fredag 20. mars 2015

Rock the socks !! :)

I morgen er det verdensdagen for Down syndrom. En dag jeg synes er viktig å markere. Ikke bare fordi det er viktig å få frem at mennesker med Down syndrom er like mye verdt som alle andre. At de burde ha samme rettigheter som alle andre. Og kan leve like verdifulle liv som alle andre. Noe som er utrolig viktig !! 

Men denne dagen er også viktig for å si at det er greit å være ANNERLEDES. Ingen av oss er LIKE, vi er faktisk alle ULIKE, noen er bare litt mer ulike enn andre, og det er heilt greit. Nei det er faktisk helt topp !! Verden hadde vert et så mye fattigere sted uten disse menneskene, uten mennesker som var litt mer ulike enn andre. Jeg har skrevet et inlegg tidligere om Downs syndrom, og det å være annerledes. Og tenkte jeg bare skulle poste det igjen i dag ;) 

Men etter å ha lest litt på netttet, ble jeg nødt til å skrive litt til..... For det er så trist  å lese om at mellom 80-90 % av disse barna aldri får bli født !! Og når vi nå kan lese om at en snart kan teste om barnet har downs i uke 10, ja da blir vel enda færre av disse barna født. Og leser en hva folk kommenterer til dette, så ser en hvor viktig en slik dag som i morgen faktisk er. Det vrir seg i meg å lese mange av disse kommentarene, som blant annet :

"Kaller du et foster på 10 uker for et menneske?"

Selvfølgelig er det et menneske !! Og hva slags samfunn vil vi få om det skal bli normalt å velge ut hvem som skal få lov til å bli født ? 

"Når du føder barn med downs syndrom eller andre alvorlige lidelser, så vil disse i realiteten aldri være endel av samfunnet slik som du og jeg, hva med deres rett til et godt liv der alle muligheter er åpne?"




Dette var en spesifikk kommentar, men veldig mange komentarer går på akkurat dette. Og da mener jeg en har missforstått radikalt ! Om en tar bort disse barna før de er født, det er DA de mister muligheten til å være en del av samfunnet. Disse barna, menneskene er en viktig del av samfunnet, en viktig del av noens liv. Hvis en skal snakke om deres rett, så må vel det først og fremst være deres rett til LIV, og et verdifult liv. For det kan de så absolutt få !

Flere kommenterer også med at ingen ville vel ønske å ha downs selv. Men spør du en som har downs om han ønsker å LEVE, om han velger LIVET. Så vil jeg tro og påstå at de er minst like glad i livet som oss andre, ja gjerne enda mer ! Og å ta bort disse fostrene er ikke å fjerne en sykdom, det er å fjerne MENNESKENE. 

Derfor markerer vi også Downs dagen, med Rock the socks, for å vise at det er supert å være annerledes !! ;)

 


Jeg er så heldig å kjenne noen foreldre til noen av disse vakre barna. Og jeg har så enormt stor respekt for dem. Ikke fordi det er synd på de, eller fordi de har det så mye vanskeligere enn andre. Men fordi de virker å være så utrolig gode foreldre, som står på som gale for sine barn, ja for alle sine barn ! Så ikke vet jeg om det bare er fantastisk gode foreldre som får det privilegiet å få bli mor eller far til et av disse vakre barna/menneskene, eller om du blir en god forelder av å få lov til å være mor eller far til en av disse vakre barna/menneskene.

Uansett, all honnør til foreldrene, til familie, venner , og barna/menneskene som har downs syndrom selv, som desverre ennå må ta imot og tåle mye vondt fra andre ! Men det er utrolig godt å også kunne lese om de som virkelig har forstått hva som er viktig ;)


Tar til slutt med diktet jeg skrev til mitt tidligere inlegg om samme sak, for dette er hva jeg mener om de som er "annerledes" ! ;)

DU er en Gudegave... 

Jeg såg deg på stien i dag 
 
et lite stykke forann meg.

Du ruslet.

Så jeg ruslet også.

Ville ikke gå forbi.

Ville ikke gå glipp av....



Hvordan

du dirrigerte fuglene

til å synge i den skjønneste symfoni.

Du sang for blomstene

så de skinte omkapp med solen.

Du hvisket til trærne

så jeg fikk høre den trillende latteren

fra løv som raslet i høst brisen.



Jeg gikk ikke forbi

ville ikke gå glipp av

for du...

