tirsdag 4. april 2017

VÅRENS STORE REDNINGSAKSJON ER IGANG




Det er varmere i været, i dag hele 14 grader. Våren har uten tvil begynt å feste grepet! Solen har begynt å varme opp dagene, fuglene synger og blomstene spretter. 


Der har stadig oftere vert lov for små kropper å gå i bare jakke og sko. Og Alt som kan krype og gå, kommer ut av hiet etter vinteren. Etter flere måneder i hi, er det koselig å endelig slå av en lengre prat med naboer en knapt har sett gjennom en hel vinter (høst!). Drøsen går, der forelde henger rundt på lekeplassene i nabolaget, med et halvt øye på sine håpefulle.

Men når jeg skrev alt som kan krype og gå, så mente jeg virkelig alt som kan krype og kravle også!! Naturen florerer av biller, marker og snegler, til frydefulle hyl fra de små. 

Jeg husker ennå med vemmelse 6 åringens fulle bøtte med snegler for et par år siden. Og håpte at ikke minsten skulle få den dilla. Dessverre ser det ut til at det ikke er mye håp. Han er der allerede. Han syntes det var litt ekkelt i starten, og jeg tenkte innerst inni JIPPI!!! Men med god hjelp av en svært hjelpsom storesøster, har også hans kjærlighet nå rukket ut til alt levende kryp. Ikke misforstå altså, jeg var selv en aktiv pådriver for at Hanne skulle bli glad i småkryp. Jeg synes det er både gøy og viktig å vise de hele vår fantastiske natur. Og at de skal ha respekt for både de små og de store av naturens undere. Det er bare det at barn har en tendens til å dra ting litt langt …. Som den fulle bøtta med snegler liksom ….
Og ja.. for ikke å glemme dagen det her skal fortelles om …

Det regnet. Men vi måtte en tur på butikken. Det er jo ingen problem, med gode klær osv. … Og jeg tenkte at på sparkesykkel så går det jo i rasende fart slik det pleier. Vel så feil kan man ta! For som de fleste er klar over er marker og snegler over gjennomsnittet glad i fuktig vær. Men barna mine har tydeligvis skjønt, at marker ikke klarer seg så veldig godt hverken i sølepytter eller på asfalt!! 

Vi var ikke kommet lenger enn 5 meter fra ytterdøra, da jeg tenkte at dette kan ta tid! Det var jo mark OVERALT! Altså jeg har jo aldri tenkt at marker var spesielt lure, men at de er så dumme at alle MÅ ut på asfalten når det regner, det trodde jeg ikke. Det virket jo virkelig som alle markefamilier i strøket, hadde bestemt seg for å ta turen på den livsfarlige svarte fornøyelsesparken. Og da er det jo klart at her måtte det reddes de som reddes kunne!! Det skjønte jo til og med mor, ja hvert fall de 10 første skjønte jeg godt. Og tenkte vel aller først hvor snille og hjertevarme barn jeg har. 


Ved de 10 neste begynner mammaen å bli litt utålmodig, og spør fint om vi kanskje skal komme oss opp til barnehagen hvert fall, der er sikkert mange marker der også, og da har vi liksom kommet halvveis …. Og disse markene klarer seg helt fint selv. De små ser knapt opp fra redningsarbeidet, og enser knapt hverken mammaen eller regnet, der de løper fra mark til mark, for å bære dem i sikkerhet i gresset. Men mammaen får en irettesettelse fra den største, som hun sent vil glemme. «Men mamma, de må jo komme hjem til familien sin igjen! Tenk om det var meg mamma, tenk om det var meg som hadde forvillet meg vekk. Hadde du ikkje vert glad om noen reddet meg hjem igjen?!?» Mammaen blir stående og måpe. Men det letter ikke mye på frustrasjonen, som for alvor begynner å bygge seg opp. Og mammaen tenker at så dumme som disse markene er, så tar det vel ikke mange minuttene før de er ute i fare igjen. 


