tirsdag 27. september 2016

Og størst av alt er kjærligheten !!



Vi er på tur, jeg og mine to små.
Som så mange ganger før, 
de løper forann og jeg rusler etter.
Som så mange ganger før.
5 åringen roper putselig,
som så mange ganger før.... 
"Mamma se på meg...."

Og jeg ser på henne,
som så mange ganger før, 
men
plutselig med nye øyne,
som om øynene mine blir åpnet på en helt ny måte. 
Jeg ser henne, og hele livet mitt. 
Jeg ser henne gjennom øynene til en 15 åringen.
Den 15 åringen jeg en gang var. 
Med alle planer, drømmer og håp jeg den gang hadde. 
Den tiden da livet var en lek.
Den tiden før livet mitt endret seg.

Livet ble ikke helt som jeg tenkte den gang.
Faktisk ikke i nærheten av hva jeg drømte om!!
Jeg har ikke mange venner rundt meg lenger, 
jeg jobber ikke for å hjelpe barn som har det vanskelig,
jobber faktisk ikke i det hele tatt, 
jeg synger ikke i kor, 
jeg driver ikke med teater, 
jeg har ikke gitt ut noen bok,
planene gikk i vasken!

Men ved disse ordene
"Mamma" 
får 15 åringen i meg frysninger og tårer i øynene. 
og jeg tenker for en velsignelse !! 
"Mamma..."
Hvordan endte jeg her. 
Hva brakte meg frem til dette stedet,
dette livet, disse menneskene jeg deler livet mitt med.
vordan endte jeg her,
med all denne kjærligheten !?!

Jeg føler jeg har vunnet i lotto.
Vunnet fordi jeg har fantastisk gode foreldre og søsken. 
Gode foreldre og søsken som jeg er glad i, og som er glad i meg!
Jeg har vunnet fordi jeg forelsket meg i en som forelsket seg i meg tilbake. 
En jeg er elsker, ennå etter 15 år.
Jeg har vunnet fordi jeg var så heldig å få to fantastiske barn,
som jeg elsker over alt på jorden. 
To herlige små som roper
 "Mamma, se på meg "
Vunnet i lotto fordi jeg faktisk har både familie og venner som jeg er glad i
som jeg bryr meg om og som gir mening til livet. 
Og 15 åringen kjenner, jeg har fått så uendelig mye mer enn jeg drømte om. 
For aldri hadde jeg forestilt meg denne kjærligheten og lykken over livet. 
Som denne indre gleden som bobler over ved ordene 
"mamma se på meg"
Så ble ikke livet akkurat slik jeg ønsket og drømte om,
 det ble mer!!
 Det gav meg mer!!
Jeg er velsignet og takknemlig
Og jeg takker for både sorger og smerter, såvel som alle gleder,
fordi det har vert med å forme meg til den jeg er, 
og ført meg hit jeg har kommet !!
og så...
har livet faktisk så vidt begynt,
og jeg kan ennå drømme om enda mer !!
Og jeg skal prøve  å nyte hvert skritt !!
Jeg gleder meg :) 

Takknemlig !!

  

Lykken er så forskjellig, for hvert enkelt menneske. Og en kan finne lykken der en minst aner det. Men jeg tror ikke du finner lykken uten kjærlighet. 

Så blir de stående disse tre. 
Tro, håp og kjærlighet. 
Men størst av alt er kjærligheten!!

Det er kjærligheten i livet, som har gitt meg denne utrolige og overaskende lykken. For som sagt er ikke jeg der jeg ønsket og håpet at jeg skulle være når jeg ble 35 år. Likevel har jeg så mye mer enn jeg trodde jeg skulle få. For størst av alt er faktisk kjærligheten ! Det er ikke tull. Uten kjærligheten blir livet tomt. Og nå tenker jeg ikke at du må finne en mann eller kone å elske. Nei jeg tenker på å ha noe å elske, og det kan like godt være naturen, dyr, musikk, hobbyer og så videre og videre. Ha noe en elsker å fylle livet sitt med. Gjøre ting som gjør en glad. Er du ikke der i livet ?? Har du ikke mennesker eller aktiviteter som gjør at du kjenner på kjærligheten, gleden over livet ? Er livet bare et jag etter prestasjoner og målet der fremme tror jeg livet blir tomt. Da tenker jeg det er tid for forandring :) Gå ut å finn "kjærligheten" !! Og det starter med egen handling. Som man sår, så høster man !! ;) Gå ut og gjør noe godt! Noe som gjør godt for deg, og gjerne for andre også. Gå ut og gi kjærlighet og du får kjærlighet tilbake !! ;) Lag deg selv en god dag ;)

