onsdag 22. oktober 2014

Kjære Erna



Nå er eg så lykkelig og spent ! Det har vert så kjekt å lese aviser og se nyheter i det siste. For du skjønner, eg er en av de uføre. Og faktisk av de som ikkje ønsker å være ufør. Og Endelig føler eg det er noen som har skjønt at eg ønsker å jobbe !! Du kan tro det er herlig å vite, at det er noen der ute som skjønner, som forstår meg. Som ser at eg har kjempe lyst til å være en del av arbeidslivet, og at noen faktisk ser at det er bruk for meg. For det er jo noe av det som blir savnet aller mest. Å , føle at en bidrar, få virke til noe, få være nyttig, å ha noe meningsfylt å gjøre hver dag. Og kanskje i tillegg få leve ut drømmer og realisere seg selv. Ja og få litt bedre økonomi skader jo heller ikkje.



Så tusen takk Erna, for at du ser oss, og meg. Eg er lykkelig og ja, veldig spent. Ja veldig spent på å lese fortsettelsen, for eg regner med det kommer mer gode nyheter ? ! Og eg er veldig spent på hvordan du klarte å knekke sykdoms koden ?? Nå venter eg spent på å lese om hvordan du klarte å finne en kur mot epilepsi. Eg gleder meg så til å bli kvitt smertene og krampene som kan holde meg våken om natten, eller holder meg lenket til sofaen om dagen. Slik at eg kan få energi nok til å jobbe... og få fikset musklene mine, slik at jeg er sikker på at de alltid virker, så eg klarer å gå på beina hver dag. Og hvordan du skal fikse epilepsien i hodet, sånn at eg igjen kan bli flink, og klare å konsentrere meg nok til å lese et avsnitt og faktisk skjønne hva som står der første gang (åh som eg har savnet å kunne lese, både fagbøker og annen litteratur, elsker det !! ). Eller hvordan du skal få hodet mitt til å henge med i samtalen med mennesker, uten å lure på hva det egentlig ble spurt om, eller hva var det me snakket om?

Og resten av Norge venter nok spent på hvordan du klarte å kurere kreft, ME, MS, alle psykiske lidelser og alle andre kroniske sykdommer !



Hva ?? Har du ikkje funnet det ut ?? Nå ble eg skuffet !! Men hva nå da ?

Nei dette kan eg ikkje tro !! Har du virklig klart det umulige ?? Har du funnet noen som vil ansette alle oss som har store begrensninger ?? Det er jo et enda større under enn om du hadde funnet svaret på alle sykdommer ! Du er jo helt utrolig kjære Erna !! For det trodde eg faktisk ikkje var mulig, hvertfall ikke når en ser hvor mange som er arbeidsledige av de som er friske. Så har du faktisk gjort det umulige, og funnet noen som vil ansette meg. For bare et år siden konkluderte NAV (endelig etter 17 år) med at det ikkje var noen som ville ansette meg i en liten stilling engang. For kanskje kunne eg klart en 20 % stilling i perioder. En stilling der eg kan komme og gå som eg vil. En stilling som ikkje innebærer særlig fysisk belastning, for det blir eg dårlig av; kramper og smerter. Der det ikkje er noen som er avhengig av at eg kommer når eg egentlig skal. Ja for du skjønner at planlegging er umulig, da eg aldri vet hvordan kroppen funker før eg står opp om morgen. Og selv om morgen faktisk er god, kan ettermiddagen bli vanskelig likevel. Så NAV sa seg endelig enig om at det var umulig. De såg endelig at eg faktisk ikke har mer restarbeidskraft enn det eg trenger til å rydde mitt eget hjem og passe mine egne barn. Så hvor, kjære Erna, eg er så spent på hvor eg har fått jobb ?? For eg lengter virkelig etter et sted å gå en dag av og til, når eg funker rimelig bra. Noen andre å snakke med i løpet av en god dag, enn mann og barn. Og lengter etter å få noe mer ut av livet enn å være mor og husmor hjemme ,og å gå å kjenne på smertene.