Dessverre er der jo en del som ikke har overlevd turen i den farlige fornøyelses park. Enten de har druknet i alt regnet de har forvillet seg ut i, eller noen dessverre har kommet i skade for å trakke eller sykle over en. Alle disse må jo få en aldri så liten sørgestund, før de forsiktig flyttes hjem til familien i gresset. Mammaen er bare veldig glad for at ikke de små har kommet på det mammaen gjorde når hun var liten. Småkryp begravelser på småkryp kirkegården!!!  Joda jeg er klar over at de har noe å slekte på!

Etter minst en 30-40 talls redningsaksjoner, og mammaen ser at dette vil nok ingen ende ta, blir barna noe bryskt kommandert opp på sparkesyklene igjen. Hun har hverken tid til, eller er kledd for en langstilt redningsaksjon i regn og vind. Så her må en komme seg videre. Men noen fart rekker de aldri å komme opp i, da der selvfølgelig er nye å redde for hver 5. meter. Mammaen lokker og trygler, for å få opp farten, uten at det har nevneverdig virkning. Altså egentlig vil jo ikke mammaen at barna skal velge en slikkepinne fremfor å redde noens liv, men akkurat nå hadde det vert greit om det hadde noen virkning. Det er liksom meitemark det er snakk om!!! Men den gang ei!! 




Når 30 meter har tatt en god halvtime, har mammaens beger rent over for lenge siden, og hun er mildt sagt i ferd med å eksplodere på de små. kroppen er kald, mens hodet begynner å få det regn våte håret til å dampe. Men uansett hvor mye hun puster, peser og freser, ser det ikke ut som det har nevneverdig innvirkning på de to små heltene. Så hun gir opp å mase, trygle og kommandere, og bare sier ha det og GÅR! Av og til virker det … Etter 20 meter høres to hjerteskjærende hyl bak mammaen. Mammaen snur seg forskrekket, og ser to par livredde øyne. Kroppene deres har rygget vekk fra noe de nå frenetisk peker på, på marken «Mamma, mamma HJELP!!!» Mammaen slipper det hun har i hendene og løper tilbake så fort hun kan. Mens tankene går til et facebook innlegg hun leste for et par dager siden. En nabo gutt som hadde møtt på en stålorm. Mammaen vet ikke m det var her i nabolaget, men kan det være en orm de har kommet over??? Men når mammaen kommer nærmere ser hun at to par små øyne er like mye fylt av sorg som av redsel, og kinnene er tårevåte. «Mamma, marken er delt i to, den har blod mamma!! BLOD!!! Du må redde den!!! « ????? Har mark virkelig blod? Hvordan redder man en mark?? Hvordan fixer man en mark som er bitt delt i to?? Her funker det nok dårlig med plaster, selv om det kanskje hadde trøstet de to små litt. Hvert fall virker det som plaster fixer ALT på små menneske kropper! Nei man burde vel heller drepe den ordentlig! 



Men hvordan dreper man en mark på human måte da? Eh kan man i det hele tatt si human? Knuse den? joda veldig barnevennlig!?! 

Nei mammaen finner den beste (?) veien ut av uføre. Den som passer best inn i fantasien i de små hodene hvert fall. De må jo selvfølgelig hjelpe marken hjem til familien sin i gresset, så hjelper de den. Kanskje kan den leve, eller kanskje ikke. Men slik er livet. Og så følger den alvorsfylte praten om livets gang, naturens næringskjede, død for en betyr mat for andre. Det er helt sikkert noen små fugleunger som trenger mat snart. Og så avsluttes praten med den fine markehimmelen. 