Men faktumet er... alle dager er ikke gode uansett hvor mye en prøver. Og man går ikke å kjenner seg konstant lykkelig, det er hverken naturlig eller nødvendig, tror jeg.  Man har oppturer og nedturer. Noen dager kan være et Helvete (beklager utrykket), jeg har vert der. Jeg har vert så sliten av søvnmangel at hodet tar en pause selv. Jeg har vert så utslitt av smerter, at jeg bare vil gråte. Og jeg har vert så frustrert og sint på barna mine, at jeg bare har lyst å riste dem !!
Alle har vi vanskelige dager. Og hva vi synes er vanskelig i livet, kan aldri sammenlignes med en annens liv. En vond dag for en som ellers har det flott kan føles like vond som en som sliter mye daglig. Slike følelser kan ikke sammenlignes. Og det må være lov å si at en har det vondt og vanskelig, uavhengig av hvor stort problemet egentlig er!! Men jeg tror at alle, uansett i hvilken situasjon en er i, får det bedre om en husker å telle solstrålene innimellom regnet.



Og ja jeg har følt mye på å være sliten og lei, men nå traff det meg rett i ansiktet igjen,  jeg er likevel lykkelig i livet !! ;) Man trenger ikke kjenne lykken hele tiden for å vite at den er der. Jeg tror det blir slitsomt og en ekstra belastning om man skal streve etter å kjenne lykke hele tiden. For noen dager, er ikke lykken det en har mest lyst til å tenke på, eller orker å tenke på. Og noen dager, hjelper det ikke uansett hvor høyt en elsker barna sine, eller mannen sin. En blir like sint på dem forde !! ;) Men det er også helt greit tenker jeg, man har ikke bare gode dager ! 

De aller fleste av oss har et fint liv, med kjærlighet og masse å glede oss over. Men det kan ofte være vanskelig å ha tid til å kjenne etter. Det har vert slik for meg i det siste også. Livet er så travelt ! En skal så mye, rekke så mye, prestere på så mange plan og arenaer!! I dag er det så viktig med målet der fremme. Alle skal realisere seg selv, bli noe, noe stort, noe viktig. Og husk å være sunn, å trene, være flink, være hjelpsom, være best.... Ja det er fint det, dette kan også være med på å gi deg et godt liv. Og selvfølgelig kan et mål i livet, være med på å gi mening i livet, men uten å være glad i det en holder på med, tror jeg likevel ikke man blir lykkelig av det. Og så må man ikke glemme å leve underveis også. For livet er i dag. Jeg tror det er viktigere å søke lykken i det livet du lever, enn å strebe etter lykken i målet der fremme. For kanskje, finner du likevel ikke lykken i målet der fremme. Målet er nådd, men lykken uteble likevel, så en raser videre til neste mål. Nei, Lykken er ikke en stasjon en skal komme frem til. Lykken er selve reisen frem. Hvert skritt, hver dag! For lykken finnes bare inne i deg, ikke i prestasjonene ! :) Kunsten er å være lykkelig der man er, og samtidig strekke seg mot horisonten, målet der fremme ;)




