alle sine barn ! Så ikke vet jeg om det bare er fantastisk gode foreldre som får det privilegiet å få bli mor eller far til et av disse vakre barna/menneskene, eller om du blir en god forelder av å få lov til å være mor eller far til en av disse vakre barna/menneskene.

Uansett, all honnør til foreldrene, til familie, venner , og barna/menneskene som har downs syndrom selv, som desverre ennå må ta imot og tåle mye vondt fra andre ! Men det er utrolig godt å også kunne lese om de som virkelig har forstått hva som er viktig ;)


Tar til slutt med diktet jeg skrev til mitt tidligere inlegg om samme sak, for dette er hva jeg mener om de som er "annerledes" ! ;)

DU er en Gudegave... 

Jeg såg deg på stien i dag 
 
et lite stykke forann meg.

Du ruslet.

Så jeg ruslet også.

Ville ikke gå forbi.

Ville ikke gå glipp av....



Hvordan

du dirrigerte fuglene

til å synge i den skjønneste symfoni.

Du sang for blomstene

så de skinte omkapp med solen.

Du hvisket til trærne

så jeg fikk høre den trillende latteren

fra løv som raslet i høst brisen.



Jeg gikk ikke forbi

ville ikke gå glipp av

for du...

Din annerledeshet

er ingen handikap.

Det er en Gudegave!



En gudegave

som åpner verden

for oss "normale" mennesker

av og til.

Du fikk meg til å rusle

og jeg fikk et glimt av

hvordan verden virkelig er !



SÅ... 

er DU med eller ?

Rock the socks !! :)


#rockthesocks

søndag 15. mars 2015

Gir ikke opp :)

Det fungerte ikke så veldig godt, forrige blogginlegg altså... Men hadde vel ikke helt forventet det heller :) Selv om det er jo lov å prøve seg, og håpe ;) Og så hjelper det godt på umøret å få "blåse ut" litt !! :) Men Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ropt å skreket til denne sykdommen, men den vil bare ikke høre. Så neida, jeg regnet ikke med den var borte for godt, og regner ikke med den forsvinner for godt nå heller, selv om den fikk høre det på fredag hehe...

Nei mest av alt er jeg utrolig takknemlig for den tida jeg nå har fått være SÅ god ! Selv om andre nok ville ha følt seg syke, eller hvertfall ikke helt i form, slik jeg har hatt det det siste halvannet året også, men for meg, har det vert utrolig godt! Det å slippe det meste av smerter og alle kramper, det har vert HERLIG!! :) Og den energien jeg har hatt (mesteparten av tiden hvertfall), som har gjort det mulig å bygge opp litt muskler og kondisjon, det har gjort veldig godt for kroppen. Normalt sett så kan jeg jo ikke trene, noe særlig hvertfall, for det utløser kramper og store smerter. Men nå har jeg fått ganske sterke ben av all turgåing, ja til meg å være hvertfall :). Men det er merkelig hvordan styrken kan forsvinne over natta. Selv om jeg vet jeg har sterke ben, så var styrken helt forsvunnet på fredag. Heldigvis er den tilbake nå. Og kroppen er i hele tatt bedre nå. Helga har hjulpet, heldigvis :) Mer søvn og ro, det har funket !

Men jeg kjenner at usikkerheten min er tilbake. jeg stoler ikke på kroppen lenger, og vet aldri hvordan neste dag blir. Den usikkerheten er vond og fryktelig irriterende ! Og jeg kjenner jeg må begynne å ta mer hensyn enn jeg har gjort på en stund. For jeg har ikke tatt hensyn i det hele tatt.. hehe. Jeg har gjort (nesten) akkurat som jeg ville. Og jeg har sovet lite, gått trøtt i lange tider, uten å bry meg så veldig. Har jo prøvd  få sove ut innimellom, men det er ikke noe jeg har stresset så veldig mye med. Jeg har nok tøyd strikken, for å si det sånn :) Men jeg kjenner at nå blir det viktigere. Jeg trenger mer hvile og ro, og trenger vist å begynne å ta hensyn til kroppen igjen. Så skal vi nok klare å leve livet likevel. SÅ lenge jeg tar hensyn til hva kroppen sier, og tar det med ro når jeg må. Heldigvis har vi spart Yngve sin pappaperm, så han har ennå 10 uker han kan ta ut. Det kan komme godt med til høsten tenker jeg, når minsten blir over året, og begynner å løpe rundt :) Barnehage blir det jo ikke før han blir nesten 2 år. Men det gikk jo greit nok med Hanne hjemme, og da hadde ikke Yngve krav på pappaperm. Så det må jo bli lettere nå tenker jeg :)