Og så, når sorgen endelig har lagt seg, og før noe mer om, men og bare … blir de to små plassert på sparkesyklene og turen fortsetter endelig. Og endelig i et mer normalt tempo. Sorgen gjorde nok sitt til at nok var nok for denne gang. Men når farten øker, blir det enda vanskeligere å styre unna alt levende kryp som har forvillet seg ut på asfalten. Det går i hurtig slalåm mellom marker og snegler og diverse biller. Og med en vogn med tre hjul, 1 fremme og 2 bak, så er det faktisk ganske så utfordrende. Men mammaen vil jo ikke bli sett på som en kaldblodig morder heller, så hun gjør så godt hun kan. Men må tilstå at et par ganger gikk det skikkelig galt. Godt hun klarte å skjule det godt!! På butikken ble det kjøpt slikkepinne, skjønt de små vel ikke hadde fortjent det. De gjorde jo IKKE som mammaen hadde sagt. Men noen ganger..... må man bare! Og jammen hjalp det litt hvertfall, og de kom seg hjem og inn uten de altfor store forsinkelsene, godt hjulpet av stadige forsikringer fra mammaen, om at markene klarer seg fint selv!!

Dagen derpå renner, og foreldre og barn slår øynene opp til strålende sol. 


Og allerede fra første stund kjenner mammaen angsten komme krypende. Dette kan jo ikke ha gått bra, dette kan jo ikke gå bra. Hun vet de må ut, kommer ikke utenom det på en solfylt lørdag. Mammaen kjenner angsten fylle magen, ved tanke på synet hun vet vil møte dem. Tiden kommer, det kan ikke utsettes lenger. 2 barn trenger luft, MÅ ut litt. Mammaen prøver å drøye tid, kanskje fuglene kan ordne opp imens. Men så er det ikke mulig å drøye mer. 2 små løper ut, klare for å nyte dagen. Mammaen bruker litt mer tid på å kle seg, og står ennå halvpåkledd, når 2 skrekkslagne små kommer løpende inn igjen. «Mamma, mamma, du må komme og se! Det er forferdelig!!» Mammaen kjenner den tunge steinen faller ned i magen, nei vel … så ordnet ikke fuglene opp likevel!! «Ka er det som har skjedd??» spør mammaen med så uskyldig stemme som mulig, mens hun blir dradd etter de to små. Synet som møter de tre utenfor er makabert, og alle mammaens bange anelser blir bekreftet. Der ligger de, de som ikke kom seg bort fra asfalten før solen kom frem, kokte, svidde, brente og fullstendig uttørkede alle som en. Du kan se de har vridd seg i dødssmerte, der de ligger stivnet i alle mulige morbide stillinger. «mamma de er døde!!!» 2 par triste og veldig anklagende øyne, ser opp på sin hjerteløse kaldblodige morder av en mor, som ikke lot heltene sine redde alle sammen!!!  Vil de noen gang stole på mamma igjen??


(Faktisk bare bitte litt overdrevet :)


ANDRE SOM HAR LIKE SNILLE BARN??

HA EN FORTSATT NYDELIG FIN VÅR! 

 

 

fredag 23. desember 2016

En helt på ekte jule historie :)




To latterfulle barn, med sprut røde kinn, går nesten på hodet inn døra, mens de konkurrerer om hvem som kommer først. Bak kommer en noe oppgitt mamma, med favnen full av bæreposer. Hun har mest lyst til å filleriste de små litt, men må likevel le hun også, idet hun trår inn fra storm og blest ute, og inn i jule-verdenen. Ute, er der ikke så veldig «julete», ja bortsett fra alle hus som er julepynta. Skjønt storm og 10 grader, snart burde gi julestemning det også, da der er ganske lenge siden det var vanlig med hvit jul!!  
I gangen blir de ønsket velkommen av to små nisser, som står på kommoden og viser stolt frem hver sine lys. 




Familie trollet, vil også si velkommen. Trollet på 50 cm som står der så fint på sin tønne. Det har en tendens til å få smilet frem hos noen, mens det er litt skummelt for andre. Nå har det fått nisseluen på, og ser bare koselig ut, synes denne familien hvertfall.