Så innimellom vonde dager, travelhet, alt stress og jag etter målet,, tror jeg det er viktig å finne roen. Å ta seg tid til å leve her og nå, tenke etter hvor en er akkurat nå, og være fornøyd. Gå en tur og nyte synet av barna sine som leker og bare høre på stemmen deres for eksempel :)  Det å ta seg noen minutter hver dag, og kjenne etter, kjenne på kjærligheten og lykken. Og kanskje til og med sende en takk et eller annet sted. Takke for det en har i livet. Og for at man er i livet! Når man tenker etter hvor skjørt livet er, og hvor lite som skal til for å miste det, så bør man kanskje være glad for at man får være her. Man får sannsynligvis bare dette livet, så bør en kanskje prøve gjøre det beste ut av det, og nyte det, nyte følelsene som hører med det å være et menneske !! Jeg skal hvertfall prøve bli enda flinkere til det, så kanskje får jeg det enda bedre ;)

"Teller du år - blir livet kort.
Teller du dager - går livet fort.
Teller du timer - varer livet en stund.
Men lengst varer livet om du nyter hvert sekund !!" 
                                                          Per Kvalvik



torsdag 1. september 2016

Etterlengtet tur !!

Ikke publisert noe på bloggen på 178 dager !!
Det er den lengste pausen jeg har hatt, og i mellomtida har jeg runda 50000 besøk :)
Utrolig koselig at noen er inne å leser selv om jeg ikke skriver.
Det er grunner til at jeg ikke har skrevet.
En er jo at jeg har gått hjemme med minsten, som snart er 2 år...
det gir jo ikke speseielt mye tid til å dyrke egne interesser :)

Den andre grunnen er at det har vert en skikkelig møkka vår og ikke minst sommer !!
Både fysisk og værmesig hehe... 2 opperasjoner , med heftige ettervirkninger, samt en del nye og ukjente smerter og symptomer, har satt sin stopper på det meste!
Men jeg skal ikke bruke dette inlegget på klaging !!

Jeg skal bruke dette inlegget på å juble !! :)
Fordi for første gang på flere måneder,
har jeg prestert å gå en lengre tur sammen med mine skjønne små.
Lengre... som i 3-4 km hehe :)

Vi har fått utforsket mer av nærområdet her på denne siden av Klepp.
På motsatt side, der vi bodde før, hadde vi utforsket det aller meste.
Men her gjenstår litt ukjent mark. Men i dag fikk vi tatt for oss en god del :)

Det var ikke helt planlagt.
Vi skulle egentlig bare på vår daglige tur til "ihaha".
Kristian er hekta på hest !!
Og heldige oss har hester 5 minutt vekke.
Men da vi kom dit, så ville de små videre i det herlige været !
Og jeg... jeg klarte ikke si nei :) 
For faktisk var det riktig skjønt !!
Selv om mine skjelvne ben fikk kjørt seg godt.
Men jeg har verdens beste 5 åring !!
"Trenger du ekstra krefter mamma ? Kjenn her, du skal få litt av meg "
Sier hun og griper meg i armen.
"Kjenner du det ? Nå gav eg deg superkrefter !! "
Og det er klart man får superkrefter av sånt !! :)

Og så får man litt ekstra krefter ute i slik fantastisk natur !!
Høsten er tydelig på god vei,
og selv om jeg ikke føler vi har fått nok sommer !!!

Så er jo høste nydelig også...
Bare se her :)





























Utsikt over Klepp


Neste gang skal vi gå ned til elven også, som bare ligger ca 1 km ned en stikkvei.
 Men det ville nok blitt i lengste laget i dag.
Og her jeg sitter i sofaen i kveld,
mens de små sover sin søteste søvn...
kjenner jeg meg veldig fornøyd for første gang på lenge.
Da bryr jeg meg ikke om verkende ben og armer,
en tett nese og slitsom hoste. 
Gleden fortrenger det bort ! 
Ja det hjelper virkelig å komme seg ut i naturen !

Vi anbefaler en tur på Gruda, 
der er idyll ;)

lørdag 5. mars 2016

Lørdagstur i den herlige (bitte lille) skogen.