Hæ?? Nei nå skjønner eg ingenting !! Har du ikkje funnet jobb til meg ? Men da må du forklare meg hvordan du har tenkt dette. Må eg bli friskere av meg selv ? Og finne meg jobb selv ? Og eg som trodde noen endelig forsto. At du faktisk forsto. Men det var jo litt for godt til å være sant. Ja eg var nok litt dum nå, eller veldig dum kanskje. Å være statsminister gjør deg jo ikkje til noen Gud heller, selv om det kan føles slik for en del av "oss". Det har vel ikkje falt deg inn at eg har prøvd meg på dette i løpet av de 17 årene som eg har vert syk ? At det var derfor det tok 17 år å få uføretrygd. Fordi eg faktisk ville prøve alt eg kunne. (og bare for å gjøre ting enda verre, så er det grunnen til at eg ikkje får ung ufør, fordi eg var så dum å presse meg til å jobbe et halvt år etter eg ble 26) Og det at NAV for bare et år siden kom frem til at eg ikkje har noen restarbeidsevne, det var bare tull det da ?! Så du tror faktisk at det eg ikkje har klart de siste 17 årene, det skal eg nå fint klare på 3 år, fordi du setter ned "inntekten" min ? Tror du virkelig det er motivasjonen det står på ??



Nå blei eg skikkelig skuffet og lei meg kjære Erna. Ikkje bare må eg fortsette å være syk, fordi det er faktisk ikkje noe eg velger ! Og eg blir stuck her hjemme, fremdeles uten jobb og med lavere inntekt. Men vet du. Det verste eg sitter igjen med etter dette, er å føle meg som en skikkelig snylter. For det er jo tydeligvis det du tror og mener eg er. Du må jo virkelig tro at alle som sitter uføre rundt om i landet, gjør det fordi me elsker å sitte på ræva og godte oss over de tusenlappene som kommer inn hver måned, uten av me trenger løfte en finger. (Ikkje missforstå, eg er kjempe takknemlig for de pengene, men det er ikkje akkurat noe å "leve livet" på! ) Er det det du tror kjære Erna ? For det er kun hvis du virkelig tror det, at denne nye uførereformen har noe godt i seg. Ja kanskje den får "de slappe" til å lette på ræva og komme seg i jobb. Men for oss som faktisk er syke, noe de aller fleste som har uføretrygd faktisk er, så gjør den ikkje annet enn å senke inntekten og gjøre fremtiden svært så usikker. Noe som aldeles ikkje gjør meg friskere !! Den bunken med regninger eg gjemmer innerst i skuffen er allerede med på å gi meg nattevåk og gjøre meg sykere. Og nå skal det bli enda vanskeligere å få bukt med den bunken hver måned. Tror du virkelig det gir mer krefter til å jobbe?? Og eg vet ikkje om du har prøvd, men da kan eg fortelle deg at jo, når du har 2 barn og sitter med inntekt på ca 15000 kroner i måneden, da merker du det om der forsvinner 500 kroner til !! Så nei "bare" en fem hundrelapp er ikkje overkommelig inntektstap for veldig mange !



Men Javel, skjønner. Eg får takke meg selv som var så dum å bli syk. Og selv om eg lenge har lengtet etter å kjøpe mitt eget hus/hjem, så er eg nå bare glad for at eg ikkje har hatt sjans til å kjøpe meg noe enda, for det ville vert fælt å måtte selge den når eg først hadde klart å få. Så tankene mine går til alle de som faktisk må det. Og alle barna denne reformen går ut over. Mine to inkludert. Nå vet eg ikkje ka eg skal gjøre. Vel eg har ikkje så mange andre valg enn å se på at inntekten går ned i første omgang. Så får eg jobbe med å holde penge stresset nede, slik at eg ikkje blir sykere. Og så får eg bare folde hendene og be om et under. Det skal mange under til her i landet kjære Erna, for at du (og ikkje minst me uføre) skal få det slik me ønsker det, nemlig bli friske og komme oss i jobb.



Nei du gjør det neimen ikkje lett for oss kjære Erna. Men eg gir ikkje opp. Me er tøffere enn du skulle tro, me uføre. Ja det er me nødt til å være for å leve med sykdommen, og i tillegg kjempe for rettigheter. Så du får bare bestemme det du føler du må for å "redde landet". Så får eg brette opp armene og leite etter nålen i høystakken. Den jobben eg kanskje kan klare å få, og å utføre. En liten vaskejobb kanskje? Hvis eg da finner noen som ikkje er så nøye med hvilken dag eg stikker innnom, eller om eg klare å gjøre meg ferdig. Så kanskje, kanskje eg kan tjene nok til å ansette noen til å vaske mitt eget hjem, som eg da ikkje vil klare å vaske selv (og knapt klarer nå). Det blir vel bra kjære Erna, for da får du jo enda flere skattepenger, som du kan bruke til skattelette til de rike.

Forøvrig lykke til videre i (relativt) ny jobb. Eg vet det må være en vanskelig jobb. Men uansett hvor mye stress du får, og hvor mange som blir skuffet over den jobben du gjør, husk på hvor heldig du er, som faktisk har en jobb ! Og skulle du ha noen kroner til overs i det digre budsjettet "ditt", så vet eg om mange som blir lykkelige over noen smuler til. Eg har selv 2 barn som sårt trenger mye vinterklær, så litt ekstra mottas med takk !