Hanne, på snart seks år, får av seg klærne først. «Kan alle huska å henge opp klærne sine nå ?!» spør hun i en streng tone, mest henvendt til mammaen. «Eg synes nemlig det er på tide me begynne med det!» Mammaen har store problemer med å holde latteren tilbake, når hun kikker ned på den VELDIG veslevoksne lille frøkenen sin, som i øyeblikket hjelper lillebror på 2 år med å få av dressen. «Det synes eg var en kjempe god ide!» skryter mammaen. «Oi hvilken strålende ide!!» kommer det buldrende fra stua, i enden av gangen. Det er husets andre «troll» som har kommet seg opp av sofaen, og kommer oss haltende i møte. Husets andre troll eller kanskje nisse er bedre tilnavn?! :) Det er hvert fall far i huset. Det har han blitt fordi han inngikk et veddemål med en arbeids kollega, om hvem som fikk lengst skjegg i løpet av tre måneder!! Mammaen er redd for at far i huset kommer til å bli 1000 kr rikere etter nyttår!! Litt nisse, eller kanskje troll (??) blir også en mann som blir tvunget til å, så å si, holde sofaen i seks uker!! En operert tå, høres veldig bagatellmessig ut, men tro mammaen, ja og nissetrollet … det kan være skikkelig vondt, og utfordrende, ja for både den ene og den andre :)

Det er godt å komme inn fra stormen. Når mammaen og barna endelig kommer seg ut av klærne, og alle faktisk har hengt opp klærne frivillig!! Kommer de seg inn i enden av gangen de også, og inn i den fine stua/kjøkkenet sitt. Uansett hvor sliten mammaen er. Så hjelper det å være her, og se hvor ufattelig heldige den lille familien er. Tenk nå har de bodd her i et helt år allerede! Rett før jul i fjor, fikk de endelig sitt eget hjem. Etter 15 år på leiemarkedet, var det helt fantastisk å få sitt eget. Og så nytt og fint at mammaen ennå må klype seg i armen, for å forvisse seg om at ikke det hele er en drøm. Og hvilket år det har vert!! Å komme i nytt nabolag, var kjempe fint for den lille familien. Flere gode naboer har de fått, og barna har fått nye gode venner. Med lekeplasser i fleng, og til og med egen hageflekk, er det noe helt annet enn før. Så de har kost seg veldig i og rundt sitt nye hjem. Noe de også har trengt dette året! For bortsett fra mye lek og morro, er det en ting som har preget året; sykdom. Men heldigvis er det foreldrene som har vert syke, da mest mammaen. Så bortsett fra at de ikke har kunnet reise noe særlig, håper hun ikke barna har merket så mye. Og mammaen har bestemt seg for at det neste året skal bli så mye bedre :)  Og det er veldig fint for mammaen og pappaen å kjenne, at gjennom stadig nye utfordringer, så fortsetter de å vokse sammen! Det kunne så fort gått andre veien, så det er i det minste noe godt å ta med seg J


 

Mammaen ser seg rundt i det hjemme koselige rommet. Her er der også jul. nisser, snømenn, engler, juleby og julekrybber i skjønn forening. 




Gammelt og nytt, arvet, kjøpt og laget. Der er lite som minner om noe ukeblad-jul her, men det er sånn de liker det, de som har blitt glad i dette hjemmet.


Julebyen vår. Noe laget. noe gammelt. Pappaen har laget husene og kirken, mens mammaen og barna har stått for nisse og snømann produksjon.

 


 Og jammen lukter det nyvaskede gulv ?!? «Yngve, det lukte jo nyvasket, ka har du gjort?» Mammaen ser strengt bort på nissetrollet sitt. «Slapp av», sier han med et smil, «det var bare en katt som spydde på gulvet, e har bare vaska den flekken der» Nissetrollet har ikke lov til å bruke foten så mye ennå, men det må jo nesten være lov! Mammaen kommer med et lite sukk, og setter fra seg posene på gulvet. «Eg får få på plass varene» fortsetter hun, og skysser barna bort til pappaen. 