Nydelig dag i Verdalen !! ;) 

Har hatt noen dritt dager i det siste, både kropslig og værmessig.
En tur på sykehuset for å øke medisindosen fikset kroppen, 
og når "værgudene" snudde kom finværet også på plass !! 
Så i dag, skulle en fungerende kropp, og et herlig vær nytes. 
Far i huset jobbet helg, så da kommer vi oss ikke så langt avgårde. Men det er ikke alltid nødvendig. Man kan ha det riktig så fin i nærmiljøet, når en bare ser mulighetene ;)

Og vi fikk det da jammen fint, når vi fant en koselig (bitte)liten skog vi ikke hadde vert i før. Vi har ikke utforsket vårt nye nærområdet så mye ennå, så det var på tide å se seg litt om. 

Lekeplassene er fulle av barn, men idyllen i skogen fikk vi nyte aleine, rart spør du meg ! Men helt greit ;) Jeg har alltid likt å være ute i skogen. På vei bort til denne skogen som jeg hadde funnet på kartet, ble jeg spurt utallige ganger, hvorfor vi skulle dit. "Kan me ikkje gå på den lekeplassen, eller den, eller den?" Ja vi gikk gjennom byggefeltene i Verdalen, på veien bort.  Skogen ligger bare ti minutt fra oss, men der er nok av lekeplasser på veien. Men i dag hadde jeg lyst til å finne denne skogen, og se om det kunne være kjekt å leke der. Å leke i skogen er noe helt annet enn å leke på lekeplass. Det var veldig uforståellig for de små, hvorfor i all verden vi skulle gå og gå, når vi kunne leke omtrent rett utenfor døra ;) Så jeg måtte forklare, i lange baner :) 
Ikke bare er det herlig å komme ut i naturen, litt bort fra veier og bygninger og se naturen rundt seg. Det i seg selv gir meg en utrolig god ro i kropp og sjel. Det er som hele kroppen puster på en annen måte :) Det er også noe helt annet for kroppen å leke ute i naturen. Med mykt skogs underlag, ulendt terreng, trær å klatre i og balansere på. Det blir også en helt annen måte å leke på, man får bruke både kroppen og hode/fantasien på en helt annen måte. Dessuten er der mye å lære... vi hadde en hel naturfag time der ute i skogen :) 

Og etter 4 timer, ja faktisk 4 timer (!!) ute i den bitte lille skogen, så tror jeg de skjønte min entusiasme for skog :) Hvertfall var det ivrige spørsmål om vi kunne gå tilbake i morgen. Og minsten, han hvilte 2 og en halv time for sent, for det var umulig å få han opp i vogna !! Entusiasmen kan jo også ha litt med picnic, kakao, kjeks og skattejakt etter lørdagsgodter å gjøre ;) Men jeg tror det hadde mest å gjøre med klatring i trær, tikken mellom trestammene, lek under falne trerøtter og jakten på flest mulig kongler. 

PICNIC

SKATTEJAKTEN ETTER GODTEPOSENE ER OVER :) NOEN SOM NYYYTER PREMIEN !

INGEN SKOGSTUR UTEN KAKAO :)

MINSTEN STADIG UTE PÅ VANDRING

KLATREMUS 1 OG 2, ET TRE SOM HAR FALT I VINDEN, ER JO PERFEKT BALANSE- OG KLATRESTATIV :)

NÅR GODTEPOSENE ER TOMME FOR DIGG, KAN MAN SAMLE KONGLER OG BARK OPPI.
TUREN ER OVER, BESTEVENNER PÅ VEI HJEM!!


 EN HERLIG DAG I (den bitte lille) SKOGEN !!


Ser det skal være god vær fremmover, så håper på mange flere slike turer. 
Og har du valget, mellom lekeplass eller en skog,
anbefaler vi skog på det varmeste !! :)

Fortsatt god helg !!


fredag 12. februar 2016

En skikkelig god dags arbeid, sjelden god følelse for en ufør !!

Rent bortsett fra det å faktisk være syk, er det å ikke kunne arbeide, noe av det verste ved å være kronisk syk, fulltids hjemmeværende, ufør....

