torsdag 21. mai 2015

En dag med en 4 åring, og en lillebror.

Dagen startet 06.50, som vanlig...
Mammaen er førstemann til å stå opp, som vanlig.
Hun går inn til 4 åringen først, som vanlig,
For 4 åringen HATER å måtte gå i barnehagen, med en gang hun står opp... !
Og så er dagen i gang :)

Yepp, 4 åringen får dagen igang,
med det samme hun slår opp øynene,
eller åpner munnen... men det er ca samtidig, som vanlig ! :)

Så blir 4 åringen gjort klar for barnehagen,
og i dag var det jammen mammaen som leverte i barnehagen også.
Pappaen ble... litt forsinket :)

Og så... så er liksom dagen litt på vent noen timer.
Det blir pause, på en måte.
Så stille... !! 
Veldig stille i forhold til morgen og ettermiddag :)

Joda, lillebror
(Eller mini, makken, småen, gullet, gullklompen, eller bare klompen ....
Kjært barn har mange navn :)
Joda han krever sitt han også.
Stell, mat, lek, rydde litt, hvile, stell, mat, lek, rydde litt, hvile...
Og mer og mer aktiv blir han,
og mer og mer lyd lager han...


En som kommer seg akkurat dit han vil !!



 Låne storesøster sin dukkeseng var SUPERT !


Men ennå, ennå er det veldig stille mens 4 åringen er i barnehagen.
Rutinene styrer, 
Og så har liksom dagen hjemme gått.

Men så.... 
så skal 4 åringen hjem igjen.
Og stort sett, er det mammaens job.
Og da... da er dagen igang igjen !!

 Regnet strømmer !!!
Himmelen har mildt sagt åpnet slusene !!!
Men det bryr ikke 4 åringen seg om, som likevel stopper hver 5. meter!
"Hanne nå må du komme, me blir jo kliss våte !! kjenner du ikkje regnet ?"

4 åringen ser så vidt opp fra den digre løvetann buketten i hånden,
mens vannet strømmer nedover ansiktet.
"Ehh... nei mamma, eg gjæer isje d!"
Nei det er jo helt tydelig, men det gjør mammaen !! 
"Nei vel, men KOM NÅ !" 
Mammaen bare går.

4 åringen kommer løpende etter.
"Mamma, mamma, va disse fine ? Eg plukka de til deg !
Vil du ta de med hjem, og sette de i vann?"
Ser ut som de får mer enn nok vann, tenker mammaen, 
og ser på den store, dy våte buketten.
Mammaen har aldeles ikke lyst til å ta i buketten,
ei heller gå å bære på den en km til, mens hun triller vognen, i stri regn!
Men hva gjør en ikke for en forventningsfull 4 åring !?!
"ok, tusen takk, men nå MÅ me GÅ ! "

Mammaen fortsetter bortover veien,
med 4 åringen ved sin side.
Hvertfall i ca 10 meter,
så blir 4 åringen hengende etter igjen.
Mammaen snur seg, og ser 4 åringen på kne på veien.
"Hanne, nå Må du komme!!"
"Ka? Har eg stoppa igjen mamma?"
mumler 4 åringen, fremdeles med nesen i asfalten.
"Eh.. JA ! Merka du ikkje d?"
"Nei, men mamma d e ein dø makk her, eg tror den har drukna!"
"Ja d gjer me og snart, hvis du ikkje komme NÅ !!!"
Mammaens frustrasjon holder på å gå i taket,
kanskje det er bra at det regner, så mammaens hode blir litt nedkjølt!
 
 Mammaen, lillebror og 4 åringen er fremme ved den lengste bakken.
DA vil selvfølgelig 4 åringen stå på rullebrettet bak på vognen.... som vanlig !
"Mamma, eg har ikkje meir superkrefter igjen, så du må nok trille oss begge opp bakken i dag"
Og i dag, orker ikke mammaen bruke tid på å diskutere, hun vil bare komme seg hjem,
og vekk fra alt regnet!