Men en annen ting er jo at Hanne overhodet ikke husker at mammaen har vert, og er syk. Hun vet at jeg har en medisin boks i magen. Men hun husker jo ikke at jeg har hatt kramper, og hvordan det ser ut. Så jeg har prøvd å snakke med henne nå, om at kanskje mamma kommer til å gjøre noen rare bevegelser noen ganger. Og at det ikke er noe farlig, selv om det kan se skummelt ut. For det tror jeg at det kan gjøre. Jeg har jo ikke sett det selv, har aldri filmet det. Men Yngve sammenligner de verste krampene med slikt en ser i filmer der noen er besatt av onde ånder hehe. Som i exorsisten og likgnende. Armer og ben flyr i unaturlige stillinger, og ryggen går i bru. Jeg håper inderlig at aldri barna mine får se det !! Men nå er det ytterst sjelden jeg har slike kramper, etter jeg fikk baclofen pumpa. Men jeg kan tenke meg at mindre kramper også kan se litt skummelt ut for et barn. Så jeg prøver å forberede Hanne, samtidig som jeg kjemper imot at kramper skal komme :)

Har ikke tenkt å slippe det helt inn på livet igjen. Og har heller ikke tenkt la det styre livet mitt i altfor stor grad. Jeg tror jeg har klart å gi Hanne et rimelig bra liv til nå, til tross for de begrensningene jeg har hatt. Så det skal jeg klare fremmover også ! Jeg må ta hensyn til det, men man må jo fortsette å leve, hvertfall gjøre det beste ut av det. Så håper jeg at det blir mest av de gode dagene nå fremmover også !! :) Og denne uka har jeg hvertfall tenkt å nyte det herlige været !! Det gjorde vi i dag også, om enn bare rett utenfor døren ;) Man trenger ikke alltid gå så langt for å kose seg !! :)



Litt lek i skråningen og en løpetur med bestevennen, det gjør dagen perfekt ;)

Ha ei fin ny uke,

så satser jeg på at det ikke blir noe særlig sykdoms inlegg på en stund !! :)


fredag 13. mars 2015

Vi vil aldri bli venner, så dra din vei, og kom aldri mer tilbake !!!

Stopp !! Ha deg vekk, jeg er ikke klar, og vil andri bli det !!! 
Ja jeg mener det ! Helt alvorlig ! Du kan bare prøve deg, jeg nekter. Nekter å slippe deg inn i livet mitt igjen ! Du får ikke komme her å ødelegge nå. Jeg trenger deg ikke ! Vil ikke ha deg her! Du bare ødelegger ! Så ha deg vekk !!! Du kan ikke bare komme her når du vil, og tro at jeg bare skal sitte i ro og la deg begynne å styre livet mitt igjen. Jeg har tatt kontroll over livet mitt nå, så ha deg vekk, du er ikke ønsket ! For jeg har ikke savnet deg. Jeg har faktisk aldri likt deg. Ja sannheten er at jeg HATER deg. Jeg vet det er et sterkt ord, men jeg gjør det. For det er ingen som har såret meg så mye, og tatt fra meg så mye, som det du har gjort. Du har ødelagt så enormt mye for meg. Så mye at jeg kommer aldri til å klare å tilgi deg. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve legge fortiden bak meg, og gå videre. Men jeg kjenner det er vanskelig, når du plutselig dukker opp igjen. Og du kan bare glemme det....  jeg vet med hele meg, at vi to kan aldri bli gode venner!! 

For en tid tilbake hadde jeg kommet så langt at jeg i det minste hadde akseptert deg. Jeg hadde ikke annet valg, for du klengte deg slik på meg, at det var umulig å bli kvitt deg. Men så, så reiste du din vei. Jeg har aldri vert lykkeligere i hele mitt liv, for å miste noen. Og jeg kan ikke få sagt det klart nok, du har ALDRI vert savnet. Ikke en eneste dag ! jeg kom faktisk så langt at jeg begynte å drømme. Drømme om hvordan livet kunne vert, og hvordan det kan bli. Jeg har begynt å håpe og tro på en fremtid uten deg. Og den fremtiden var lys og fin, og full av håp og glede, og ikke minst LIV. Endelig kunne jeg puste, leve igjen ! Sorry, slik er det bare. Det er desverre sånn jeg føler det. Jeg klarer bare ikke like deg. Og nå som jeg har vert uten deg en stund, og har kjent hvordan det er å leve uten at du styrer livet mitt, så ønsker jeg deg aldeles ikke tilbake. 