Med vennlig hilsen
En av snylterne (tiggerne).....

lørdag 18. oktober 2014

Kaktus og Bakrus...

 
Klokka er blitt godt over åtte og 3 åringen vår er ennå full av ramp,

 og klarer ikkje gjøre seg ferdig med lek og kveldsmat. 

Mammaens tålmodighet tar slutt og beordrer (bærer) 3 åringen rett i seng. 

Ferdig pakka inn i dyna kommer det fra 3

 åringen: "Men mamma, me glemte tannpussen" 

(hadde virkelig ikkje trodd ho skulle komme på det !!), 

"Me får pusse ekstra godt i måro tidlig", svarer  en lei mamma,

men med en smule dårlig samvittighet. 

Men så klarer ikkje mammaen la være å le, 

og må fint hente tannkosten likevel når 3 åringen svarer 

med sin mest triste stemme : 

"Men mamma, da kommer jo kaktus og bakrus !! " 

(ennå noko som ikkje er så lett å uttale : )



onsdag 15. oktober 2014

Lykkelig 2 barnsmor !! ;)

De er nybadet, rene og mette og sover sin søteste søvn. En i den store sengen sin på rommet sitt, og en sover i sofaen ved siden av meg. Lyset er dempet, det er jo nattatid. Klokka er halv åtte og det er stille i leiligheten. De eneste lydene er noen små sukk og grynt fra den lille gutten ved siden av meg. Og eg, må bare nyte synet og lyden. Kanskje eg skulle lagt meg nå, eg vet jo aldri hvor lenge han sover. Men han har begynt å få en viss døgnrytme, allerede nå, etter 3 veker. Derfor tror eg at han vil ha mat igjen om et par timer, for så å sove i 5-6 timer. Ja det har han faktisk gjort de siste dagene. Den lille skjønne nye gutten vår. Lille Kristian. En snill og god gutt er han. Griner nesten ikkje, bare grynter ;) Joda han kan skrike illsint og, men det er ennå stort sett på stellebordet.

Tenk at eg har 2. 2 herlige barn. 2 som har kommet fra meg. De er en del av meg, og eg en del av dem. Eg som aldri trodde eg skulle bli mamma i det hele tatt, har nå fått 2 fantastiske under. Det er en overveldende følelse. Eller følelser må eg kanskje heller si. Gleden er enorm, overveldende. Men redselen er også doblet. Den bekymringen som ligger i mammahjertet er doblet. Nå har eg to som er avhengig av meg. 2 å være redd for, bekymre meg for. Men eg prøver å fokusere på gleden, og tiden her og nå. Og her og nå er alt lykke ! ;)

Superstolt storesøster !!
Tenk me har hatt han i 3 veker nå. Tida flyr, og ja eg meine det ! Den flyr!! 23.09 ble datoen, selv om det begynte klokka 04, den 22. Hanne gråt på natten, så eg måtte inn å trøste ho. Da gikk vannet... Men bare litt, så etter en telefon til sykehuset, var det bare å gå å legge seg igjen. Men å sove... nei det var jo ikkje mulig, eg skjønte jo at nå var det snart igang !! Noen timer senere ble Hanne kjørt i barnehagen, mannen fikk beskjed om å si fra på jobb at han måtte være hjemme. Og så var det bare å vente.... Riene begynte så smått i ni tiden på morgen. Ikkje noe voldsomt, så det ble film i sofakroken i noen timer. Men i 2 tida var de blitt regelmessige, under ti minutt mellom hver, og vondere ! Så eg bestemte at nå reiser me på sykehuset. Eg skulle jo ha epidural pga epilepsien, så eg ville ikkje drøye så veldig lenge.

For å gjøre en Laaaaaang historie litt kortere.... etter 23 timer med spenning, flere gode doser epidural, x antall innhaleringer av lystgass, 6-7 jordmødre (ja me mista tellingen) og 28 minutt med pressing (etter at alt hadde stått stilt i en og en halv time), klokka 02.43 kom endelig en stor gulhåret gutt til verden. 51 cm og 4015 gram. Tårene trillet på både mammaen og pappaen, mens den fantastiske jordmoren skrøt meg opp i mente. 