Det å føle seg nyttig, nødvendig, verdsatt av andre enn familie. Få den gode følelsen av å få bruke evnene sine, realisere seg selv, utrette noe, det er et stort savn. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det. Og faktumet er vel at jeg gjør det ikke så ofte, av den enkle grunn at jeg ikke orker. Orker ikke tenke på det jeg savner, og orker faktisk ikke tenke på det, fordi mine enkle oppgaver hjemme er mer enn nok. Mine dager er mye forbundet med sofa og seng. Og hverdagslykke er når jeg klarer holde huset akkurat bra nok, og når barn og mann har det akkurat bra nok :) Likevel kjenner jeg savnet etter følelsen av å ha utrettet noe skikkelig en dag, en komplett dag liksom, Det å gjøre NOK, og slippe følelsen av utilstrekkelighet. Nettopp utilstrekkelighet tror jeg mange kronisk syke kjenner på. Hvertfall gjør jeg det. Jeg føler jo så og si aldri at jeg har gjort NOK. Sulle alltid vert litt bedre, gjort litt mer, vert mer tilstede med barna, mannen, familie og venner. Men det er bare ikke mulig, stort sett !

Men i dag... i dag var en annerledes dag. Ikke vet jeg hva som hendte, hvor energien kom fra. Kanskje var det den knall blåe skyfrie himmelen, kanskje var det solen som skinte. Kanskje var det skogen, frisk luft og fuglekvitter... Hvertfall, jeg bestemte meg i går, at i dag skulle jeg dra barna med i Kleppeloen, for en skikkelig utflukt. En sånn som tar flere timer, med niste og kakao, litt frukt og noen kjeks :) Det er lenge siden vi har vert i Kleppeloen, faktisk har det blitt flere måneder ! Og jeg lengtet etter natur !!

Å få gjort barn og niste sekken i stand for tur, er i seg selv litt av en jobb :) Men halv elleve var vi ute av døren ! Og så, så bar det mot Kleppeloen. De som har fulgt meg før, vet at vi har bodd veldig nær Kleppeloen.... men nå gjør vi ikke det lenger :) (Litt synd, men utrolig fornøyd med ny bolig, men det får bli et annet blogginlegg :) Vi har litt lenger vei nå, ikke så veldig, men vil tippe det er ca en km.

Det var fantastisk å komme ut i naturen igjen. For å si som Hanne, så var det helt magisk :)

Vi kjente solen som varmet langt inn i sjelen,
Og den blå himmelen som strakte seg uendelig over oss.
Vi såg på fuglene som lette etter mat,
og deres vakre sang trillet ned mot oss fra tretoppene,
Vi såg diamanter i dråpene, som dryppet fra istapper i solen,
Og i berget fant vi hvite edelstener
vi plukket kongler,
og fantaserte om hvilket dyr de kunne være.
vi telte årringer i nedfelte trær,
og tenkte på hvor mye disse trærne hadde sett i alle sine år.
Vi spiste niste og drakk kakao,
og såg på himmelen klemme havet.
Vi "oppdaget" at jorden var rund,
og fantaserte om hva som fantes på andre siden.

Vi gikk og gikk og gikk,  vi snakket og snakket, vi lekte,
Og vi levde sammen. Opplevde sammen.

Vi klarte en hel rundtur i Kleppeloen i  nesten 4 timer
Og jeg, jeg klarte være tilstede for barna mine hele veien!!













Fornøyde barn... bedre lønn finnes ikke ! :)



Og så, så var vi hjemme igjen, ja etter en tur på butikken. Og her kunne dagen ha sluttet, og jeg hadde faktisk vært fornøyd. Veldig fornøyd. Men denne fantastiske dagen, den stoppet ikke der. Den bare fortsatte. Da vi kom hjem, måtte vi ha litt mat. Og så, så måtte vi gjøre hjemmet klart for helg. Det innebar rydding og støvsuging. da klokka ble fire, og rydding var overstått, kom to venninner fra barnehagen på besøk til Hanne. Da ble det lek og prating og frukt, kjeks og saft. Og prikken over i en.... Jeg lagde hjemmelaget pizza til kvelds, som alle fikk kose seg med, mens barnetv surret på skjermen. Og når mammaen kom for å hente, så ville ikke barna hjem, for de koste seg sånn.