Din annerledeshet

er ingen handikap.

Det er en Gudegave!



En gudegave

som åpner verden

for oss "normale" mennesker

av og til.

Du fikk meg til å rusle

og jeg fikk et glimt av

hvordan verden virkelig er !



SÅ... 

er DU med eller ?

Rock the socks !! :)


#rockthesocks

søndag 15. mars 2015

Gir ikke opp :)

Det fungerte ikke så veldig godt, forrige blogginlegg altså... Men hadde vel ikke helt forventet det heller :) Selv om det er jo lov å prøve seg, og håpe ;) Og så hjelper det godt på umøret å få "blåse ut" litt !! :) Men Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har ropt å skreket til denne sykdommen, men den vil bare ikke høre. Så neida, jeg regnet ikke med den var borte for godt, og regner ikke med den forsvinner for godt nå heller, selv om den fikk høre det på fredag hehe...

Nei mest av alt er jeg utrolig takknemlig for den tida jeg nå har fått være SÅ god ! Selv om andre nok ville ha følt seg syke, eller hvertfall ikke helt i form, slik jeg har hatt det det siste halvannet året også, men for meg, har det vert utrolig godt! Det å slippe det meste av smerter og alle kramper, det har vert HERLIG!! :) Og den energien jeg har hatt (mesteparten av tiden hvertfall), som har gjort det mulig å bygge opp litt muskler og kondisjon, det har gjort veldig godt for kroppen. Normalt sett så kan jeg jo ikke trene, noe særlig hvertfall, for det utløser kramper og store smerter. Men nå har jeg fått ganske sterke ben av all turgåing, ja til meg å være hvertfall :). Men det er merkelig hvordan styrken kan forsvinne over natta. Selv om jeg vet jeg har sterke ben, så var styrken helt forsvunnet på fredag. Heldigvis er den tilbake nå. Og kroppen er i hele tatt bedre nå. Helga har hjulpet, heldigvis :) Mer søvn og ro, det har funket !

Men jeg kjenner at usikkerheten min er tilbake. jeg stoler ikke på kroppen lenger, og vet aldri hvordan neste dag blir. Den usikkerheten er vond og fryktelig irriterende ! Og jeg kjenner jeg må begynne å ta mer hensyn enn jeg har gjort på en stund. For jeg har ikke tatt hensyn i det hele tatt.. hehe. Jeg har gjort (nesten) akkurat som jeg ville. Og jeg har sovet lite, gått trøtt i lange tider, uten å bry meg så veldig. Har jo prøvd  få sove ut innimellom, men det er ikke noe jeg har stresset så veldig mye med. Jeg har nok tøyd strikken, for å si det sånn :) Men jeg kjenner at nå blir det viktigere. Jeg trenger mer hvile og ro, og trenger vist å begynne å ta hensyn til kroppen igjen. Så skal vi nok klare å leve livet likevel. SÅ lenge jeg tar hensyn til hva kroppen sier, og tar det med ro når jeg må. Heldigvis har vi spart Yngve sin pappaperm, så han har ennå 10 uker han kan ta ut. Det kan komme godt med til høsten tenker jeg, når minsten blir over året, og begynner å løpe rundt :) Barnehage blir det jo ikke før han blir nesten 2 år. Men det gikk jo greit nok med Hanne hjemme, og da hadde ikke Yngve krav på pappaperm. Så det må jo bli lettere nå tenker jeg :)

Men en annen ting er jo at Hanne overhodet ikke husker at mammaen har vert, og er syk. Hun vet at jeg har en medisin boks i magen. Men hun husker jo ikke at jeg har hatt kramper, og hvordan det ser ut. Så jeg har prøvd å snakke med henne nå, om at kanskje mamma kommer til å gjøre noen rare bevegelser noen ganger. Og at det ikke er noe farlig, selv om det kan se skummelt ut. For det tror jeg at det kan gjøre. Jeg har jo ikke sett det selv, har aldri filmet det. Men Yngve sammenligner de verste krampene med slikt en ser i filmer der noen er besatt av onde ånder hehe. Som i exorsisten og likgnende. Armer og ben flyr i unaturlige stillinger, og ryggen går i bru. Jeg håper inderlig at aldri barna mine får se det !! Men nå er det ytterst sjelden jeg har slike kramper, etter jeg fikk baclofen pumpa. Men jeg kan tenke meg at mindre kramper også kan se litt skummelt ut for et barn. Så jeg prøver å forberede Hanne, samtidig som jeg kjemper imot at kramper skal komme :)