På kjøleskapet henger årets første julekort, bilder av glade jule-barn og voksne. Noen har også fått plass i det fine julepost opphenget, som mammaens gode søster Tone og mammaens gode mamma fikk lagd ferdig før jul. Mammaen begynte på det for sikkert 10 år siden. Men med hender som blir vonde bare mammaen ser på et sy arbeid, har det blitt liggende i et skap. Men når søster Tone fikk det i høst, ble det fart på sakene, og før jul fikk mammaen det tilbake, helt ferdig sydd av søster Tone, og montert av mammaens mamma.  Og så fint det ble!!  Det var veldig gøy å endelig kunne henge det på veggen! 

Noe av det fineste av juletradisjoner synes mammaen, er å sende hverandre en god jul hilsen. Det er veldig kjekt å både gi og få. Kanskje spesielt få fra de som en ikke har så mye kontakt med lenger. Venner og familie som betyr mye, men som tiden ikke strekker til. Det er kjekt å få vise at en husker på de, og kjekt å kjenne at andre husker på deg :)
 

Varene kommer på plass, og det store gode kjøkkenet står der i all sin glans igjen. Julerydda og nydelig. En slags julekrybbe pryder litt av den ene veggen, 


mens en adventsstake med 4 lys, står så fint midt på den store kjøkken øyen, som skiller kjøkkenet fra stua. Nå er alle 4 lysene tent på. Det betyr at det nærmer seg jul veldig. 


Mammaen kjenner stresset litt i kroppen, når hun kikker bort på den. Så mye en skulle gjort. For når blikket glir videre til spisebordet, som forlenger kjøkken øyen, og videre til gulvet bak, eller gulvene overalt egentlig, og badene, og overetasjen, og ja … overalt utenom gangen og kjøkkenet egentlig. Så er der ikke mye som minner om jul, ja strengt bortsett fra pynten. For der er ikke julevasket og ryddet. Hverken inne i skap og skuffer eller tak, vegger og gulv. Selv om mammaen ble streng når hun trodde nissetrollet hadde vasket, så hadde det vert veldig fint om der faktisk hadde blitt gjort. For der gjenstår så mye, før der liksom blir helt JUL!! Hvert fall i mammaen sitt hode. Og der er aldeles ikke syv slag kaker på boks. Og ikke er juleposten klar heller !! Mammaen kjenner jule-stresset nesten får kvalmen til å bre seg i kroppen, selv om det er ei uke siden spysyke endelig slapp taket i familien. 

Ja mammaen kjenner stresset, for der ligger så mange forventninger rundt julen. Mammaen har så mange forventninger å fylle. Spesielt sine egne. Julen betyr så mye. Det er vel den største tradisjonen vi har her i Norge. Og der er så mye som er viktig.. Det skal vaskes, helst overalt. Det skal bakes. Det skal lages mat, gode spesielle middager. Det skal kjøpes gaver, og her i hus, helst lages noen også. Der skal holdes juleverksted, lages kort, og ikke minst skrives kort. En skal besøke venner, familie. Helst gå på en konsert eller to. Ha julebesøk. Og så skal en selvfølgelig reise hjem til familie og feire julen sammen. Og når alt dette er på plass, da kommer julestemningen … eller? Men i år, blir det ikke slik!

Ikke bare har ikke mammaen fått gjort halvparten av det hun ønsket og håpet på. Det som i mammaens hode må gjøres. Men den lille familien skal heller ikke reise noe sted denne julen. Av den enkle grunn at mammaen og pappen ikke orker. Pappaen har en vond tå, og er ikke spesielt mobil ennå. Og den blir fremdeles VELDIG vond hvis han gjør for mye. Og mammaen hadde i utgangspunktet nok med egen helse, men i tillegg har adventstiden bydd på forkjølelse. 3 uker med hoste og av og på feber på de to små, spysyke, Og en liten gutt som fikk kutt i leppa, og måtte på legevakten å lime. Det resulterte i at tutten bare ble «auuu», og gutten sluttet på dagen. Noe som har gitt noen særdeles slitsomme netter for mammaen. Idet hele tatt har det vert en helt ekte vanlig adventstid for en småbarnsfamilie (ja gjerne for mange andre også )!! Tenker mammaen hvert fall :) For er det ikke slik? Alt skal være så fint, flott og koselig. Men høst og vinter, og da spesielt adventstiden, er som regel fylt med sykdom. Sånn er det bare, og sånn er det for veldig  mange! Men mammaen klarer likevel ikke la være å kjenne på at det da er enda viktigere å få på plass julestemningen i huset, når de skal være her helt alene.    