Som sagt... jeg var kjempe fornøyd med turen vår i dag. Og det å klare den, var i seg selv en bragd for meg. Men det å klare hele resten av dagen, med så fornøyde barn, det gjorde så godt at jeg kan leve på det LENGE.


For noen er slike dager en selvfølge.
For noen er den det de streber etter, og får til av og til, når de ikke er for slitne etter en lang arbeidsuke.
For noen er den en perfekt dag i alt det uperfekte. En dag en lengter etter, og som når den kommer, lyser opp i livet som en sol fra skyfri himmel.
For andre, kanskje for de fleste uføre, er den kun en drøm !

I dag var som en drøm for meg !! En dag jeg kan leve lenge på, men som jeg snart kommer til å savne. En slik dag der jeg får litt dårlig samvittighet fordi jeg er ufør, men som jeg likevel bare må nyte fordi disse dagene er så altfor sjeldne !!

I dag føler jeg at jeg har gjort en god dags ARBEID. Joda det var med mine egne barn, eget hjem, egen familie. Men det er da vel en av de viktigste jobbene vi gjør, er det ikke ?? :) (hvertfall må jeg tenke slik) Jeg føler jeg har utrettet noe, lært de masse, klart å være fult og helt til stede, og gjort NOK, vert GOD NOK !! En fantastisk følelse for hvem som helst tenker jeg, og en helt utrolig fantastisk følelse for en med kronisk sykdom !!







Jeg skulle ønske vi alle var flinkere til å ikke skulle prestere så innmari. Være fornøyd med det vi klarer. Det er viktig for å ha det bra. Jeg er ikke flink nok til å være fornøyd med det jeg klarer. Jeg skulle så inderlig ønske jeg hadde dagen i dag, hver dag ! Det er jo det jeg kjemper for hver dag, men hver dag misslykkes jeg. Og for altfor mange, mange flere enn vi kronisk syke, blir livet et kamp om å være så bra, så flink, klare så mye mer enn vi egentlig er i stand til. Men jeg skal prøve å ikke gjøre det, og være fornøyd med bra nok !! Og være kjempe takknemlig om jeg får slike dager som i dag, innimellom !! :)
Prøv  være fornøyd med akkurat godt nok du også,
så nyter vi de perfekte dagene ekstra mye !! :)

God helg !! :)




fredag 9. oktober 2015

Den perfekte fredag.... :)





Klokken er 21 på fredagskvelden, og mammaen er SÅÅÅ trett. Både kroppen og hodet er fullstendig utladet. Hun skulle nok gått og lagt seg, pleiet kroppen, forkjølelsen, og fått ladet godt opp til helgen som står for døren. Men mammaen vil sitte å nyte litt til. Sitte å nyte følelsen av en perfekt fredag ! Dagen i dag har vert spesiell, spesielt fin og god. Kanskje synes ikke andre at mammanes dag har vert noe særlig spesiell, men for mammaen , og i mammaens liv, er denne dagen spesiell ! Sånn spesiell, at den gir en ekstra varme i hjertet, og en helt spesiell lykke, som faktisk gir en anelse av tårer i øynene :) 

4 åringen, ett åringen og mammaen stod opp sammen med pappaen halv åtte, og fikk sendt han på  jobb. 1 åringen var tydelig lykkelig over at 4 åringen hadde fri i dag. Men de første par timene ble fryktelig lange for de små, de ventet nemlig på noe helt spesielt ! De ventet på besøk av kusinene. De to herlige kusinene på 3 og 6 år. Det skjer ikke så ofte, faktisk så sjelden at 4 åringen ikke husker sist besøk. Det er stort sett mammaen, 4 åringen og 1 åringen som reiser den andre veien. Fordi for mammaen er det å reise hjem.  De bor nemlig hjemme på den gården mammaen har vokst opp. Men det skjer heller ikke så ofte, fordi å reise er ganske slitsomt for mammaen. Men denne gangen, var det høstferie for tanten, og onkel hadde fått avløser i fjosen. Så da kom de denne veien, og satte av nesten hele dagen for å være sammen med de som ventet spent på onkel, tante og kusinene sine. Det gjorde mammaen så varm om hjertet. En hel dag sammen med sin fantastiske lillebror, og fantastiske svigerinne. Ja for ikke å glemme de herlige tante barna. Det ble en super dag. 