Har ikke tenkt å slippe det helt inn på livet igjen. Og har heller ikke tenkt la det styre livet mitt i altfor stor grad. Jeg tror jeg har klart å gi Hanne et rimelig bra liv til nå, til tross for de begrensningene jeg har hatt. Så det skal jeg klare fremmover også ! Jeg må ta hensyn til det, men man må jo fortsette å leve, hvertfall gjøre det beste ut av det. Så håper jeg at det blir mest av de gode dagene nå fremmover også !! :) Og denne uka har jeg hvertfall tenkt å nyte det herlige været !! Det gjorde vi i dag også, om enn bare rett utenfor døren ;) Man trenger ikke alltid gå så langt for å kose seg !! :)



Litt lek i skråningen og en løpetur med bestevennen, det gjør dagen perfekt ;)

Ha ei fin ny uke,

så satser jeg på at det ikke blir noe særlig sykdoms inlegg på en stund !! :)


fredag 13. mars 2015

Vi vil aldri bli venner, så dra din vei, og kom aldri mer tilbake !!!

Stopp !! Ha deg vekk, jeg er ikke klar, og vil andri bli det !!! 
Ja jeg mener det ! Helt alvorlig ! Du kan bare prøve deg, jeg nekter. Nekter å slippe deg inn i livet mitt igjen ! Du får ikke komme her å ødelegge nå. Jeg trenger deg ikke ! Vil ikke ha deg her! Du bare ødelegger ! Så ha deg vekk !!! Du kan ikke bare komme her når du vil, og tro at jeg bare skal sitte i ro og la deg begynne å styre livet mitt igjen. Jeg har tatt kontroll over livet mitt nå, så ha deg vekk, du er ikke ønsket ! For jeg har ikke savnet deg. Jeg har faktisk aldri likt deg. Ja sannheten er at jeg HATER deg. Jeg vet det er et sterkt ord, men jeg gjør det. For det er ingen som har såret meg så mye, og tatt fra meg så mye, som det du har gjort. Du har ødelagt så enormt mye for meg. Så mye at jeg kommer aldri til å klare å tilgi deg. Det eneste jeg kan gjøre er å prøve legge fortiden bak meg, og gå videre. Men jeg kjenner det er vanskelig, når du plutselig dukker opp igjen. Og du kan bare glemme det....  jeg vet med hele meg, at vi to kan aldri bli gode venner!! 

For en tid tilbake hadde jeg kommet så langt at jeg i det minste hadde akseptert deg. Jeg hadde ikke annet valg, for du klengte deg slik på meg, at det var umulig å bli kvitt deg. Men så, så reiste du din vei. Jeg har aldri vert lykkeligere i hele mitt liv, for å miste noen. Og jeg kan ikke få sagt det klart nok, du har ALDRI vert savnet. Ikke en eneste dag ! jeg kom faktisk så langt at jeg begynte å drømme. Drømme om hvordan livet kunne vert, og hvordan det kan bli. Jeg har begynt å håpe og tro på en fremtid uten deg. Og den fremtiden var lys og fin, og full av håp og glede, og ikke minst LIV. Endelig kunne jeg puste, leve igjen ! Sorry, slik er det bare. Det er desverre sånn jeg føler det. Jeg klarer bare ikke like deg. Og nå som jeg har vert uten deg en stund, og har kjent hvordan det er å leve uten at du styrer livet mitt, så ønsker jeg deg aldeles ikke tilbake. 

Men det er tydelig, at du ikke gir deg i kveld. Så jeg må vist bare akseptere, igjen.... du skal få denne kvelden. Men så får du vær så god å reise din vei igjen. For du er IKKE ØNSKET HER !!