Opp bakken bærer det.
Mammaen skubber det hun klarer.
Skubber på en 10 kilos baby i vogna, med en 17 kilos 4 åring på slep på rullebrettet,
en pose klær og en pose matvarer under vogna,
og en diger bukett med sterkt medtatte løvetann i den ene hånden.
opp den lengste bakken bærer det,
i øs pøsende regn.
Mens en 4 åring synger for full hals:

Alle fugler små de er kommet nå tilbake,
gjøk og sissik, trost og stær synger alle dager.
Lærka jubler høyt i sky,
ringer våren inn på ny.
Frost og sne de måtte fly.
Her er SOL OG GLEDE !!!

Åhhh,,,, hadde det bare vert så vel!!
Men mammaen klarer ikke la være å skrattle av hele situasjonen.

For i dag... i dag gjør det ingenting om det er tungt og slitsomt og "bitte litt" frustrerende,
for av en eller annen grunn har mammaen superkrefter i dag !! :)

Skjønn det den som kan,
mammaen skjønner det ikke.
Men det er jo ikke noe nytt,
mammaen har aldri klart å skjønne reglene i denne sykdommen sin.
Etter 3 våkenetter, med en grinete 8 måneder baby,
som holder på å få tann nummer 4 !!
Mammaen burde være super sliten, og "krampete",
men ikke i dag ! :)
Mammaen bare takker og bukker !!

 Vel, mammaen, 4 åringen og lillebror kommer seg hjem til slutt.
Kliss våte er de, men ikke sure! :)
Mammaen kan bli fryktelig frustrert av 4 åringen,
men må le også, minst hver 5 minutt.
Så å være sur og irritert lenge, det er helt umulig.

Endelig vel inne i gangen.
Dy våte ytterklær, som lager dammer på gulvet, er det ikke herlig ??
"Mamma eg bare tar av meg skoene eg."
"Ja flott det"
"Mamma eg bare setter de her eg"
"Ja fint d"
"Mamma eg bare tar av meg dressen og"
"Supert Hanne"
"Nå tar eg av meg buksa og mamma, eg trenge ikkje den inne, eg kan gå i strømpebuksa"
"Mhmm"
"Mamma eg tar av meg genseren og, eg blei så varme på turen!"
"Javel"
"Mamma, nå er eg ferdig. Er eg fin nå?"
Mammaen kikker opp og får se 4 åringen i  bare strømpebuksa og en tynn, liten singlet.
SOM VANLIG.
Og SOM VANLIG, må 4 åringen fortelle absolutt alt hun gjør.
Noen ganger føler mammaen at hodet skal eksplodere,
det blir rett og slett for mye informasjon.
Og mammaen er nødt til å svare hver eneste gang,
ellers gjentar 4 åringen setningen i det uendelige,
og avslutner gjerne med
"Mamma, eg tror ikkje du hører meg eg!"


Og så får dagen skikkelig fart på seg.
Lage middag,
spise,
vaske opp (4 åringens yndlings job ! )


Når man vasker opp, da blir man blaut,
klesskift midt i oppvasken er helt normalt ! :)


leke litt,
bade,
kveldsmat,
nattatid!

"Mamma skal ÆG synge for DÆG i dag,
ska æg dæ mamma,
ska æg dæ
e d grrreit ?"
Spør 4 åringen muntert fra under dyna.
Så begynner 4 åringen på den nye sangen hun har lært i barnehagen,
den som har gått på repeet hele dagen.
Men akkurat det gjør ikke noe,
for det er en fin sang.

Kan du Løveloven?
Jeg skal være meg,
men gi plass til andre,
slik at de blir seg,
bry meg om en annen,
hjelpe når jeg kan.
Slik blir livet bedre
for barn i alle land!






Ser du en som plages?
Det er ikke bra!
Alle må stå sammen
om å si i fra!
Alle barn på jorden
har den samme rett
til å være trygge
og til å være sett.


En veldig fin sang å lære i barnehagen! 
Og mammaen er virkelig så glad for at 4 åringen er akkurat slik hun er!
Selv om hun kan,
eller kanskje akkurat fordi...
4 åringen kan gå fra å være en pottesur prinsesse villikke, til latterkrampe på to sekund....
Og mammaen ønsker av hele sitt hjertet at 4 åringen, ja og lillebor også,
alltid skal ha styrke, og tro på seg selg, slik at de klarer VÆRE seg selv!





torsdag 14. mai 2015

Glimt av sommer .... :)


Det har skjedd mye de siste månedene...
Mye som har gjort at det har blitt lite blogging.
Pappaen jobbe, jobbe, jobbe.
Når regjeringens smarte skatte trekk blir iverksatt, 
og mammaens uføretrygd blir kuttet,
er det pappaen som må trå litt ekstra til for å få inn kronene.
Noe som gir mammaen ekstra mye alene mamma tid.
Der har også vert mye...
Barn med forkjølelse,
baby som får tenner,
baby med soppinfeksjon i munnen,
som ikke vil spise så mye på dagen, men tar det igjen på natta !! 
Og ammingen... virker ikke lenger like godt mot sykdom...