Men det er tydelig, at du ikke gir deg i kveld. Så jeg må vist bare akseptere, igjen.... du skal få denne kvelden. Men så får du vær så god å reise din vei igjen. For du er IKKE ØNSKET HER !!

Det kjennes ut som om ferien er over. Ja sånn føles det. For jeg har virkelig hatt ferie i snart et og et halvt år. Ferie fra smerter og sykdom. I hele graviditeten og snart seks måneder med amming. Det har  holdt virkeligheten på god avstand !
Jeg har kunnet gjøre som jeg ville, være så fysisk aktiv som jeg har villet.
Jeg har kunnet gå tur flere kilometer hver dag.
Jeg har kunnet være sosial, ja hvertfall mye mer enn normalt for meg.
Jeg har klart å gå på flere avtaler i løpet av en uke.
Jeg har klart å holde tråden i samtaler.
Jeg har klart å ta buss hjem til Etne med begge barna!!
Jeg har kunnet holde (hvertfall delvis;) orden hjemme.
Jeg har klart å holde konsentrasjonen så lenge, at jeg har kunnet lese bøker !!
Men nå kjennes det ut som ferien er over. Nå viser kroppen igjen muskler, og tar fra meg mine ! For i kveld prøver ryggraden å slå knute på seg selv, korsryggen er i fyr og flamme, og bena er uten kraft. Tidligere i dag, kom der også et epilepsi anfall i hode. SM (spinal myoklonus) og epilepsi er tilbake og viser muskler !!

Plutselig var det vist nok. Joda har kjent litt tendenser i det siste, så det kom for så vidt ikke som en bombe. Men jeg føler meg likevel aldeles ikke klar, og krysser alt jeg har, for at dette bare er et bitte lite blaff. Jeg har ikke tenkt å bli så dårlig som jeg tidvis var før graviditeten.
For jeg har tenkt å ha mange slike turer med barna, som vi hadde tidligere i dag. Hvor vi var på biblioteket, matet ender i elven og lekte på lekeplassen, før vi gikk på butikken og handlet. Det var en slik tur som vi har hatt mange av de siste halvannet året, uten smerter og kramper etterpå !! :)





Jeg har tenkt å kunne følge barna mine opp, like godt som enhver annen mor.
Jeg har tenkt å være en mamma med tid og krefter til barna mine.
Jeg har tenkt å være en RESURS STERK mamma.
Og jeg har tenkt å være en god kjæreste, som har tid, krefter og som kan bidra.
Jeg har også tenkt å få noe eget ut av livet mitt, bitte litt selvrealisering hvertfall :)

du kan ikke bare komme her og kommer her. 
Du får bare se til å komme deg vekk igjen. 
For her er det ingen som trenger deg !!
Og ingen som ønsker deg !!
Så "ha en fin kveld" og når jeg våkner i morgen, 
bør du ha kommet deg langt bort, og kom aldri mer tilbake !!!


Men til alle dere andre der ute, alle som jeg Ikke hater,

kjente og ukjente,

alle som jeg bryr meg om og som jeg er glad i :)

Dere må alle har en kjempe fin helg !! 

Og det har jeg også tenkt å ha :)



søndag 8. mars 2015

Skikkelig helgekos HJEMME :)

Så deilig å bli vekket klokken 8.15, en søndags morgen, av en liten som ligger å synger i vogga si ;) Skikkelig god lyd ! Låg og hørte på det et kvarter, før jeg til slutt sa god morgen til han. Et digert glis lyste over det herlige morgen glade ansiktet hans, når han såg mammaen over kanten på vogga. Armer og ben flakset. Og god lyden ble enda høyere :)


Døgn rytmen endret seg plutselig etter en ukes sykdom. Etter en uke med minimal matlyst, har han nå begynt å spise på nettene igjen. Det har han jo ikke gjort på noen måneder, men skal vel ta igjen for en uke nesten uten mat. Men selve natten har også plutselig endret seg. For han har ikke villet roe seg før i 10-11 tiden på kvelden, men plutselig sovner han i 7 tiden ;) Har begynt å gi han grøt til kveldsmat da, kan være det har en invirkning :) De tre siste kveldene, og nettene har han sovet fra ca. 19 til 7-8 på morgen, bare avbrutt av et par-tre måltider. Er ganske godt fornøyd med det, men minuset er at all nattesøvnen virker inn på soving på dagen, for nå er det jo nærmest unødvendig. 2 ganger 20 minutt, er alt han har villet sove de siste dagene. Litt lite i mine øyne, og for min kropp. Så hvis jeg får det som jeg vil, så blir den første hvilen forlenget med hvertfall en halv time til. Da blir jeg veldig fornøyd :) Så i dag har han fått litt grøt før hvilen, og jammen hjalp det :) En og en halv time sov han i den første hvilen. Utmerket ! :)