«Mamma, kan me lage ferdig snømannen nå?» Spør en forventningsfull jente. Den stakkar snømannen, som står midt på rote bordet, med bare øyne, knapper og hatt. Stakkaren mangler både munn og nese!! «Ja Hanne, det var en god ide, den må me få ferdig» Mammaen ville aller helst fått ryddet, vasket og bakt litt, eller skrevet julepost. Men for det første orker ikke kroppen akkurat nå. Og for det andre er dette viktigere. Det er tross alt for barna mammaen liksom egentlig styrer og stresser sånn. For at barna skal få kjenne den julestemningen hun selv har vokst opp med. Skjønt hun vet hun ikke burde. For egentlig vil hun ikke at barna skal være avhengig av alle slike ting for å komme i julestemning. Julen skal ikke «presteres». Det skal ikke være viktigere å ha alt plettfritt og med 7 slag kaker på boks. Det skal være viktig å kose seg med opplevelsene julen bringer med seg. Mammaen vil jo heller at barna skal kjenne julestemning når familien har tid til å være sammen. Glede seg sammen! 

«Mamma, eh skulle du ønske du var liten sånn som meg og Kristian?» Det er et spørsmål som har dukket opp en del i det siste. Og mammaen må smile. 5 åringen er lei av å ikke få bestemme alt hun vil, og synes det må være fantastisk å være voksen. Men mammaen tenker hun skulle bare ha vist hvor mye ansvar som kommer med å få bestemme. Det er ikke alltid like kjekt nei, som for eksempel når mammaen må bestemme kjedelige ting som ikke 5 åringen og 2 åringen vil. Mammaen har prøvd å forklare det, men 5 åringen synes vist bare det er tull :) Men jo tilbake til spørsmålet, så er det spesielt en tid det ville vert fint å få være liten igjen, og det er advent og jul! Å slippe å føle ansvar for at familiens julestemning kommer i tide, og bare kunne glede seg. DET hadde vert fint :) «Ja Hanne, av og til ville veldig gjerne mamma vert liten, sånn som i jula for eksempel. Det er jo så mange ting å glede seg til når en er liten! Der er mange ting mamma og gleder seg til, for eksempel få være masse sammen med dåke, og kose oss. Men mamma huske koss det var å være liten når det var jul, og det var enda bedre :)» «Men du kan jo fremdeles feire at Jesus ble født då, sant mamma, det er vel like kjekt som før!?» Mammaen ser overasket ned på den lille smarte jenta si. Hvordan har det seg at disse små er så smarte, og kan minne mammaen på ting som hun egentlig vet så godt, men klarer å «glemme» altfor ofte! «Ja Hanne, det kan eg virkelig! Tenk så heldige me er, som har en så god Gud at han sendte sønnen sin ned til oss. Det er jo det som er viktigst med heile jula. Feire at Jesus kom til jord, ja og få feire det sammen med dåke! Takk for at du minte meg på det Hanne! Nå glede mamma seg til jul som en liten unge ho og. Me skal feire Jesus skikkelig bra!» Sier mammaen og gir 5 åringen og 2 åringen en kjempe klem.