Når dette er resultatet etter slitet, så glemmer man fort smerte og hvor sliten man er !! ;)

Ja all ære til jordmødrene mine ;) Neida, eg ba ikkje om å få bytte seks ganger ;) Det ble litt mange, fordi me var der over tre skift... og de hadde litt utbyttinger underveis. Men en gang ba me faktisk om å få bytte sjøl. Me hadde allerede hatt 2 fantastiske jordmødre, så fikk me beskjed om at der ble et bytte igjen. Og ho som kom da var me bare ikkje på bølgelengde med i det hele tatt. Så eg ble litt lei, og sendte mannen på gangen for å høre om det gikk an å få bytte. Det gjorde det, og nei eg angrer ikkje. Eg fikk veldig god hjelp heile veien.

Og fødselen gikk jo veldig greit, det tok bare veldig lang tid !! så det var mer slitsomt enn det var vondt. Men all ære til de som føder uten epidural og/eller lystgass !! Da hadde eg nok vert helt ødelagt !

I 4 tida på natta, fikk endelig mannen reise hjem og sove, og eg håpte og eg skulle få sove litt. Men eg var jo nettopp blitt mamma, så det var jo ikkje mulig. Nei da skulle eg prøve å amme et par timer, noko som selvfølgelig ikkje ble så veldig mye av. Både fordi gutten ikkje var så interresert, og fordi der var lite melk å ta av ennå. Klokka ble borti 7 på morgen, før eg fikk hvilt litt. Så du kan tenke deg eg var på en snurr ;) Men eg holdt meg i fin form, ingen anfall !!

Døgnene på sykehuset husker eg ikkje så mye av, det gikk i en døs, hvor eg sov så mye eg kunne. Men der er ikkje så lett å få sove så godt på sykehuset, så eg ba om å få reise hjem allerede etter 2 dager, og det fikk eg heldigvis ;)

Etter eg kom hjem har eg sovet alt eg kunne, og sakte men sikkert fått litt rytme i hverdagen. Eg har begynt å få gjort ting som har "hengt over meg" ei stund, og føler eg begynner å få litt orden på hverdagen og leiligheten igjen. Det at eg nå får skrevet et blogg inlegg er nok et bevis på det. For det har kommet ganske langt bak i rekka i det siste. 

Eg gleder meg til hverdagene fremmover. Er lykkelig med den fine familien min. Håper eg får tid til litt blogging av og til, men barn, mann og hjem vil nok fremdelse ta mye tid og være første prioritet, slik det har vert i hele sommer... så eg får bare se om der blir noe ekstra tid innimellom ;) 

Håper alle blogg venner og andre som kikker innom har det bra ! Selv om eg har vert mye fraværende her, så har eg tenkt mye på mange av dere. Det er rart, en blir jo kjent med hverandre på et vis her inne også. Og eg tar meg i å tenke på hvordan dere har det, og at eg burde "vert innom" mange av dere. Det har eg og vert av og til, selv om der har blitt lite kommantarer fra meg. Håper på mer tid fremmover, for selv om eg har litt mye å ta meg til for tida, så savner eg bloggen og dere alle ;)



mandag 28. juli 2014

Sommerens eventyrland...

2 tindrende øyne som stråler av lykke
berører sjelen min.
Og den trillende latteren, som himmelsk sang,
drar meg inn i verden din.

Du er en prinsesse og jeg en dronning
i eventyrland.
Vi danser om kapp med solstrålene,
på vår vakre strand.

Ved vår side danser fugler og sommerfugler,
vakre og ville.
Vi hører fuglesang og bølgeskvulp,
ellers er verden stille.

Vi kjenner lukten av sol, gress, blomster,
bringebær og gode frukter.
Ja det er akkurat slik jeg ville trodd
at et bekymringsløst liv lukter.

Du viser meg å bare LEVE livet,
akkurat her og nå.
Drar meg inn i din lille gode verden,
med dine varme hender små.

For du kjenner ennå ikke redselen,
for en verden kald og vill.
For ditt hjerte er ennå uskyldig,
og din tanke varm og mild.

Du hjalp meg å stanse livet,
og for en liten stund har tiden stått stille.
Hvorfor eller hvordan det viste jeg ikke,
likevel ble alt akkurat slik jeg ville.

For en liten stund har jeg glemt alt,
som liksom er vanskelig og viktig.
Og vi har bare LEVD,
SAMMEN,
og det føles absolut helt riktig !!

Gjennom uskyld, kjærlighet og ekte glede,
har du gitt meg nye krefter.
Til å møte et liv, en hverdag og verden,
som lett kan gi nye smerter.

Men vår sommers eventyrland bærer jeg med meg
gjemt innerst i hjertet.
Og den vil hjelpe meg å møte verden med smil og glede,
selv gjennom ny smerte !

Og du min lille venn må love meg,
aldri å glemme.
Når du en gang får se verden som den er,
og at mennesker kan være slemme.
Husk da å se tilbake og igjen lytte til
barndommens sommer stemme !