Men der har også vert veldig kjekke ting ! :)
Masse kvalitetstid med en 4 åring,
en baby og pappaen !
Tante barns konfirmasjon,
Mammaens mammas 70 års dag !!
Konfirmasjonen hadde ikke mammaen så mye med,
bortsett fra å gå på en kjempe kjekk fest.
70 års dagen derimot, var der litt mer jobb med. 
Eller ikke festen i seg selv, men gaven :)
Mammaen brukte noen uker på en familie album, 
bok nummer 2 faktisk.
Slikt tar tid,
men å så gøy ;)

Noen som vil se hvor søt mammaen var som 4 åring ?? 
Sikkert ikke, men dere får se likevel :)





















Men nå...
nå er denne familien ferdig med fest og ekstraordinære ting 
for en stund.
Og i dag, på denne ekstra fridagen,
Kristi himmelfartsdag,
var det fint å nyte Guds frie natur !
17 grader og strålende sol, 
det må vel kalles glimt av sommer ;)

Frem med solkrem og solbriller.
Barn løper rundt i singlet og t-skjorte...
det vil si noen barn. 
Ikke denne mammaens barn !
De går i vårdress og lue.
For der er en kald vind!
Ja hvertfall en god stund går de i dress og lue,
men etter en stund blir dress byttet ut med jakke for 4 åringen,
og luen med pannebånd.
Men mammaen kjenner at det ikke er helt sommer.
For hun kjenner det i et øre, at hun lånte vekk pannebåndet sitt i dag :)

Det ble en tur i Kleppeloen.
Egentlig tenkte ikke mammaen at de skulle være så lenge,,
så eneste nistemat var et eple, og tørre brødskiver, tiltenkt sauene :)
Men tiden flyr når man koser seg!
Og etter tre timer i det fri,
ble det lite skiver på sauene, for 4 åringen syntes de smakte utmerket,
mens hun sprang rundt på gressplenen.
Og mini, han fikk pupp i det fri for første gang ;)

Her er noen glimt fra denne fine vår/sommerdagen :)


 Ei som eeeeelske løvetann !!



Og 4 åringen må stoppe hver 10 meter, 
for å plukke "bare en til" ;)
Ikke rart turen tar litt lenger tid enn planlagt !!


Så gøy å endelig få være på bakken å kravla litt :)



Endelig har sauene og lammene kommet ut på beite, 
og de er kjempe glad i brød !
Ja og me har lov å gi de.
"Mamma eg har det sjempe gøy !! "
Ahhh... de små gleder... :)






Vel det var vår første "sommer" dag ;)

Hvordan var din ??

søndag 3. mai 2015

" I et hus i Alvdal " - En forferdelig historie, men desto viktigere !!

Det er (var) fredagskveld, og jeg rigger meg til i sofaen, med godte skålen og cola i glasset. Men i stedet for å stirre på skjermen, slik jeg pleier... tar jeg frem boka jeg har fått i posten. Ja jeg har nemlig fått en bok, og en forespørsel om jeg som mamma og blogger vil skrive om boken/saken. Men jeg er ganske så sikker på at jeg uansett ville skrevet om denne boka, hvis jeg hadde funnet den og lest den av meg selv. Men jeg er glad jeg fikk den tilsendt. For det er tvilsomt at jeg ville funnet denne boken selv. For jeg leser stort sett underholdning, og det er absolutt ingen underholdningsbok. Men en desto viktigere bok ! Og det er derfor enda viktigere for meg å skrive om den, slik at andre også skal få med seg denne boken. Det handler om "Alvdal saken" En fryktelig overgrepssak, den verste i Norges historie. Boken blir fortalt av den eldste sønnen, og er hans historie. Men selv om det er en utrolig viktig bok å fremme, og jeg ønsker å skrive om den, så kjenner jeg det likevel er vanskelig å skulle skrive om, og å være den som uttaler seg om den. Og grunnen er nok at temaene i denne boken er så tabu belagt. Det er snakk om unevnelige ting. Ting man ikke snakker høyt om, men som kanskje blir mer hvisket og tisket om. Desverre ! For temaene er så viktige, at de helst burde ropes ut høyt. Man må snakke om slike ting, hvis det skal bli mulig å få stanset det !!