Det kjennes ut som om ferien er over. Ja sånn føles det. For jeg har virkelig hatt ferie i snart et og et halvt år. Ferie fra smerter og sykdom. I hele graviditeten og snart seks måneder med amming. Det har  holdt virkeligheten på god avstand !
Jeg har kunnet gjøre som jeg ville, være så fysisk aktiv som jeg har villet.
Jeg har kunnet gå tur flere kilometer hver dag.
Jeg har kunnet være sosial, ja hvertfall mye mer enn normalt for meg.
Jeg har klart å gå på flere avtaler i løpet av en uke.
Jeg har klart å holde tråden i samtaler.
Jeg har klart å ta buss hjem til Etne med begge barna!!
Jeg har kunnet holde (hvertfall delvis;) orden hjemme.
Jeg har klart å holde konsentrasjonen så lenge, at jeg har kunnet lese bøker !!
Men nå kjennes det ut som ferien er over. Nå viser kroppen igjen muskler, og tar fra meg mine ! For i kveld prøver ryggraden å slå knute på seg selv, korsryggen er i fyr og flamme, og bena er uten kraft. Tidligere i dag, kom der også et epilepsi anfall i hode. SM (spinal myoklonus) og epilepsi er tilbake og viser muskler !!

Plutselig var det vist nok. Joda har kjent litt tendenser i det siste, så det kom for så vidt ikke som en bombe. Men jeg føler meg likevel aldeles ikke klar, og krysser alt jeg har, for at dette bare er et bitte lite blaff. Jeg har ikke tenkt å bli så dårlig som jeg tidvis var før graviditeten.
For jeg har tenkt å ha mange slike turer med barna, som vi hadde tidligere i dag. Hvor vi var på biblioteket, matet ender i elven og lekte på lekeplassen, før vi gikk på butikken og handlet. Det var en slik tur som vi har hatt mange av de siste halvannet året, uten smerter og kramper etterpå !! :)





Jeg har tenkt å kunne følge barna mine opp, like godt som enhver annen mor.
Jeg har tenkt å være en mamma med tid og krefter til barna mine.
Jeg har tenkt å være en RESURS STERK mamma.
Og jeg har tenkt å være en god kjæreste, som har tid, krefter og som kan bidra.
Jeg har også tenkt å få noe eget ut av livet mitt, bitte litt selvrealisering hvertfall :)

du kan ikke bare komme her og kommer her. 
Du får bare se til å komme deg vekk igjen. 
For her er det ingen som trenger deg !!
Og ingen som ønsker deg !!
Så "ha en fin kveld" og når jeg våkner i morgen, 
bør du ha kommet deg langt bort, og kom aldri mer tilbake !!!


Men til alle dere andre der ute, alle som jeg Ikke hater,

kjente og ukjente,

alle som jeg bryr meg om og som jeg er glad i :)

Dere må alle har en kjempe fin helg !! 

Og det har jeg også tenkt å ha :)



søndag 8. mars 2015

Skikkelig helgekos HJEMME :)

Så deilig å bli vekket klokken 8.15, en søndags morgen, av en liten som ligger å synger i vogga si ;) Skikkelig god lyd ! Låg og hørte på det et kvarter, før jeg til slutt sa god morgen til han. Et digert glis lyste over det herlige morgen glade ansiktet hans, når han såg mammaen over kanten på vogga. Armer og ben flakset. Og god lyden ble enda høyere :)


Døgn rytmen endret seg plutselig etter en ukes sykdom. Etter en uke med minimal matlyst, har han nå begynt å spise på nettene igjen. Det har han jo ikke gjort på noen måneder, men skal vel ta igjen for en uke nesten uten mat. Men selve natten har også plutselig endret seg. For han har ikke villet roe seg før i 10-11 tiden på kvelden, men plutselig sovner han i 7 tiden ;) Har begynt å gi han grøt til kveldsmat da, kan være det har en invirkning :) De tre siste kveldene, og nettene har han sovet fra ca. 19 til 7-8 på morgen, bare avbrutt av et par-tre måltider. Er ganske godt fornøyd med det, men minuset er at all nattesøvnen virker inn på soving på dagen, for nå er det jo nærmest unødvendig. 2 ganger 20 minutt, er alt han har villet sove de siste dagene. Litt lite i mine øyne, og for min kropp. Så hvis jeg får det som jeg vil, så blir den første hvilen forlenget med hvertfall en halv time til. Da blir jeg veldig fornøyd :) Så i dag har han fått litt grøt før hvilen, og jammen hjalp det :) En og en halv time sov han i den første hvilen. Utmerket ! :)