Mammaen setter seg tilbake i stolen og kjenner på en klump i halsen når hun ser på sine to herlige barn. For en velsignelse å få være mamma til disse to! 2 åringen, som begynte i barnehagen i høst, og har blitt en reser til å snakke, en skikkelig papegøye er han blitt. Det er ikke få ganger om dagen han får oss til å skratt le, av all sin prating, fakter og utrykk. Han er en energi bunt, som trenger uuut å få ut energi, ellers kan det fort gå galt. Slik som da han tok rennefart fra ytterdøra og inn istua, der han fløy over en leke og smalt haka i bordet. Det var da leppa sprakk, så blodet rant! Men stort sett er han veldig flink med kroppen sin, og er kjappere på sparkesykkel enn storesøster. Han er også en reser til å klatre til topps i ribbeveggen, ja eller på pappaen når han får lov til det :) Han er en gull gutt som har rikelig med klemmer og kos på lager, og vil gjerne spise deg opp av og til :) Han stortrives i barnehagen, og har fått mange gode venner der, både barn og voksne. Men hans aller beste venn, det er storesøster!!

Snart 6 åringen som er blitt ei lita, til tider, veldig snusfornuftig lita snuppe. Hun er kjempe klar for å begynne på skolen til neste år. Øver seg på både skriving og regning. Hun gjør det meste på den vanskeligste måten, bare for å få en utfordring. Og befinner seg store deler av tiden opp ned, enten det er i sofaen eller i klatrestativet. Hun er en aldri så liten, eller stor entertainer, som elsker å kle seg ut, synge og danse! Hun trives også veldig godt i barnehagen, og er velsignet med mange gode venner, både der og blant naboene. Det er nok aller mest fordi hun har et hjerte av gull!! Og det er nok også grunnen til at hun verdens beste storesøster. Og uansett hvor sliten mammaen kan være, så er hun så takknemlig for å ha fått disse to fantastiske små menneskene som nå kikker opp på henne med tindrende øyne. Øyne som lyser kjærlighet og forventning.

Og akkurat da bestemmer mammaen seg. Uansett hvordan helsen blir til jul, uansett om der ikke blir vasket overalt, ikke blir bakt syv slag kaker, ikke får gått på noen julekonsert, eller besøkt mange venner, eller om ikke alle får hjemmelaget julekort, eller at ikke juleposten engang kommer ut i tide (de får tidsnok vite at mammaen har tenkt mye på hver og en), eller om julemiddagen ikke blir så god som den skulle …. OG om ikke alle er like glade HELE tiden….! Så skal mammaen kose seg som en liten unge sammen med den skjønne lille familien sin! De skal ha god tid sammen, de skal glede seg og det viktigste av alt, de skal feire at Jesus kom til verden!! 



4 dager etterpå...
 det er lille julaten, og mye har skjedd i huset. Faktisk har mye kommet i boks, det vil si, bortsett fra flere kjeks :) Men det viktigste hvertfall !! Gaver er kjøpt og levert, det aller aller meste av julepost er reist av gårde, det er juleryddet, ja hvertfall de fleste steder :) Og når mammaen hadde støvsugd en dag, fikk faktisk Pappaen svinge vaskekosten bitte litt, helt til småtrollene tok over, for det syntes jo de var kjempe gøy. Så nå vet vi hvem som skal få jobben med å vaske fremover :) Og ikke minst så har det kommet hjemmelaget julesnop; peppermyntepreliner, fra søster Tone. DA er det jul da !! :)

Men der det har skjedd mest, er i mammaens hode. Og selv om hun så gjerne skulle gjort en masse mer, så slapper hun likevel av, og nå har hun lent seg tilbake og skal bare nyte julen !! Og det håper denne lille familien at alle andre også kan ! Nyt dagene sammen! Mammaen og de andre ønsker alle en kjempe fin julefeiring, og de aller beste ønkene går til de som ikke gleder seg til julen i det hele tatt! De som bare har lyst å lukke øynene og spole over disse dagene! For noen, ja kanskje mange har det slik også, av ulike grunner. Vi tenker på de nå, og ønsker de juleglede i bøtter og spann. Og er du en som kjenner noen som har det sånn ?! Ingenting er mer jul enn å strekke ut en hånd, det skal kanskje ikke så mye til, for å gjøre en stor forskjell :)

GOD JUL !!