Det første jeg tenker i det jeg får boken i hendene, er at jeg skjønner det ikke ! Jeg forstår ikke hvordan en mor, en mamma, kan utsette sine egne barn for seksuelle overgrep ! Det som i utgangspunktet er en mammas verste mareritt, blir her en mammas verste ugjerning ! Det er uforståelig, og det tror jeg det er for de fleste foreldre. Men jeg kan til en viss grad skjønne at en kan ha slike lyster, fordi det tror jeg er en "svikt" i noen mennesker. Noe de ikke velger, akkurat slik ingen andre heller velger hva de skal "tenne" på. Men derfra og til å gjøre det. Det er det jeg ikke kan forstå. Og mot sine egne barn, det er bare grotesk i mitt hode. Desverre kan det se ut til at slike ting går i "arv". Slik at den som gjør overgrep ofte selv har vert et offer, og gjerne kan kalles et offer for sine ettervirkninger, når de selv gjør overgrep. Den tanken gjør at en del av meg synes synd på denne moren. Hun kan umulig ha det godt selv !! Og nå er det ikke opp til oss andre å dømme henne. Nå tar hun sin straff, i fengsel. Og man kan bare håpe at hun også får hjelp. 
Jeg skjønner heller ikke hvordan disse barna kan vise så sterk lojalitet og kjærlighet, hvis en kan kalle det det ?, mot en som har gjort slike unevnelige ting. Det er helt ulogisk i mitt hode. Men jeg tror det sier mye om hvor sterkt det virker inn på et barn, å vokse opp med overgrep innad i familien. De vet jo ikke at det er galt, hvis ingen forteller dem det ! For mange blir det nok på et vis "naturlig", selv om det oppleves som forferdelig.  Men det sier også noe om hvor sterkt et morsbånd er.  Og denne boken handler mye om nettopp dette. En sønns urokkelige kjærlighet for sin mor, til tross for en vond oppvekst.

Ja det er fredagskveld når jeg begynner på denne boken. Men jeg skjønner raskt at dette ikke er en bok å kose seg med en fredagskveld. Det er ikke en bok du leser mens du halveis ser på og hører på the voice på tv. Det er ikke en bok du leser mens du spiser godteri. Det er heller en bok du blir småkvalm av. En bok som gir deg fryktelig vonde bilder i hodet. Vonde bilder som gir vondt i mamma hjertet, og tårer i øynene. Det er en bok som gjør at du takker Gud for din egen gode oppvekst, og som gjør at du gir barna dine en ekstra stor varm klem, og ber til Gud om at de aldri må oppleve noe lignende. Og jeg kan tenke meg, at om du har opplevd lignende selv, så er det en bok som kan gi trøst, og håp om at det er mulig å komme seg videre, og få et godt liv!

Men noe av det som gir mest intrykk, er at den kommer så nær. Dette er ikke en krim bok, der en stadig kan lese om saker om overgrep. Dette er ikke Amerika, eller andre steder i det store utland, hvor vi er blitt vandt til å høre om slike saker.  Dette er en naken, strippet historie. Som forteller slik det var. Om en mans vonde oppvekst, HER i Norge, i en liten bygd. Det kunne vert i min bygd, eller din. Det kunne vert en nabo. Mennesker en kjenner. Det kunne vert en venn, eller et familiemedlem. Ja det KAN være det. For overgrep skjer overalt. Om ikke seksuelle overgrep mot barn er så vanlige i Norge, det ønsker jeg hvertfall å tro. Så vet vi at bak stengte dører i familier rundt oss, skjer stadige fysiske og psykiske overgrep. Og tydeligvis også seksuelle overgrep!! Dette gjør boken ekstra vond. Fordi den kommer så nær oss alle. Og viser så tydelig at vi alle har et felles ansvar!