Ellers er det veldig fint å få kvelden tilbake !! :) Fint å ha litt alene tid med mannen, uten at en av oss sitter med en baby i fanget ! Det har vi jo ikke hatt på 6 måneder nå, så det er savnet ! :) MEN å sitte oppe så lenge er likevel ikke så lett hehe... Det er litt rart det der. I går kveld kunne vi endelig sitte oppe alene en stund, og følte nesten vi måtte det, bare fordi vi endelig kunne :) Men det vi begge tenkte mest på var å få kommet oss i seng !! I ni tida begynte vi å snakke om det.... Hmm er det fryktelig galt å gå å legge seg nå ? Klokka ni på en lørdagskveld ? Når vi endelig har litt alenetid ? Betyr det at vi er gamle ? :) Etter litt "diskusjon", kom vi frem til at nei vi var aldeles ikke gamle. Vi var unge småbarnsforeldre !! :) Slitne unge småbarnsforeldre, som nettopp har vert gjennom ei uke med sykdom og nattevåk. Vi drøyde likevel til klokka 10, og syntes vi var gode da hehe... En koselig kveld ble det da likevel, om vi ikke satt oppe til de tidlige nattetimer.

Og det var ikke så dumt tenker jeg. Så kunne vi våkne, hvertfall ganske uthvilt, til en fin søndag morgen:) En søndag morgen der begge barna slo til med å sove lenge. Hanne våknet ikke før jeg åpnet døren hennes halv ni, da syntes jeg ikke hun kunne sove lenger, ellers blir det umulig å få henne i seng til kvelden!
Vi følte egentlig at vi burde gjøre noe i dag.

Gjøre noe som familie.
Gjøre noe utenfor hjemmet.

Når vi endelig var friske alle sammen.
Når vi endelig hadde fått sovet godt og lenge, og var uthvilt.
Når det endelig var det søndag, og vi er sammen alle 4.

Kanskje vi kunne kommet oss ut på langtur (selv om været ikke var helt på topp), eller funnet på noe kulturelt, eller kanskje vi kunne kommet oss i kirka. Etter at vi etter nyttår har vert i kirka både i dåp og for at Hanne skulle få 4 års boka, så har det gitt mersmak både for mammaen og 4 åringen :)

Lurer på om andre også tenker sånn.... Gjør ikke du også det ? Når alle har det bra og alt "funker", da bør en liksom "gjøre noe" !?
MEN...

"God morgen mamma, skal eg i barnehagen i dag ?"
var det første Hanne sa i dag.
"Nei, i dag skal du være hjemme, det er søndag i dag"
Svarte jeg.
Hanne gliste.
"Skal pappa på jobb?"
"Nei"
"Skal du på jobb?"
"Nei"
"Skal Kristian på jobb?"
"Ehhh...., nei !"
"Åhhhh"
Gliser Hanne henrykt.
" Er det ingen som skal ut av huset i dag, jippi ?!"


Så vi tenkte hvorfor ikke ?!
Hvorfor ikke nytte dagen til å kose oss hjemme !?
Vi er ikke av de mest aktive til vanlig, har jo ikke de mest travle hverdagene...
det har vel de som har fulgt meg her skjønt :)
Men nå har det faktisk vert litt travelt, både med jobb, og avtaler og sykdom...
Så jeg skjønner godt at Hanne jublet over at vi alle skulle være hjemme og kose oss. 
Og jeg tror det er viktig. 
Jeg føler det bør skje noe hele tiden, vi bør gi barna opplevelser UTENFOR hjemmet så ofte som mulig.
Men jeg tror faktisk at opplevelser INNENFOR hjemmet er lik så viktig !! :)
Hverdagen blir fort travel nok for en 4 åring.
Ser bare hvor klar Hanne er for å ta helg når torsdagen kommer. 
4 dager i barnehagen er mer enn nok for henne, 
da har hun lyst til å være hjemme og leke med lekene sine!

Så vi har lekt med dukker, bamser, tegnet, lekt med kitt, hoppet i sofaen (Ja bare Hanne altså ;).


Men så var det tid for Kristian sin andre hvil, og han ville ikke sovne,....
Kanskje den første hvilen ble litt for lang ? ;)
Og Hanne hadde ehhh.... rimelig bra med energi...
Og været var blitt ganske så bra :)
Så da ble det en liten tur ut også.
En liten rusletur og leketur :)
Ute, men så nær at det føles som hjemme :)

Herlig å komme seg ut litt !!

Løpetur i søleputter er alltid gøy !
Leker gjemsel, og Hanne fant meg :)


 Etter litt lek rett utenfor, triller me en tur for å få Kristian til å sovne. 
Triller en liten tur ned mot Kleppeloen og vi finner VÅR !