Dette er følelsen eg sitter igjen med denne sommeren. Det har vert og er en fantastisk fin sommer. Og da mener eg ikkje bare været. Nei me har ikkje vert i eksotiske land, eller på høye fjell, eller store hav, eller syden.... Me har vert mye hjemme, men for en sommer me har likevel. 
Det har ikkje blitt blogging, generelt lite data tid. 
Men MASSE familietid ;)
Eg har viet hele tiden min til mann og barn , og me har bare fått nyte sommeren sammen. Latt kver dag flyte, og seilt med på det som skjer. Lite planer, men aldri kjedelig ! ;) "ka skal me gjør i dag" er som regel det første Hanne spør om når ho våkner. Og våkner gjør ho gjerne ikkje før klokka ni... Ja sånn er det med sommer, varme lyse kvelder, og lek ute i gata, med bestevennen til klokka 8, og gjerne enda lenger... 



Og ja ka har me gjort på ? Jo alt og ingenting... 
Lek i tunet:
Sykling,
fotball,
Turer i lekeparker,
Mate ender,
Besøkt grandtante sin kolonihage (full av bær)
Lek i strandkanten,
Bading,
Plukke bringebær og rips i skråningen rett over veien. 
Spist is, opptil flere ganger til dagen,
Shopping, blant annet ny stor seng til Hanne. 
Og me har danset !!
Både hjemme og på diverse kjøpesenter/butikker. Me har ei danse(og synge)gal jente. Og på mange butikker har de musikk.... 2 små flaue foreldre klarer jo ikkje å la være å svinge med når en begeistret 3 åring tar av.



"Åh, musikk !! Mamma og pappa, kom og dans med meg ! "
Sier (roper) 3 åringen, med sin mest begeistrede stemme og strekker armene mot oss....
Man kan jo ikkje anna enn å ta en svingom ;)









Eg har en skikkelig "time out" for tida, både fra blogg, hverdagen, sykdom 
og må, burde og skulle gjort....
Fordi me har mulighet til å ta livet som det kommer. 
Fordi gull jenta vår fortjener en sommer med stor S, med en aktiv mamma ! 
Og fordi lille gullet i magen, gjer meg heilt frisk (symtomfri;), så eg har energi til alt eg vil !! 
Det må nytes som best me kan !



Fortsatt god sommer til alle sammen !

Håper alle får nyte den slik som oss !! ;)


 

tirsdag 8. juli 2014

3 åringen og mammaen nyter siste ferieuken, og gleder seg bitte litt til hverdagene kommer ;)

Det høres tung pust, fra en liten kropp, i en stor seng. 2 minutt tok det. Fra "god natt lille venn", til veldig tung pusting i senga. Ja mammaen tenker den lille kroppen var veldig trett i dag. Da er det lett å sovne, selv i ny stor seng. Ja 3 åringen har nemlig fått ny stor seng denne uka!! For 3 åringen er jo altfor stor for sprinkelseng nå, må vite ! ;) Og det har jo gått over all forventning. 3 åringen går ennå ikke ut av sengen uten å rope på mammaen først. Fint det synes mammaen. Men for sikkerhets skyld har mammaen og pappaen anskaffet sikkerhetslenke på ytterdøren også. Sikkerhetslenke for å holde 3 åringen INNE, om hun plutselig skulle komme på en lur ide om å gå ut uten å si fra. Og den virker, ikke bare på 3 åringen !! Mammen har ikke tall på hvor mange ganger hun selv har gått rett i døren de siste dagene. Jaja, det viktigste er at det er trygt for 3 åringen. Mammaen sitt hode og kropp MÅ vel venne seg til den etterhvert ;)

Det er koselig med stor seng, synes mammaen. Ja det synes vist 3 åringen også. For plutselig er det gøy å bli lest for igjen. Det har ikkje vert så spennende i det siste. Kjekkest å "lese" selv. Men når mammaen ligger ved siden av i sengen. Da e det koselig å bli lest for. Da synes mammaen også det er kjekt å lese FOR. SÅ koselig å ligge i sengen sammen. Snakke om dagen som har gått. Lese bok. Synge noen sanger. Synge kveldsbønn. Gi en god natta kos og suss mens en sier "god natt lille venn, og sov godt. Nå passer mamma, pappa og englene på deg når du sover. Så skal me finne på masse mer gøy å gjer i måro!"  Det er noe annet å gjøre det i sengen, enn i sofaen eller bøyd over sprinkelsengen. Mammen gleder seg til koselige kvelds stunder fremmover ;) 