Et samfunn har sviktet totalt i denne saken!  Enkeltpersoner, men også det offentlige. Systemer har ikke fungert, og enkeltmennesker har ikke gjort jobben sin. Hvordan det er mulig å forlegge en bekymringsmelding i flere år, står for meg som et mysterie, og en giganstisk svikt ! Og det er bare en av mange feil.

Denne boken viser også tydelig at vi alle har et ansvar for det som skjer rundt oss. Det offentlige sier seg selv. De har sviktet ! Men det må være flere som har sviktet i Alvdal. Uten at jeg hverken ønsker eller skal dømme noen, så tenker jeg at flere må ha vist, eller hvertfall hatt sterke misstanker. Det hjelper ikke å sladre med naboen eller venner, om det vi tenker. Vi må ta ansvar for barna rundt oss! Vi må ikke lukke øynene for det vi tror kanskje skjer hos naboen, eller andre, for vi har alle et ansvar. Det er bedre å melde fra om mistanke, enn å la være ! Dersom der ikke er noe galt, vil det høyst sannsynlig raskt bli oppklart. Men om det faktisk skjer noe galt, kan din eller min melding, bli klagen på vektskålen, som gjør at ting faktisk kommer for dagen. Og dette ansvaret ligger på OSS ALLE !

Men som foreldre, ligger vårt største ansvar. Først og fremst et ansvar for å ikke la våre problemer gå ut over våre barn. Et ansvar for å ikke utsette barna våre for overgrep, av noen slag. Men der ligger også et ansvar i å ruste barna, slik at de vet hva de må gjøre hvis de blir utsatt for slike ting. De må fortelle !! Og det er foreldres ansvar å fortelle barna at ingen har lov til å gjøre slike ting. Jeg tror ikke barn helt har evne til å forstå hva det handler om. Men det er likevel utrolig viktig å fortelle barna våre, at ingen har lov å ta på de på intime steder. Da må de fortelle det til mamma og/eller pappa.  Der finnes situasjoner hver dag, der dette kan nevnes. Det trenger ikke gjøres så vanskelig. (Dette burde absolutt være tema i barnahage og skole også !)

Men til syvende og sist, er dette en bok som gjør at jeg synes fryktelig synd på han den handler mest om, og søsknene hans. Og blir imponert av den styrken han viser !

En kan tenke mye om "Kevin", eldste sønn og forteller i boken. Og jeg kan tenke meg at mennesker som kjenner han eller kjenner til han, tenker mye OM han. Kanksje både før og etter denne saken har kommet for dagen. For mennesker som er litt annerledes, som gjerne sliter med psykiske lidelser, slik han har gjort, gjerne blir sett rart på. Jeg tror det er mest fordi det er vanskelig å forstå. Men det er nok også fordi det blir uglesett å skille seg ut, å oppføre seg annerledes. Og psykisk likdelser er ennå sterkt tabu belagt i vårt samfunn. Desverre !!

Noen kan nok også synes det er rart at han har endret forklaring, at det er mistenkelig at han kommer med sin historie nå. Men jeg vet så godt at hjernen virker på de merkeligste måter. Ting en har fortrengt, kan plutselig dukke opp igjen, litt etter litt. Mange kan nok også tenke at han selv har vert skyld i mye baksnakking og stygge blikk, på grunn av oppførsel. Men da bør en absolutt lese boken, før en tenker flere stygge tanker. Og jeg håper mange leser den, og får høre hans historie. Det fortjener han. For jeg leser om en mann som prøver å gjøre det beste ut av livet, selv etter en forferdelig barndom. En som har enormt mye kjærlighet i seg, og gode resurser. En som har slitt mye, men som nå har klart å lappe sammen mye av livet sitt, og gå videre. En mann som ikke vil la sin barndom gå i arv. En mann som vil stanse en vond sirkel, og gjøre det beste ut av fremtiden for seg og sin familie.

Og jeg håper så inderlig at de som kjenner han, og kjenner til han, gir han en sjans. Jeg vet at "bygdetrollet" kan ødelegge så mye!! Men i boken leser jeg om en mann som har behov for å "eige" sin egen historie, og det forstår jeg så godt !. Saken har blitt så mye omtalt i medier, og så mange har utalt seg, og mange har nok sine tanker om det som har skjedd. Ikke minst "bygdetrollet", kan jeg tenke meg. Det er da bare rett og rimelig, at de det handler mest om, får komme med sin historie oppi det hele. Så kanskje det kan åpne noens øyne, og gi denne familien en sjans til å gå videre.