Gåsunger ?? Er de levende ?? Spør Hanne :)
 


Vi gleder oss til sauene og lammene kommer ut på beitet. 
Nå har det kommet opp skilt om at det er lov å gi de skive :) Vi gleder oss !!



Ser nok ut som det var skikkelig kaldt ute, slik som Hanne var kledd. Men det var 5-6 grader, og når sola kikket frem, viste gradestokken 9 grader :) Men det blåser jo alltdi littegrann, så det er best å passe godt på ørene nå rett etter sykdom !

En herlig dag !
En herlig hjemmedag for alle 4 !
Og jeg tenker... må man finne på en hel masse UTENFOR hjemmet, 
for å gi barna kvalitetstid med familien ?
Jeg tror ikke det...
Jeg håper ikke det...
Og nå... sover de søte små,
godt fornøyde med helgen tror jeg :)
Det er kveld, 
kvalitetstid :)
Vi er klare for en film, 
og så tidlig i seng  ! :)

Og så, er vi godt oppladet og klare for ei ny uke !

Håper du har hatt ei fin helg !

Er du klar for ei ny uke ?? :)

torsdag 5. mars 2015

Kranglete føtter !!

De som kjenner mammaen kan jo gjerne tro at det er hennes føtter og ben som har begynt å krangle litt. For det har de jo hatt for vane å gjøre før. Men heldigvis er det ikke mammaens føtter denne gangen :) Selv om mammaen ikke vet om sannheten her er stort bedre hehe...

"Åh, flytt deg, eg var her først !"

"Neeei, det var eg som var her først, kutt ut !"

"Isje skubb meg, eg skulle være her !"

"Åhhrrr du tar så stor plass ! "

"Flytt deg sa eg !"

"Neeeeiii flytt deg du !!"

Mammaen skjønner ingenting ! 
4 åringen sitter alene ved salongbordet,
og er verdens sureste 4 åring ! 
Men mammaen skjønner ikke hvem eller hva hun er sur på !!!
Høres virkelig ut som 4 åringen krangler med seg selv !

"Hanne ?", spør mammaen forsiktig.
"Går det greit?"
Her er det best å gå forsiktig frem, tenker mammaen.

4 åringen kikker opp, og smiler overbærende. 
"Jada mamma, men du skjønner det mamma..." 
Sier 4 åringen, i sitt forklarende tonefall.

"Jo du skjønner det at føttene mine e så kranglete i dag !
Begge to vil absolut være på kanten , men så er det jo isje plass t begge der,
og de klare bare isje bli enige! "

"Nå må dåke gi dåke ! Slutt med detta tøyset !"
Sier 4 åringen med veldig streng stemme, henvedt til FØTTENE !

Mammaen så ikke dette komme, og blir stående og, ja hvertfall nesten måpe.
Så vet ikke mammaen om hun skal le, gråte eller helst ringe en barne psykolog ?!

Mammaen velger å heller trekke seg stille tilbake,
og sier bare...
"Ehh... vel håper de blir enige snart, 
kanskje begge føttene kan være en annen plass i stedet?"

"Ja det va en go ide mamma, eg skal prøve å sei det, men du vett de e så tøysete!"
Svarer 4 åringen latterfult og oppgitt, før hun henvender seg strengt til føttene igjen.

Og litt senere.....
4 åringen kommer løpende ut på badet til mammaen.
"Mamma mamma, nå ER føttene blitt venner igjen,
så nå kan eg DANSA !! "
Synger en entusiastisk og overlykkelig 4 åring.


Og joda, føttene oppførte seg fint etterpå, 
og 4 åringen lo godt av hele greie hun også.
Mammaen vet ennå ikke om hun skal le, gråte eller ringe en barne psykolog.
Men hun ler mest ! :)
Og har fått konstatert en gang for alle at det hvertfall ikke er noe galt med 4 åringens fantasi !! :)
Og mammaen kan jo forstå...
at kranglete føtter, det er nok noe herk :)


onsdag 4. mars 2015

Koser oss på babysang :)


Oppover to små runde armer
trippe trippe trappetrinn.
Få en liten kos som varmer,
fra ditt myke barnekinn.
Stryke myke ører små,
helt til slutt må mamma få,
susse søte mage,
susse søte mage.... :)



Vi har vert på babysang i dag. Var veldig i tvil om vi skulle gå, for hverken jeg eller Kristian er helt i form ennå. Han er litt sur, vil bare være i armene hele tiden, og jeg har litt mye "bomull" i hodet. Så jeg gav Kritian valget :) Vi la oss til å hvile klokken halv ni, og hvis han vekket meg før 09.45, så skulle vi gå. Håpte egentlig at jeg skulle få hvile lenger i dag, men så ble det babysang da, for Kristian ville bare sove 3 kvarter i dag morges. 