3 åringen og mammaen snakket en del om dagen i dag, i sengen. "Mamma har hatt det SÅ kjekt sammen med deg i dag!" sa mammaen. "Tusen takk" smilte 3 åringen. "Eg har og hatt det sjekt i dag, me har gjort masse koselig" Fortsetter 3 åringen. "Og så møtte me Sara !!!" Stråler 3 åringen. Sara, er en av de andre jentene i barnehagen. Barnehagen som 3 åringen har hatt ferie fra i 3 uker. 3 uker er lenge for en 3 åring! Det har blitt tydelig, spesielt den siste uken. Mammaen har hatt mange tanker om barnehagen. Mammaen har hatt dårlig samvittighet for å levere 3 åringen noen dager, og dårlig samvittighet for at 3 åringen av og til har hatt lange dager der. Mammaen har nesten tenkt på det som en oppbevaringssted for 3 åringen. Et sted 3 åringen er fordi mammaen er sliten. Men mammaen har egentlig aldri tenkt skikkelig på, hvor viktig barnehagen er i livet til 3 åringen. Hvor viktig del av livet til 3 åringen barnehagen og alle de som er der har blitt!! Det har blitt tydelig de siste ukene. 3 åringen har snakket mye om alle "ungane mine" de siste ukene. Ja det er det hun alltid har kalt dem. 

På mandag begynte pappaen på jobb, etter 3 uker fri. Når mammaen forberedte 3 åringen på dette, svarte 3 åringen : " og så skal Hanne i barnehagen, JAA!! Da kan eg leke med Marie-min og alle ungane mine igjen. Marie er søsteren min" Mammen ble litt paff. Både av at 3 åringen var SÅ entusiastisk for hun skulle i barnehagen igjen. Og fordi hun "trodde" Marie var søsteren hennes. Og fordi det ble så tydelig hvor mye barna der betyr for 3 åringen!!!  Mammaen måtte jo fortelle at NEI, det er ennå en uke til 3 åringen skal i barnehagen, og nei Marie er ikke søsteren til 3 åringen, hun er en god venn. 3 åringen ble lei seg. Både fordi hun ikke fikk gå i barnehagen ennå, og fordi Marie ikke var søsteren hennes. Mammaen skjønner! For en 3 åring er det vel logisk. Når de er sammen 5-6 timer hver dag, de vokser jo opp sammen. Noen dager er det menneskene i barnehagen hun har flest timer sammen med. Selvfølgelig blir de en kjempe viktig del av livet!! Mammaen har bare tenkt alt for lite på det den veien! Tenkt altfor lite på hvordan det er når 3 åringen plutselig ikke får se de andre barna på 4 uker, de barna som nesten er søsknene hennes....

Mammaen vil nok tenke på det mer fremmover. Etter samtalene 3 åringen og mammaen har hatt i det siste. Og etter mammaen såg hvor utrolig glad 3 åringen ble, da de tilfeldigvis møtte Sara på en stor lekeplass i Sandnes!! Men nå er det bare 6 dager til 3 åringens ferie også er over. Det blir nok veldig kjekt for 3 åringen. Da er det bare mammaen som har "ferie" videre. Det blir veldig rart, tenker mammaen. Mammaen har hatt noen fantastiske ferie og sommer uker, sammen med 3 åringen og pappaen. Mammaen tror det blir rart og trist, å være den eneste som fremdeles har "ferie". Være den eneste hjemme på dagen. Mammaen tror det kan bli litt ensomt igjen nå, nå når mammaen er i så god form. Men så er det jo ikke lenge til mammaen får selskap hjemme. For mammaens mage vokser veldig! Og vitner om at det snart er familie økning. Så det er nok godt at mammaen får hvilt seg godt, før det braker løs med våkenetter igjen ;) For mammaen kjenner at ferie er MYE mer slitsomt enn hverdager !! ;)

Men ennå er det noen dager igjen av 3 åringen sin ferie. Og den skal nytes. Litt sånn som i dag, håper mammaen. I dag som 3 åringen og mammaen har vert ute hele dagen. Buss til Sandnes halv elleve, og ikke hjemme igjen før halv seks !!! ;) Nok en kjempe fin ferie dag !! ;)

3 åringen og mammaen anbefaler en tur i Sandvedparken i Sandnes, og ta gjerne et langt stopp på den store lekeplassen midt i parken !! ;)

Første og/eller siste stopp blir gjerne en softis på Mega på Bruelandsenteret (Nabobutikken til der pappaen jobber;).
Mate endene er et must. Eller/og måkene, tross alt flest av de ;)



3 åringen viste kunster som mammaen ikke viste hun var stor nok til !! Overasker stadig !!
Lekeparken rett bortenfor Bruelandsenteret (mot Ganddal), falt virkelig i smak. Den var hovedgrunnen til at det ble en SÅ lang ettermiddag i Sandnes ;)



3 åringen og mammaen må også ha mat! Skiver med smør og en banan, er kjempe greit å ha med på tur ! Antibac er også greit å ha tilgjengelig ;)

Enda noen ender som må få litt mat, noen ganske så tamme ! Men desverre ville ingen bli klappet, til 3 åringens store sorg!