Og kanskje... kanskje kan denne boken åpne øynene til noen og en hver. Og gjøre at vi ser på de som er litt annerledes, på en annen måte. Fordi som regel så ligger det noe bak.... Og det går an å håpe at det gjør at vi møter de på en bedre måte ! Det kan utgjøre en stor forskjell for akkurat det mennesket !


OG sist men ikke minst...!! "For at vi skal kunne skape en bedre verden for barna våre må vi tørre å lese, og forhåpentligvis lære av disse historiene. Det er på den måten vi kan forhindre at det skjer igjen" !! (Utdrag fra forlaget omtale. resten kan du lese her, hos Haugenbok.no)




# Har du opplevd overgrep? Fortell det til noen!! Et sted å begynne kan være å ringe den landsdekkende telefonen for incest. Den er døgnåpen og gratis fra fasttelefon og telenor mobil. Telefon nummer 800 57 000

 # Har du misstanke om at noen er utsatt for overgrep ? Meld fra til barnevernet. Du kan melde fra anonymt, både på telefon og ved meldingsskjema ! Du finner alt du trenger vite på Barnevernvakten.no

søndag 19. april 2015

Vår i luften, eller sommer ? :)

Helga ble ikke som planlagt...
Vi hadde tenkt å hvile en masse,
sove mest mulig !
Både mannen og jeg var rimelig gåne når helgen kom.
MEN 
Slik gikk det ikke ! :)
Sola kom, 
med sine varme stråler varmet den opp verden.
Så vi hadde ingen valg :)
Vi måtte ut !!
Så denne helga vi skulle hvile mest mulig,
har vi vert i aktivitet fra morgen til kveld.
Vel hvile får jeg gjøre senere i uka :)



Lek i Sandvedparken
 


Endene må få mat,
men måkene stikker vist av med mest ...
 





Jammen ble det en tur på tivoli også !
VI har lovet Hanne det siden påsken, 
og i dag var siste dag Lund tivoli skulle være i Stavanger.
Da hadde vi jo ingen valg :)
Og pappan får fint være med i karusellene !
 


SUKKERSPINN !! :)
Ingen tivolitur uten !!

Da ønsker me alle ei strålende fin uke !
Været ser hvertfall ut å smile til de aller fleste i landet, 
så da er det bare opp til hver i sær å gjøre dagene gode og innholdsrike :)

Ikke viste jeg at alle disse dagene som kom og gikk,

var selve LIVET !

onsdag 15. april 2015

En smule sliten...

Yepp det er det jeg er ! :) 
En smule, eller kanskje en ganske stor smule ! 
Men klage... det skal jeg ikke gjøre :) 
Jeg skal hvertfall prøve å ikke klage, bare fortelle. Eller går det for det samme, når det er snakk om sykdom...? Hvis en forteller hvordan en har det, klager en da ?? Hmm ... jeg er jammen ikke sikker.. Men jeg tenker det burde jo være lov å fortelle hvordan en har det, også når det ikke er så bra. Men terskelen er nok mye større da tror jeg. For nei en vil jo ikke klage. Og kanskje vil en ikke måtte komme med en lang avhandling om tingenes tilstand. Det er så mye lettere å si at alt er fint. Men av og til er det godt å være ærlig også ! Og noen ganger trenger man å fortelle hvordan man har det, selv om det ikke er så bra. Ja det er vel de gangene en har mest behov for å fortelle. Men det er ikke så lett å gjøre det, uten å virke klagete synes jeg.