Ellers er det veldig fint å få kvelden tilbake !! :) Fint å ha litt alene tid med mannen, uten at en av oss sitter med en baby i fanget ! Det har vi jo ikke hatt på 6 måneder nå, så det er savnet ! :) MEN å sitte oppe så lenge er likevel ikke så lett hehe... Det er litt rart det der. I går kveld kunne vi endelig sitte oppe alene en stund, og følte nesten vi måtte det, bare fordi vi endelig kunne :) Men det vi begge tenkte mest på var å få kommet oss i seng !! I ni tida begynte vi å snakke om det.... Hmm er det fryktelig galt å gå å legge seg nå ? Klokka ni på en lørdagskveld ? Når vi endelig har litt alenetid ? Betyr det at vi er gamle ? :) Etter litt "diskusjon", kom vi frem til at nei vi var aldeles ikke gamle. Vi var unge småbarnsforeldre !! :) Slitne unge småbarnsforeldre, som nettopp har vert gjennom ei uke med sykdom og nattevåk. Vi drøyde likevel til klokka 10, og syntes vi var gode da hehe... En koselig kveld ble det da likevel, om vi ikke satt oppe til de tidlige nattetimer.

Og det var ikke så dumt tenker jeg. Så kunne vi våkne, hvertfall ganske uthvilt, til en fin søndag morgen:) En søndag morgen der begge barna slo til med å sove lenge. Hanne våknet ikke før jeg åpnet døren hennes halv ni, da syntes jeg ikke hun kunne sove lenger, ellers blir det umulig å få henne i seng til kvelden!
Vi følte egentlig at vi burde gjøre noe i dag.

Gjøre noe som familie.
Gjøre noe utenfor hjemmet.

Når vi endelig var friske alle sammen.
Når vi endelig hadde fått sovet godt og lenge, og var uthvilt.
Når det endelig var det søndag, og vi er sammen alle 4.

Kanskje vi kunne kommet oss ut på langtur (selv om været ikke var helt på topp), eller funnet på noe kulturelt, eller kanskje vi kunne kommet oss i kirka. Etter at vi etter nyttår har vert i kirka både i dåp og for at Hanne skulle få 4 års boka, så har det gitt mersmak både for mammaen og 4 åringen :)

Lurer på om andre også tenker sånn.... Gjør ikke du også det ? Når alle har det bra og alt "funker", da bør en liksom "gjøre noe" !?
MEN...

"God morgen mamma, skal eg i barnehagen i dag ?"
var det første Hanne sa i dag.
"Nei, i dag skal du være hjemme, det er søndag i dag"
Svarte jeg.
Hanne gliste.
"Skal pappa på jobb?"
"Nei"
"Skal du på jobb?"
"Nei"
"Skal Kristian på jobb?"
"Ehhh...., nei !"
"Åhhhh"
Gliser Hanne henrykt.
" Er det ingen som skal ut av huset i dag, jippi ?!"


Så vi tenkte hvorfor ikke ?!
Hvorfor ikke nytte dagen til å kose oss hjemme !?
Vi er ikke av de mest aktive til vanlig, har jo ikke de mest travle hverdagene...
det har vel de som har fulgt meg her skjønt :)
Men nå har det faktisk vert litt travelt, både med jobb, og avtaler og sykdom...
Så jeg skjønner godt at Hanne jublet over at vi alle skulle være hjemme og kose oss. 
Og jeg tror det er viktig. 
Jeg føler det bør skje noe hele tiden, vi bør gi barna opplevelser UTENFOR hjemmet så ofte som mulig.
Men jeg tror faktisk at opplevelser INNENFOR hjemmet er lik så viktig !! :)
Hverdagen blir fort travel nok for en 4 åring.
Ser bare hvor klar Hanne er for å ta helg når torsdagen kommer. 
4 dager i barnehagen er mer enn nok for henne, 
da har hun lyst til å være hjemme og leke med lekene sine!

Så vi har lekt med dukker, bamser, tegnet, lekt med kitt, hoppet i sofaen (Ja bare Hanne altså ;).