Anbefaler ingen å bade i dette vannet (har alltid hørt det er veldig skittent?!)

Men 3 åringen måtte få kjøle ned beina bitte litt, for det var skrekkelig varmt !! "Åh så deilig", sukket 3 åringen ;)

Men vel hjemme ble det et ordentlig bad !! Godt å få av solkrem, sand og skitt !! Og så avslutte kvelden intullet i håndkle, i sofaen med en bitte liten is ;) Det er vel sommer det !! ;)


Tingeling var glad for å ha oss hjemme igjen ;) Hun er nok enda en av de som er glad for at ferien snart er over. Det er kjedelig å være katt alene hjemme ! Men hun må nok desverre finne seg i noen litt ensomme dager til... For 3 åringen og mammaen har tenkt å være MYE ute (og bortreist) de siste feriedagene ;)

Fortsatt fin ferie til alle som har det,

og ellers god hverdag til alle andre !!

Det er like viktig å gjøre de dagene gode,

tross alt flest av de !! ;)

lørdag 21. juni 2014

Ferien er her ..... mange øyeblikk å nyte ! ! ;)

Tjo hei ;)

Her kommer et andri så lite livstegn ... 
Me har FERIE ;) 

Derfor har det blitt lite data tid i det siste! 
For ei veke siden fikk endelig både Hanne og pappaen FERIE,

og me brukte ikkje lang tid på å komme oss vekk.... hehe... 
Så me stakk til besteforeldre i Kristiansand. 
Det betyr masse fritid for mammaen og pappaen ;) 

Deilig ! 

Me reiste faktisk fra lille snuppa der nede i to dager. Det er faktisk første gang eg har vert borte fra Hanne på natta, så det var ikkje bare kos, selv om det var herlig å få litt tid for oss selv. For første gang på over 3 år! Men Hanne stor koste seg, og savnet nesten ikkje mammaen og pappaen. 
Så tror akkurat det var verst for meg.... ;)

Forruten en masse tid til å pleie forhold, og masse Hanne-bestemor/bestefar tid, har me fått oss en 7 timers tur i dyreparken og en liten 8 timers tur-retur solnedgangstur/fotballVMtur til Danmark ;)

Kunne ha skrevet mange blogg inlegg ut fra de 200 bildene,
og enda flere minnene
fra den siste veka.
Men det får holde med et bittelite bilderas for denne gang.... ;)







 

Yepp det har vert ei herlig veke ;) 
Men me har på langt nær fått gjort alt me ville der nede, mange me ikkje fikk møtt !! 
Så me må nok en tur til i sommer ;) 
Men først må me kose litt med pusene våre,
benytte tid til lek med naboene før de reiser på lang ferie, 
og så regner eg med det blir en Etne tur, til de andre besteforeldrene +++!

Ferie er herlige greier eller ka ? 
Men slitsomt ;) 
Det blir jo mye mer aktivt liv på meg, som er vandt til å være aleine store deler av dagen. 
Men nå var me jo heldige da, for hos besteforeldrene, får jo me sove så lenge me vil ;) 
Og så er eg spesielt heldig i år, som er i så utrolig god form !!
Å gå rundt i dyreparken i 7 timer, uten noen problem,
det er jo ikkje akkurat dagligdags for denne kroppen.
Men fantastisk !! Så eg takker og bukker,
og nyter hver dag!! ;)

Det er lett å nyte dagene for tida,
lett å være takknemlig!
For livet og hverdagen, eller nå feriedagene er lette ;) 
Men eg vet jo at det ikkje alltid vil være slik,
og eg vet om mange som ikkje har så lette dager.

Det kommer
vanskelige dager,
vonde dager,
slitsomme dager,
møkkadager,
selv om det liksom skal være ferie !
Men eg håper...
At me, til tross for vanskelige dager,
kan finne 
NOEN ting å være glade for
NOEN ting å være takknemlige for,
NOEN ting å NYTE 
i løpet av en dag.

Om det så bare er
den gode kaffekoppen...
Eller soloppgangen...
Den friske luften etter sommer regnet....
Eller sommerbrisen som stryker en over kinnet.... 
Den fine blomsten i veikanten...
Eller naboen som vinker inn vinduet...
Et øyeblikks ro og stillhet...
Eller en trillende barnelatter...
Litt etterlengtet alenetid....
Eller synet av en barbeint dansende 3 åring i sommer kjole....