Derfor sier jeg som regel at det går bra. For jeg liker ikke å klage. Og joda i det store og hele, så har jeg det bra... inni meg :) Men hvis jeg skal fortelle sannheten, så har kroppen vert ganske kranglete den siste tiden. Hvis "du" hadde vert en god venninne som spurte hvordan jeg har det. Så hadde jeg kanskje sagt at akkurat nå er jeg en smule sliten, en stor smule sliten. Jeg hadde kanskje sagt at det verker i kroppen. Spesielt i ryggen, armene og nakken. Og at smertene blir enda værre når jeg skal slappe av. Jeg hadde sagt at de siste kveldene jeg har lagt meg, har jeg hatt kramper i 10-15 minutt, før kroppen har funnet "roen". Jeg hadde kanskje fortalt om at jeg har våknet med neglemerker i hendene, fordi jeg knytter de så hardt i søvne. Og kanskje... men bare kanskje, hadde jeg fortalt om hvordan leiligheten ser ut nå... Den er ikke spesielt ryddig og ren ! Fordi jeg har bare ikke energi nok akkurat nå ! Og kanskje hadde jeg fortalt hvor mye jeg lengter etter å ta Rivotril før jeg skal legge meg, slik at jeg slipper smertene og krampene. Men at jeg ikke gjør det, fordi jeg fremdeles ammer. Og fordi jeg blir en grønnsak av de !!

Men så hadde jeg sagt at det går helt fint. Eller hvertfall ganske så fint, for jeg kan ikke la det styre hele livet mitt. Og for dette er jeg vandt til, og må jo bare leve med det. Og så har jeg en god mann som slår meg... hehe... Ja faktisk, hardt med knyttnevene. Og det hjelper en god del på smertene, og på krampene også. Du hadde sikkert syntes at det var vanskelig å forstå... og det kan jeg jo godt skjønne. For å bli slått skal jo ikke være godt. Men å "få bank" i ryggen er veldig godt når musklene der er så spente. Da blir de på en måte avspente, og krampene går fortere over. Så de siste kveldene har jeg fått "bank", og så en god hånd å holde i etterpå :)

Nå skal jeg snart legge meg. 
Jeg kjenner jeg gruer meg litt. 
Men jeg er veldig trett og lengter etter å sove.

Og ellers har jeg det supert ! 
Det er vår i luften,
og jeg koser meg en hel haug med to herlige små :)

Hvordan har DU det ?? :)
"Tørr" du fortelle hvordan du faktisk har det ?? :)

fredag 3. april 2015

God Påske !

Bare innom en aldri så liten tur for å si hei og god påske ! 
Har mer enn nok med å ta meg av hjem og barn for tiden, 
så der er lite ekstra tid og energi til blogg. 
Det har vert litt våkenetter i det siste, 
og en forkjølelse som henger i... 
Så kroppen er ikke helt i humør kan en si hehe... 
Så her er ingen reising, og lite utetid, selv om solen stråler !! 
Kjenner det irriterer, og dette er det verste med kronisk sykdom.
Smerter, kramper og lite energi,
det kan jeg fint takle.
Men når jeg føler at jeg ikke får gitt barna de opplevelsene
jeg ønsker å gi dem,
det er det verste med kronisk sykdom !
Jeg kan bare håpe at de ikke vil føle de går glipp av noe 
når de blir eldre. 
Akkurat nå tror jeg de har det supert nok,
av den enkle grunn at de ikke vet bedre hehe.... :)
Men vi har da kost oss en hel masse!
Man må jo gjøre det beste ut av det! 
For her er mamman og pappan med på
  påskeverksted fra morgen til kveld, 
bare avbrutt av bittelitt annen lek og mat ;)











Yepp vi har kost oss en hel haug ! 
Men i morgen vil jeg veldig gjerne komme meg UT ! 
Her skal jo bli tilnærmet vindstille, det har det IKKE vert de siste dagene!! 

Nå skulle jeg gjerne holdt en "preken" om at alt dette ikke betyr noe egentlig,
for det viktigste er hva som hendte for 2000 år siden....
Grunnen til av vi feirer påske.
For det mener jeg jo egentlig....
Men jeg skal ikke gjøre det ;)
Men jeg synes alle bør lese "Påskens egentlige mening", som Kristine Banggren skrev i Aftenposten,
Veldig godt skrevet enten en tror på påske budskapet eller ikke ! ;)

Hva har DU gjort i påsken ? ;)

Ha en fortsatt nydelig fin og velsignet påske ! 

 


fredag 20. mars 2015

Rock the socks !! :)

I morgen er det verdensdagen for Down syndrom. En dag jeg synes er viktig å markere. Ikke bare fordi det er viktig å få frem at mennesker med Down syndrom er like mye verdt som alle andre. At de burde ha samme rettigheter som alle andre. Og kan leve like verdifulle liv som alle andre. Noe som er utrolig viktig !! 