Da var det like greit å gå på babysang, da er han mye roligere. Og ikke minst får jeg møte andre mennesker , og slipper gå hjemme og frustrere meg over at jeg ikke får gjort noen ting !! ;)

Ja babysang er utrolig kjekt. Det å komme seg ut og møte andre er en ting. Det er jo en av de få arenaene som jeg faktisk treffer andre mennesker. Sosialt liv her er jo så godt som ikke eksisterende, hehe. Så det gir meg utrolig mye. Og vil tro det kan være en viktig arena for andre også, selv om de "bare" er hjemme akkurat i permisjonen. Det kan nok bli ensomt og rart å bare gå hjemme, for en del.
 
Bilde hentet fra oslo.kirken.no. Og dette her ELSKER Kristian :)

Men det fineste med babysang, er det å synge for barnet ditt, og å lære nye rim, regler og sanger å synge. Det er utrolig fint, og gir en helt egen kontakt mellom deg og barnet. Og babyer elsker å høre foreldrene synge. Uansett hvilken stemme du har, så er det det vakreste barnet ditt hører. Er ikke det fint ? ;) Og en baby vil (nesten) alltid bli roligere om du synger for det.


Jeg løfter deg opp,
se her.
Vi ser på hverandre.
Så snurrer vi rundt om i dans,
ja vi tar oss en vals.
Jeg holder deg nære, intill meg,
kjenner ditt hjerte slå mot meg.
Min lille søte baby,
jeg elsker deg!

 Det er også viktig for utvikling, skal vi tro den britiske forskeren, Goddard Blythe. Hun sier at Å synge tradisjonelle barnesanger og barnerim for babyer og små barn før de lærer seg å snakke er «en viktig forberedelse for senere pedagogisk suksess og følelsesmessig velvære» 
Så vet du det også.... Så der er all grunn til å synge for babyen din :)

En del av sangene og bevegelsene vi gjør, funker også godt som trening!! F.eks dette her, eller som forrige bilde, å løfte barna over hodet i lengre tid ;)
 Jeg synger jo mye hjemme også altså, men ser at Kristian liker godt å komme på babysang sammen med alle de andre barna. Der er 12 barn fra 0-1 år, så det er jo ganske forskjell på en del av de. Og det er morro å se forskjeller, likheter og hvordan de ser på hverandre :) Vi sitter i en ring på gulvet. Der er en leder, med eget barn, og en pianist. Det er kjekt å få litt musikk også til noen av sangene. Vi bruker også litt rytme instrumenter, f.eks rytme egg, som jo er veldig populært blant de litt større barna, som klarer riste på de. Kristian synes det er kjekkest å suge på det ennå :) Vi bruker også såpebobler og andre sanseopplevelser. Noe Kristian liker veldig godt. Det er gøy når en ser de kjenner igjen elementene, og blir helt ville når de ser det som skal skje! Det gir gode opplevelser ;)
Etterpå spiser vi lunch sammen :)


Her går vi på babysang i kirken, og ser for meg at det er ofte kirken som arrangerer det. Men det er sikkert andre nøytrale steder også. Jeg synes jo bare det er fint at det er i kirken :) Og synes de er flinke til å ha en balanse mellom kristne og "ikke kristne" rim, regler og barnesanger. Vil si det er overvekt av sanger uten kristent inhold...

Har du vert på babysang ?
Eller synger du for barnet ditt hjemme ?
Håper hvertfall du synger....
Og babysang... det anbefaler vi hvertfall !! :)

Kjære Gud, ta min hånd når jeg legger meg til ro.
La din engel vokte når jeg sover.
Led du meg slik at jeg kan få bli bevart hos deg,
kjære Gud, pass godt på meg nå slik du lover.