4 åringen og mammaen lagde muffins før besøket kom. De fikk alle nyte, sammen med hjemmelaget julebrus. ( husholdningssaft med tilsatt kullsyre, smakte som julebrus ifølge de små ;) Etter et par timer var det klart for minsten å hvile. Da tok tante og onkel de andre små med ut på tur, så mammaen også kunne hvile. Det satt langt inne for mammaen å gå å legge seg !!! Hun ville så gjerne bli med. Men fornuften seiret, og hun stupte i seng, mens mini sov. Mammaen derrimot, fikk ikke sove, men fikk hvertfall hvilt både kropp og hode en god halvtime. 

Imens var 4 åringen ute og fikk stolt vist frem barnehagen sin, og den kjære Kleppeloen, som blir brukt så flittig :) 

Når minsten våknet, måtte mammaen og minsten ut å treffe de andre. Så bar det av sted på senteret, for en herlig lunch, og selvfølgelig is til dessert :) 



På tur med onkel og tante :)


Timene fløy for fort i dag. Lek og prat og kos, og plutselig var klokken nesten fem. Da måtte det tas farvel for nå, og takkes for en super dag. 4 åringen var godt fornøyd, og litt sliten :) Mammaen hadde helt glemt at 1 åringen kanskje skulle ha hvilt litt til på ettermiddagen, men det hadde vist 1 åringen også glemt. Sosial type, som ikke har tid til å hvile når det er noen kjekke mennesker å prate med :) 

Mammaen var super fornøyd med dagen. Så fornøyd at det gav energi nok til å lage hjemmelaget pizza, som stod klar når pappaen kom hjem fra jobb ! Imens pizzabaking, fikk 4 åringen toppet dagen, med litt leking med verdens beste lille nabo. Og mini, ja her ser dere hva som oppholdt han under pizzabakingen :) 

Mammaen kunne ikke finne 1 åringen, men hørte noen rare lyder fra bak bordet. 
Da mammaen kikket bak, ble hun møtt av dette synet.
(En piano youghourt boks storesøster hadde satt fra seg på bordet. 
Spist opp, men tydeligvis en smak igjen ;)
Så herlig, at mammaen klarte ikke bli sint.
Og mini fikk fornøyd nyte i fred, til han var ferdig :)
 




Og så... bare for å gjøre dagen fullstendig komplett !! :) Kom pappaen hjem med 5 store flotte buketter med blomster. Neida.. ikke til mammaen hehe (vel, kanskje litt til mammaen også :), De var til 4 åringen !! 4 åringen ELSKER blomster. Og i dag var der så mange blomster som skulle kastes på jobben til pappaen. Sånn er det når en jobber i butikk. Så da fikk pappaen ta med hjem :) Så når den hjemmelagede pizzaen var ferdig inntatt, fikk 4 åringen være ekstra lenge våken. Hun måtte jo være med å dandere blomstene i alle de forkjellige blomster vasene som måtte til. Og alle ble faktisk helt fulle, så de måtte gi bort noen roser til naboene også :) Må nesten vise litt av resultatet !!








Yepp, det var den dagen. Den perfekte fredagen ! :) Å få være så mye med familie, det gjorde godt for mammaen. Mammaen savner familie, det er noe av det som må vike for sykdom. Mammaen synes det er trist, og håper det blir lettere når barna blir større. Men i dag, i dag er det ikke trist. I dag sitter mammaen bare å nyter. Nyter følelsen av en perfekt fredag !! :)


Hva gjør din dag perfekt ?? 

Ønsker alle en perfekt helg,

Og husk... det er mest opp til DEG, 

å gjøre helgen perfekt :) 

Gjør en god helg da dere ..... !! :)