Men denne dagen er også viktig for å si at det er greit å være ANNERLEDES. Ingen av oss er LIKE, vi er faktisk alle ULIKE, noen er bare litt mer ulike enn andre, og det er heilt greit. Nei det er faktisk helt topp !! Verden hadde vert et så mye fattigere sted uten disse menneskene, uten mennesker som var litt mer ulike enn andre. Jeg har skrevet et inlegg tidligere om Downs syndrom, og det å være annerledes. Og tenkte jeg bare skulle poste det igjen i dag ;) 

Men etter å ha lest litt på netttet, ble jeg nødt til å skrive litt til..... For det er så trist  å lese om at mellom 80-90 % av disse barna aldri får bli født !! Og når vi nå kan lese om at en snart kan teste om barnet har downs i uke 10, ja da blir vel enda færre av disse barna født. Og leser en hva folk kommenterer til dette, så ser en hvor viktig en slik dag som i morgen faktisk er. Det vrir seg i meg å lese mange av disse kommentarene, som blant annet :

"Kaller du et foster på 10 uker for et menneske?"

Selvfølgelig er det et menneske !! Og hva slags samfunn vil vi få om det skal bli normalt å velge ut hvem som skal få lov til å bli født ? 

"Når du føder barn med downs syndrom eller andre alvorlige lidelser, så vil disse i realiteten aldri være endel av samfunnet slik som du og jeg, hva med deres rett til et godt liv der alle muligheter er åpne?"




Dette var en spesifikk kommentar, men veldig mange komentarer går på akkurat dette. Og da mener jeg en har missforstått radikalt ! Om en tar bort disse barna før de er født, det er DA de mister muligheten til å være en del av samfunnet. Disse barna, menneskene er en viktig del av samfunnet, en viktig del av noens liv. Hvis en skal snakke om deres rett, så må vel det først og fremst være deres rett til LIV, og et verdifult liv. For det kan de så absolutt få !

Flere kommenterer også med at ingen ville vel ønske å ha downs selv. Men spør du en som har downs om han ønsker å LEVE, om han velger LIVET. Så vil jeg tro og påstå at de er minst like glad i livet som oss andre, ja gjerne enda mer ! Og å ta bort disse fostrene er ikke å fjerne en sykdom, det er å fjerne MENNESKENE. 

Derfor markerer vi også Downs dagen, med Rock the socks, for å vise at det er supert å være annerledes !! ;)

 


Jeg er så heldig å kjenne noen foreldre til noen av disse vakre barna. Og jeg har så enormt stor respekt for dem. Ikke fordi det er synd på de, eller fordi de har det så mye vanskeligere enn andre. Men fordi de virker å være så utrolig gode foreldre, som står på som gale for sine barn, ja for alle sine barn ! Så ikke vet jeg om det bare er fantastisk gode foreldre som får det privilegiet å få bli mor eller far til et av disse vakre barna/menneskene, eller om du blir en god forelder av å få lov til å være mor eller far til en av disse vakre barna/menneskene.

Uansett, all honnør til foreldrene, til familie, venner , og barna/menneskene som har downs syndrom selv, som desverre ennå må ta imot og tåle mye vondt fra andre ! Men det er utrolig godt å også kunne lese om de som virkelig har forstått hva som er viktig ;)


Tar til slutt med diktet jeg skrev til mitt tidligere inlegg om samme sak, for dette er hva jeg mener om de som er "annerledes" ! ;)

DU er en Gudegave... 

Jeg såg deg på stien i dag 
 
et lite stykke forann meg.

Du ruslet.

Så jeg ruslet også.

Ville ikke gå forbi.

Ville ikke gå glipp av....



Hvordan

du dirrigerte fuglene

til å synge i den skjønneste symfoni.

Du sang for blomstene

så de skinte omkapp med solen.

Du hvisket til trærne

så jeg fikk høre den trillende latteren

fra løv som raslet i høst brisen.



Jeg gikk ikke forbi

ville ikke gå glipp av

for du...

Din annerledeshet

er ingen handikap.

Det er en Gudegave!



En gudegave

som åpner verden

for oss "normale" mennesker

av og til.

Du fikk meg til å rusle

og jeg fikk et glimt av

hvordan verden virkelig er !



SÅ... 

er DU med eller ?

Rock the socks !! :)


#rockthesocks