Forøvrig venter jeg spent på om jeg kommer til å vinne i give awayen til Monicaslykke... 
Selv om jeg gjerne vil vinne, så må jeg gi flere sjansen...
Så vil du prøve lykken, så heng deg på her.... :)



Bilder hentet fra Google...
Regler og sanger fra babysang. 

tirsdag 3. mars 2015

Er det greit å tvinge barnet til å gå i barnehagen ?

Man blir sliten av å være syk. Det kan ta tid å få kreftene tilbake, selv etter man har blitt så og si helt frisk. Og man blir veldig sliten av å være i barnehagen, spesielt når man har vert syk. Jeg er alltid i tvil om hvor fort jeg skal sende Hanne i barnehagen etter sykdom. Akkurat det med feber er greit nok. Noen sier en feberfri dag hjemme, mens andre sier så lenge barnet  er feberfri, kan de komme. Vi har alltid hatt en feberfri dag hjemme.
Men hva med hoste, og en snørrete og sliten 4 åring. For en kan virkelig føle seg dårlig selv om en ikke har feber. Og en dag i barnehagen er slitsomt, og da er det så lett å få tilbakefall. Hvor raskt er det greit å sende barna i barnehagen ?

Hanne er frisk nå, etter ei ukes sykdom. Det vil si hun er god på dagen, men kan hoste til hun spyr på natta. Er det greit med barnehage da ? Hun var hjemme i går. Men energi nivået hennes oversteg mitt med glans hehe...(nå er selvfølgelig jeg blitt godt forkjølet) så i dag trengte hun komme seg ut fra hjemmet, og i aktivitet, så hun måtte gå i barnehagen i dag. Men det var ei fryktelig trett og sliten jente som ble vekket i dag morges. Og mamma hjertet mitt syntes det var vondt å nekte henne å være hjemme. For hun ville ikke i barnehagen. Men slik er det hver gang hun har vert hjemme ei uke i strekk. Men så snart hun er i gang i barnehagen igjen, så stor koser hun seg. Så vi føler vi må "tvinge" henne i gang. Men det er aldeles ikke gøy! Og jeg synes det er vanskelig å vite om hun er god nok.

"Nei, isje rør meg mamma!"
"Åhhhrr eg får det isje t !! " 
Nesten gråter hun, og refererer til ei lite samarbeidsvillig strømpebukse.
Jeg nærmer meg forsiktig igjen.
"Nei du får isje hjelpe meg !
Og isje se på meg !"

Skulle tro vi hadde en tenåring i hus hehe... må le litt, men synes synd på henne også. Men hun fikk på seg klærne selv til slutt. Og hun gikk i barnehagen, etter en masse lokking og godsnakking. Vi har ennå aldri måttet tvinge henne med oss. Atså bære ho i bilen liksom... Men mannen har kommet "for sent" på jobb mange ganger, fordi vi har måtte godsnakke litt for lenge ! (heldigvis har mannen greie arbeidsgivere, og får litt flexitid:) Men kan se for meg at den dagen kan komme, der hun nekter plent. Ikke fordi hun ikke liker seg i barnehagen. Tror og håper jeg hvertfall... Men hun er ei veldig bestemt jente, som vil bestemme selv. Og har hun lyst til å være hjemme, så sier hun fra :) Men er det greit ? å tvinge barnet ?  Jeg har gått fra henne i barnehagen, mens hun grein noen ganger. Slik er det jo gjerne i begynnelsen, selv om det ikke føles noe greit det heller. Heldigvis er det LENGE siden hun har grått når vi har gått, selv om hun sier hun ikke vil være der. Men synes det er noe annet å bære en gråtende unge ut i bilen og kjøre i barnehagen... Så lurer på, hva synes DU ? Og er det noen som har noen gode tips og triks for å slippe tvang ?? Regner med de fleste MÅ ha barna i barnehagen, og da kan det vel komme slike dager også?!

Gikk heldigvis veldig fint i dag. Og jeg gikk å hentet henne tidlig, for var redd hun skulle bli så sliten og dårligere igjen. Men hun var selvfølgelig ikke klar for å gå hjem igjen hehe.... Men det var ei veldig trett og fornøyd jente som la seg i kveld :)

Men tenker det kan bli vanskelig å motivere henne for barnehagen i morgen også. Men jeg håper at så lenge jeg vet at det er på grunn av trass, og ønske om å bestemme selv, at hun ikke vil... da er det greit å tvinge henne.... Men er det det ??