(Fint for mammaen å få dette fine bilde på telefonen, når ho er litt sånn småstresset etter å ha reist fra 3 åringen sin for første gang!  Hanne fikk gå på sommer-shopping med bestemor, og koser seg med å danse inn den nye sommer kjolen ;)

Det er viktig å NYTE øyeblikkene,
for plutselig kan det være akkurat det øyeblikket en savner ;)

Ønsker alle en kjempe fin ferie,

med mange øyeblikk å NYTE ! 

Her fortsetter ferien i 2 veker til,

og den skal nytes som best me kan !

Eg skal prøve å kikke innom av og til,

men det blir sikkert ikkje så ofte...


Så intill videre...




lørdag 7. juni 2014

MIN dag...

.... var i går ;)
Ja det var bursdagen min. 
 Men bursdager er vel litt oppskrytt er det ikkje ?
Ikkje så mye å rope HURRA for egentlig hehe...

Ta en hormonsprengt kropp 
(virka som hormonene hadde hopet seg opp etter 5 måneders graviditet,
for eg har egentlig ikkje vert plaget av det tidligere;), 
fyll på med en kjempe trøtt 3 åring og en halvsyk mann.
(sjøl om de gjor sitt beste for ei på tuppa husmor, stakkarane...;)
Legg til et par uheldige situasjone, 
omtrent minus på kontoen, 
OG
det faktum at du blir 33 år uten eget hus, jobb 
eller andre å feire dagen med enn de du ser hver eneste dag....

VEL...
De fleste som har opplevd hormoner som løper løpsk i kroppen,
BØR vite hvordan det kan arte seg....

 Men eg fikk MASSE koselige gratulasjoner da,
Både på telefon og facebook.
Noko som selvfølgelig var UTROLIG rørende og sentimentalt .....
Men tusen tusen takk !! ;)

Godt en kan le av sånne dager etterpå, 
og nyte nye dager.

For i dag....
Har eg hatt en HERLIG dag !
Sammen med de to eg ser hver eneste dag,
og som eg er så takknemlig for å ha i livet mitt!!
Friske og opplagde
(hvertfall mye mer enn i går;)
Og uten hormoner... 
(hvertfall ikkje for mange ;) 
Reiste me på fjell/fiske tur igjen.
Alltid skjønt å komme opp på heia!
Sol, vann, frisk luft, fisk, sauer, lek i strandkanten.
Da koser me oss alle tre ! ;)


Ble bare 2 fisk i dag (fikk 9 på forrige tur)
Men i dag var det litt viktigere å leke i vannkanten,
så er redd me skremte vekk en del fisker.
Yngve rydda strand,
altså velta vekk store steiner så Hanne kunne leke i strandkanten,
uten noen risiko....
Selvfølglig var det likevel mye kjekkere å balansere på alle store steiner....
Og klatre i steinrøysa...
vel sånn er det vel å være 3 år.
Ikkje rart ho er full av skrubbsår og blåmerker,
men ho må vel få styre på likevel ?
Så lenge det ikkje er direkte farlig,
tenker eg at det må være greit ;)
Men en må passe på for tida,
for ho eiger ikkje sperrer, sjøl om ho blir full av sår !!


 Men blei mye lek på "stranda" Yngve lagde og.
Ikkje akkurat bade temperatur der oppe.
Men ikkje så kaldt at det gjor noe at Hanne stadig fikk skoene under vann.
Eg har jo alltid med en bærepose med ekstra klær.
Blir det varmt?
Blir det kaldt?
Vind?
Vått?
Greit å være forberedt ;)


Det tørker hvertfall fort i sol steiken,
både klær og sko.

En deilig sommerdag har det vert !
Og det var tre stup trøtte som kom hjem i 4 tida.
Hanne sovna selvfølgelig i bilen på veien him.


Våkna ikkje av å bli båret inn på sofaen,
Nei måtte nærmest ristes våken stakkar liten ;)
Man blir sliten av frisk luft, sol, varme og masse lek !!

Og NÅ...
har eg funnet ut at det er MYE kjekkere å feire bursdag alle andre dager ENN på bursdagen ;)
Ja og så...
Gleder me oss til å nyte resten av Pinse helgen ;)
Mye mulig det blir flere fisketurer i løpet av helga!
For det er SÅ herlig å komme seg opp til vann og vidder ;)




Ha en strålende fin Pinse / sommer helg ! ;)

Nyt nyt !!

Og husk solkrem..... ;)