Men så var det tid for Kristian sin andre hvil, og han ville ikke sovne,....
Kanskje den første hvilen ble litt for lang ? ;)
Og Hanne hadde ehhh.... rimelig bra med energi...
Og været var blitt ganske så bra :)
Så da ble det en liten tur ut også.
En liten rusletur og leketur :)
Ute, men så nær at det føles som hjemme :)

Herlig å komme seg ut litt !!

Løpetur i søleputter er alltid gøy !
Leker gjemsel, og Hanne fant meg :)


 Etter litt lek rett utenfor, triller me en tur for å få Kristian til å sovne. 
Triller en liten tur ned mot Kleppeloen og vi finner VÅR !






Gåsunger ?? Er de levende ?? Spør Hanne :)
 


Vi gleder oss til sauene og lammene kommer ut på beitet. 
Nå har det kommet opp skilt om at det er lov å gi de skive :) Vi gleder oss !!



Ser nok ut som det var skikkelig kaldt ute, slik som Hanne var kledd. Men det var 5-6 grader, og når sola kikket frem, viste gradestokken 9 grader :) Men det blåser jo alltdi littegrann, så det er best å passe godt på ørene nå rett etter sykdom !

En herlig dag !
En herlig hjemmedag for alle 4 !
Og jeg tenker... må man finne på en hel masse UTENFOR hjemmet, 
for å gi barna kvalitetstid med familien ?
Jeg tror ikke det...
Jeg håper ikke det...
Og nå... sover de søte små,
godt fornøyde med helgen tror jeg :)
Det er kveld, 
kvalitetstid :)
Vi er klare for en film, 
og så tidlig i seng  ! :)

Og så, er vi godt oppladet og klare for ei ny uke !

Håper du har hatt ei fin helg !

Er du klar for ei ny uke ?? :)

torsdag 5. mars 2015

Kranglete føtter !!

De som kjenner mammaen kan jo gjerne tro at det er hennes føtter og ben som har begynt å krangle litt. For det har de jo hatt for vane å gjøre før. Men heldigvis er det ikke mammaens føtter denne gangen :) Selv om mammaen ikke vet om sannheten her er stort bedre hehe...

"Åh, flytt deg, eg var her først !"

"Neeei, det var eg som var her først, kutt ut !"

"Isje skubb meg, eg skulle være her !"

"Åhhrrr du tar så stor plass ! "

"Flytt deg sa eg !"

"Neeeeiii flytt deg du !!"

Mammaen skjønner ingenting ! 
4 åringen sitter alene ved salongbordet,
og er verdens sureste 4 åring ! 
Men mammaen skjønner ikke hvem eller hva hun er sur på !!!
Høres virkelig ut som 4 åringen krangler med seg selv !

"Hanne ?", spør mammaen forsiktig.
"Går det greit?"
Her er det best å gå forsiktig frem, tenker mammaen.

4 åringen kikker opp, og smiler overbærende. 
"Jada mamma, men du skjønner det mamma..." 
Sier 4 åringen, i sitt forklarende tonefall.

"Jo du skjønner det at føttene mine e så kranglete i dag !
Begge to vil absolut være på kanten , men så er det jo isje plass t begge der,
og de klare bare isje bli enige! "

"Nå må dåke gi dåke ! Slutt med detta tøyset !"
Sier 4 åringen med veldig streng stemme, henvedt til FØTTENE !

Mammaen så ikke dette komme, og blir stående og, ja hvertfall nesten måpe.
Så vet ikke mammaen om hun skal le, gråte eller helst ringe en barne psykolog ?!

Mammaen velger å heller trekke seg stille tilbake,
og sier bare...
"Ehh... vel håper de blir enige snart, 
kanskje begge føttene kan være en annen plass i stedet?"

"Ja det va en go ide mamma, eg skal prøve å sei det, men du vett de e så tøysete!"
Svarer 4 åringen latterfult og oppgitt, før hun henvender seg strengt til føttene igjen.

Og litt senere.....
4 åringen kommer løpende ut på badet til mammaen.
"Mamma mamma, nå ER føttene blitt venner igjen,
så nå kan eg DANSA !! "
Synger en entusiastisk og overlykkelig 4 åring.


Og joda, føttene oppførte seg fint etterpå, 
og 4 åringen lo godt av hele greie hun også.
Mammaen vet ennå ikke om hun skal le, gråte eller ringe en barne psykolog.
Men hun ler mest ! :)
Og har fått konstatert en gang for alle at det hvertfall ikke er noe galt med 4 åringens fantasi !! :)
Og mammaen kan jo forstå...
at kranglete føtter, det er nok noe herk :)